Det er mye forskning på lavkarbokosthold, inklusiv den strengeste varianten, ketogen kost. Dette er ikke en ny metode. John Hopkins har brukt metoden mot epilepsi i over 100 år. 

Det er flere sykehus i verden som driver Funksjonell medisin, og ketogen kost er en av de retningene de forsker mye på for tiden. 

Det er også flere grasrotbevegelser som nå samler leger og forskere for å få fram seriøs forskning, for å få endret de offisielle kostrådene. The nutrition coalition, Public health collaboration og Kostreform for bedre helse i Norge. 

Det siste året har det skjedd store forandringer, der bl.a. den amerikanske diabetes foreningen har endret sine retningslinjer og tatt in lavkarbo og ketogen kost som en effektiv metode for å få kontroll over diabetes og overvekt. 

Også det amerikanske forsvaret har endret retningslnjene og anbefaler lavkarbokost mot overvekt og diabetes 2. 

Den svenske legen Andreas Eenfeldt har startet en verdensomspenndne organsisasjon dietdoctor.com, som arrangere...

På spørsmål om hva folk ønsker for pensjonstilværelsen, svare de aller fleste god helse! Dessverre viser statistikken at en stor del ikke får oppfyt dette ønsket. Det kommer selvsagt an på hvordan en definerer god og dårlig helse.

Vi vet at de fleste av dagens sykdommer utvikles over mange år, selv om sluttresultatet gjerne debuterer akutt. 

Hva om vi flytter fokus til "forstadiet " til sykdom?

Eller rotårsaken om du vil, slik at vi holder oss frisk lengst mulig? 

Det er selvsagt viktig at vi er helt i tet i forhold til behandling når sykdom rammer.

Takk og lov for at vi har et av verdens beste helsevesen. Men hva om vi kan holde oss friske langt inn i alderdommen i stedet,  slik de fleste drømmer om?

Statisitikkene sier at stadig færre vil kunne realisere drømmene for pensjonstilværelsen Hva om vi faktisk kan unngå å havne i helsekøene og kan forhindre dagens "moderne" sykdommer?   

Vi vet at 70 % lider av overvekt og fedme, ca 25 % har i dag fettle...

Høsten er tiden for gode gryteretter. Her i huset er lammegryte en favoritt. 

Denne gang tok jeg det jeg hadde i kjøleskapet som var: 

2 løk,

1/2 kålrot

6 gulrøtter 

pluss en hel del lammejøtt

Salt, pepper, timian og oregano 

4 ts tomatpuré

bittelitt jevning

Satser på middag til flere dager

Fremgangsmåte: 

Brun kjøttstykkene i nøytral cocosa, sammen med godt med pepper og hell over vann så det dekker kjøttet. La kjøttet trekke 1 time før du har i grønnsakene. 

Ha litt cocosa i stekepanna, skjær opp grønnsakene og surr dem noen minutter i stekepanna før du har dem i gryta.

Det er ikke nødvendig å steke grønnsakene, men jeg synes det gir en litt annen smak. Gjør det som passer deg. Det blir kjempegodt uansett.

Etter en time har du i grønnsakene, timian og oregano.Dersom du bruker friske urter, kan du vente med disse til slutten av koketiden.  

La gryta småputre til alt er mørt. 

Gryta kan gjerne koke en time til og vel så det. Den blir bare bedre og bedre. 

Rør inn...

I Norge har vi næringsbaserte kostråd. Det betyr at vi anbefales de matvarene som inneholder de de næringsstoffene kroppen trenger. Hva de ulike produktene inneholder i tillegg er det lite fokus på. 

Ved å flytte fokus over på de ingrediensene som bare er der, uten at vi tenker over dem, åpner det seg uante muligheter. Muligheter som gir håp! Håp om få kontrollen over egen vekt. Håp om å kunne bremse, eventuelt reversere ulike sykdommer. Håp om å kunne opprettholde god helse langt inn i alderdommen osv..

Det er ikke så mye som skal til. Det handler egentlig bare om å flytte fokus. 

Tenker du over hva de 4 grove brødskivene, pluss 4 Ryvita knekkebrød, juicen, risen, bananen og yoghurten du får i deg i løpet av dagen egentlig inneholder? Det ensidige fokuset på næringsstoffer og kalorier har trolig bidratt til at vi ikke regner med de resterende ingrediensene, men de øvrige ingrediensene er jo der.

De 4 grove brødskivene inneholder bl.a. et :stivelsesinnhold tilsvarende 16 ts...

Er du frustrert over at vekta går sakt men sikkert oppover, selv om du har kuttet all usunn mat og gått over til de groveste brødene, brun ris og fullkornpasta? 

Historien om "statuen på torget" er ganske betegnende for dagens helsesituasjon, der overvekt ligger i bunn av en rekke av dagens helseplager.

Statuen

Statuen som står på byens torg, blir stadig dekket av fugleskitt. 

Kommunen må spyle hver eneste dag for at den ikke skal dekkes helt.  

Mange arbeidstimer går med.

Helt til et lyst hode, stilte spørsmål om hvorfor akkurat denne statuen dekkes med fugleskitt?  

