Hvorfor ikke tenke logisk?

I 1917 publiserte Rebecca Oppenheimer kokeboken Diabetic Cookery.

Den var skrevet for personer med diabetes type 2– og bygger på et enkelt prinsipp:

Å regulere blodsukkeret ved hjelp av smarte kostjusteringer.

Dette var lenge før insulin ble tilgjengelig som behandling.

Når kroppen ikke lenger klarte å regulere blodsukkeret effektivt, fantes det få alternativer.

Mange ble anbefalt å spise mindre. En løsning som ofte var både belastende og vanskelig å gjennomføre over tid.

Oppenheimer stilte et logisk spørsmål:

Hvorfor ikke prioritere et kosthold som i utgangspunktet gir betydelig mindre blodsukkerbelastning?

Dette er kjernen i et lavkarbokosthold. Ikke som en trend, men som en fysiologisk tilpasning.

Når blodsukkerbelastningen reduseres, reduseres også behovet for insulin. Kroppen får bedre tilgang til egne energireserver og reguleringsmekanismene får bedre arbeidsvilkår.

En justering som bidrar til bedre blodsukkerkontroll, redusert behov for medisiner og lavere risiko for komplikasjoner. Samtidig forbedres andre sentrale helsemarkører, som vekt, blodtrykk, enenrginivå og blodfettverdier.

Kontrasten til dagens tilnærming er tydelig.

Et kosthold som gir høy blodsukkerbelastning opprettholdes, samtidig som blodsukkerreguleringen håndteres med stadig flere medisiner. En tilnærming som ikke bare bidrar til at sykdommen blir kronisk og verre med årene. Den øker risikoen for en rekke andre kroniske sykdommer, som hjerte/karsykdom, kreft, demens og mange flere.

Innsatsen rettes i dag mot konsekvensene av sykdommen, ikke årsaken, som ikke er manglende insulin, men at insulinet ikke lenger klarer å regulere blodsukkeret tilfredsstillende.

Ved å rette større fokus mot årsaken, kan utfallet endres.

Blodsukkeret reguleres, sykdommen bremses og kan i mange tilfeller reverseres. Med et kosthold som gir betydelig mindre blodsukkerbelastning på det jevne, trenger ofte ikke sykdommen utvikles i første omgang.

Dette handler ikke om ekstreme tiltak. Det handler om å forstå kroppens biologi – og å bruke denne forståelsen til å støtte kroppens reguleringsmekanismer, fremfor å motarbeide dem.

Spørsmålet Rebecca Oppenheimer stilte for over hundre år siden, er fortsatt like relevant:

Hvorfor ikke tenke logisk?