Hvilket brød er sunnest?

På radioen 2.1.2026 ga Tine Sundfør råd om hvordan vi bør velge de sunneste brødene.

Hun la vekt på at brødet må smake godt, ha mange «kakestykker» på brødskalaen og ha nøkkelhullsmerke.

Det hun derimot ikke nevnte noe om, var brødets hovedingrediens som er karbohydrater, eller stivelse.

I kornbaserte brød er hovedingrediensen karbohydrater. Siden fiber og tilsatt sukker er merket for seg er karbohydratene ren stivelse, dvs glukosemolekyler i kjeder som brytes ned til glukose i kroppen. Det betyr at hovedingrediensen i kornbaserte brød og knekkebrød er glukose, eller sukker. Oppimot halvparten av brødet og helt opp til 80 % av knekkebrød er glukose. En sukkermengde som ikke medregnes i det store sukkerregnskapet. Så lenge det ender som glukose i kroppen, kan vi ikke bare velge det bort.

Vi legger mer vekt på innholdet av fiber, som vanligvis er i underkant av 10 %, og innholdet av vitaminer og mineraler, som er i størrelsesorden av milligram. Hovedingrediensen, altså glukosen, regnes derimot ikke med. Selv om vi ikke legger vekt på denne sukkermengden, påvirkes likevel kroppens hormoner og biologiske funksjoner i stor grad av denne glukosemengden.

Karbohydrater, blodsukker og insulin

Mengden glukose har bl.a. stor betydning for blodsukkeret – og dermed også for insulinet. Hormonet som sørger for at glukose kommer seg fra blodet og inn i cellene. Dermed regulerer insulinet blodsukkeret, men det sørger samtidig for at overskuddet av glukose omdannes til fett og sendes på lager til senere bruk. Et lager som sjelden blir nødvendig å bruke i vår del av verden, siden vi stadig fyller på mer og faktisk anbefales å fylle på stadig mer.

Jo mer sukker desto mer insulin må kroppen skille ut og desto mer påvirkes kroppens funskjoner. Høyt insulin henger bl.a. sammen med økt sult og søthunger, økt fettlagring og økt aktivering av en rekke av vår tids kroniske sykdommer, i tillegg til at det påvirker energinivået, humøret, konsentrasjonen og den kognitive funskjonen. Likevel er dette samspillet mellom kostholdet og kroppens biologi nærmest fraværende i dagens kostholdsråd – også i Sundførs brødanbefalinger. Vi anbefales faktisk en mengde karbohydrater mellom 250- 300 gr pr dag, som er betydelig mer enn de fleste klarer å bruke.

Brød omgjort i teskjeer sukker

For å synliggjøre sukkerbelastningen har den britiske legen David Unwin utviklet teskjemodellen, der stivelsen i de vanligste matvarene er omregnet i teskjeer sukker.

• Et brød med 40 g karbohydrater per 100 g består i praksis av 40 % stivelse.

  I følge teskjemodellen tilsvarer en brødskive med 40 gr karbohydrater ca 4 teskjeer sukker – uavhengig av grovhet, fiberinnhold, "kakestykker" eller nøkkelhullsmerke.

• Et brød med 10 g karbohydrater per 100 g tilsvarer 1 teskje sukker per brødskive.

Spiser du 6 skiver daglig (frokost, lunsj og kveldsmat), gir det:

• 24 teskjeer sukker per dag med det første brødet og 4 teskjeer sukker per dag med det andre

På én uke blir det 168 vs. 28 teskjeer sukker. I løpet av 1år På ett år utgjør det:

• 35 kilo sukker versus 6 kilo sukker

Forskjellen mellom de to brødtypene utgjør ca 30 kilo sukker pr år. Begge brødtypene har likevel full score på brødskalaen, har nøkkelhullsmerke og anbefales dermed av Sundfør.

Den totale sukkeranbefalingen er skyhøy:

Den nasjonale anbefalingen av karbohydrater ligger på 250- 300 gr pr dag. Omgjort i teskjeer sukker tilsvarer det mellom 50- 75 teskjeer sukker hver eneste dag. 6 brødskiver pr dag utgjør 24 av disse teskjeene, mens resten er pasta, ris, poteter, juice, yoghurt, frukt ol. Snop og snacks anbefales å kun utgjøre 10 % av enenrgimengden. En liten sjokolade à 60 gram har allerede overskredet grensen.

Det sirkulerer kun 1–2 teskjeer sukker i blodet til enhver tid. Da sier det seg selv at 24 teskjeer sukker per dag, kun på bakgrunn av brødskivene, blir i meste laget og vil kreve langt mer insulin enn de 4 teskjeene fra den andre brødtypen, med betydelig mindre karbohydrater. .

Når vi legger til øvrige karbohydrater, les glukosen, og samtidig tar med insulinets betydning for vekta og helsa, er det kanskje ikke så overraskende at overvekt og diabetes type 2 har blitt våre nye folkesykdommer. Det er kanskje heller ikke særlig overraskende at lidelsene blir kroniske og verre med årene..

En vesentlig mangel i sunnhetsvurderingen

Når forskjellen i sukkerbelastning er så stor, burde den være en sentral del av brødets sunnhetsvurdering. Å overse mengden karbohydrater i brødene og i andre vanlige matvarer, er etter min mening en stor svakhet i dagens kostanbefalinger.

Kanskje er det ikke viljestyrken som er problemet?

Når vi i praksis anbefales et kosthold som gir kronisk høyt insulin, er det ikke rart at mange sliter med både vekta og helsa.

Med å ta større hensyn til samspillet mellom kostholdet og kroppens hormonelle påvirkning, handler det ikke bare om å dekke inn kroppens behov for næringsstoffer. Det er minst like viktig å begrense matvarer som forstyrrer eller blokkerer kroppens biologiske funksjoner. En faktor som er helt glemt i dagens kostholdsrådgivning. Inklusiv i Sundførs brødanbefaling.

Kanskje det ikke er mangel på viljestyrke og motivasjon som er problemet i dagens helsedebatt – men mangler i dagens anbefalinger, inklusiv Sundførs brødanbefaling, som faktisk anbefaler oss brød som blir til 4 teskjeer sukker pr brødskive?

Vil du se din egen sukkerbelastning?

Hvis du er nysgjerrig på hva dine egne matvarer brytes ned til i din kropp, kan du se Dr. David Unwins teskjemodell, Sugarinfographics Den finnes også i en norsk oversettelse.

I 2016 mottok Dr. Unwin den gjeve prisen “The innovator of the Year” for sitt arbeid mot overvekt og diabetes type 2 i England. Ved å synliggjøre «sukkerfellene», ble det langt lettere for pasientene å ta smarte valg. I tillegg til at pasientene fikk bedre kontroll over vekta og helsa, ble det mye hyggeligere å være lege ved Dr. Unwins klinikk, i tillegg til at klinikken sparte store summer i medisinutgifter.

Neste gang du skal kjøpe brød eller knekkebrød, kan det derfor være smart å sjekke innholdet av karbohydrater, i tillegg til antall "kakestykker" og nøkkelhullsmerkingen.

Jo mindre karbohydrater - jo bedre. Finner du noen helt ned mot 10 gr karbohydrater pr 100 gr, er det veldig bra.

Lykke til!

Du kan sjekke Dr. Unwins teskjemodell nedenfor.

Du finner den norske oversettelsen her.

Kanskje en modell som også kan kan være av interesse for det norske folk, landets mange leger og kanskje også for Tine Sundfør.