Det viste seg at masse insekter likte seg veldig godt på akkurat denne statuen. Og insektene tiltrakk seg fuglene, derav fugleskitten.

De begynte derfor med insektsmidler. Stadig nye typer og større doser ble nødvendig. Uten hell!

Helt til en stilte spørsmålet om hvorfor det var så mange insekter på akkurat denne statuen?

Det viste seg at når mørket seg på, kom...

Tacosuppe er en glimrende rett som passer til både hverdag og fest. Den kan varieres i det uendelige. 

Tacosuppe     6 personer

2 store løk                                                                 

3-4 hvitløksbåter eller 1 kinesisk hvitløk

¼ chili             

2 bokser hermetiske tomater

½  glass tomatpurè                            

ca 4 ts Helios buljong  elller et par små bokser med kyllingfond røres ut i 1 liter vann      4-5 kyllingfilèer (1 pakke à 650 g...

Vi kan lese: 

• At oppdrettsfisk er det mest giftige matvaren vi har

• At en stor del av oppdrettsfisken er deformert på en eller annen måte

• At også vill fisk som bl.a. makrell inneholder store mengder miljøgifter

• At fisken vår er ok, fordi  at innholdet av noen spesifikke giftstoffer ikke overskrider dagens fastsatte grense. Så leser vi i neste øyeblikk at det har kommet  nye advarsler fra EU som sier at grenseverdiene for miljøgifter er altfor høye og må reduseres til 1/7 av dagens verdier.

• At 70 % av fóret til oppdrettslaks er basert på vegetabilske kilder som soya, solsikke, raps, palmeolje og hvete, som egentlig ikke er fiskens naturlige føde.

• At bruken av soya – og palmeolje i bl.a. fiskefór, bidrar til at soya- og palmeoljeplantasjene vokser så raskt at de nå er den største trusselen mot regnskogene. 

• At Det Norske Oljefondet, Nordea, DNB, KLP og Storebrand er medeiere i noen av selskapene som bidrar til at reg...

Se for deg at du sitter på gjerdet og betrakter landsbyen din. Byen du er så glad i. Byen som rommer hele din familie og alle dine venner.  

Det er automatisk matleveranse til den lille landsbyen. Problemet er bare at den maten som du og dine kjære får levert er tilsatt en rekke giftstoffer som gjør at alle blir syke. 

Innbyggerne blir fortalt at de må spise denne maten for å overleve. De stoler på beskjedene de får. De må jo ha mat. Innbyggerne blir ikke akutt syke, men sakte men sikkert blir de forgiftet og utvikler stadig flere plager og sykdommer. 

Du ser samtidig at barna i den vesle byen, får fargerike "småbokser" fra små automater.  Disse  "småboksene" består av giftige stoffer som ødelegger barnas helse. Heller ikke her kommer effekten akutt, men sakte men sikkert forgiftes barna. De blir deprimerte, sover dårlig, blir aggressive og får problemer med å konsentrere seg på skolen. De får også store problemer med fordøyelsen, hude...

Da saken om Theres Johaug sto på som verst, kom det mange kommentarer om at det var hennes egen feil Hun burde jo lese på emballasjen selv. Det sto jo tydelig varseltrekant på. 

Men hva gjør vi selv? 

De fleste går ut fra at våre helsemyndigheter vet best angående kosthold. Vi går ut fra at de har sjekket fakta, sånn at vi slipper å gjøre det. 

Men hvis vi sjekker næringsinnholdet på en del av våre matvarer er det lett å se at spriket er stort i forhold til det vi får vite og det som står på emballasjen. 

Bør vi ikke kunne stole på at det som står på pakken er riktig? 

De fleste vil nok mene det, men når det som står er stikk imot informasjonen vi får, hva skal vi da tro? 

Skal vi stole på emballasjen, eller på våre helsemyndigheter? 

Det som er merkelig er at de fleste stoler blindt på våre helsemyndigheter og velger bort faktaene som står på emballasjen. Selv om vi trolig har de strengeste reglene i verden. Selv om informasjonen på emballasjen stemmer på en prikk med Matvaretabell...

8 eggeplommer

4 ss Tagatesse

8 stivpiska eggehviter

2 toppa ss kakao

2 ts vaniljesukker eller frøene fra 1 stor vaniljestang

2 ts bakepulver

120 gr mandelmel

Litt revet mørk sjokolade, evt noen biter sjokolade puttes ned i kaka før steking. 

Eggeplommer og  Tagatesse piskes til eggedosis 

Ha i kakao og pisk ut alle klumpene

Rør inn mandelmel, bakepulver og vaniljesukker

Vend forsiktig inn de stivpiskede eggehvitene til slutt 

Hell røren i en rund kakeform eller i en paiform 

Riv litt mørk sjokolade over, ( min 70 % kakao), før du steker kaken. 

Stekes  på 175 grader i ca 20 min, varmluft 

Serveres som den er, evt med  litt pisket krem (den varianten du tåler),  hjemmelaget is eller rørte bær. Du kan søte kremen/ isen med Sukrin gold eller Tagatesse og litt vanilje.

Velbekomme!