Mye tyder på det - til en viss grad i alle fall.
Behandlingen av Alzheimer, den vanligste formen for demens, er i hovedsak rettet mot medisiner.
Hva med å rette større fokus mot å sikre at hjernen får drivstoff, slik Dr. Mary Newport erfarte på mannen Steve. Se videoen →
Forbedringene Mary og Steve erfarte med enkle tiltak, var enorme.
Tiltak som også har vist seg å være effektive ved bl.a. epilepsi, Parkinson, ALS og MS.
Forekomst
I 2020 var forekomsten av demens i Norge ca 100 000 og det forventes en dobling innen 2050 og det anslås at da vil over halvparten av alle over 90 år ha en eller annen form for demens. Globalt er ca 50 millioner rammet av denne sykdommen, som er preget av økende grad av kognitiv svikt.
Årsak og behandling
Alzheimer skyldes trolig flere faktorer, som bl.a. arv, miljø, kosthold og livsstil. Livsstilsfaktorer som overvekt, høyt blodtrykk og diabetes type 2 øker risikoen betydelig. Behandlingen er i hovedsak rettet mot medisiner som skal redusere plakkdannelsen i hjernen, som er den antatte hovedårsaken til Alzheimer.
Sammenhengen mellom kosthold, hormoner og energimangel i hjernen, har derimot kommet helt i skyggen. En sammenheng som er enkel å påvirke og som ser ut til å kunne være et viktig ledd i både forebygging og behandling av sykdommen.
Vanligvis starter utviklingen av Alzheimer 15-20 år før symptomene viser seg. Nettopp derfor bør de kostholdsmessige justeringene starte tidlig. Helst lenge før symptomene er merkbare.
Ved å flytte fokuset mot energitilførselen til hjernen, har vi trolig en nøkkelfaktor for å redusere forekomsten av denne frykta sykdommen.
Insulin og hjernen
Hjernen bruker vanligvis glukose som drivstoff. For å få glukose inn i cellene er vi avhengige av insulin. Hormonet som sørger for å få glukosen fra blodet og inn i cellene. Jo mer karbohydrater (sukker og stivelse) du spiser, desto mer insulin er nødvendig.
Over tid vil et høyt insulinnivå ofte føre til insulinresistens – en tilstand der insulinet ikke lenger fungerer optimalt. Konsekvensen er at hjernecellene ikke får nok glukose, som gir celledød og en gradvis svekkelse av den kognitive funksjonen.
Insulinresistens ses også ved diabetes type 2. Koblingen mellom Alzheimer og diabetes type 2 er så sterk at Alzheimer nå gjerne omtales som diabetes type 3.
De nasjonale kostrådenes betydning v/ Alzheimer
De nasjonale kostrådene anbefaler et daglig inntak av 250–300 gram karbohydrater. En mengde som tilsvarer 50–75 teskjeer sukker, i følge Dr. David Unwins teskjemodell. En modell som gjør det lettere å se hvor mye sukker et tradisjonelt norsk kosthold egentlig brytes ned til i kroppen.
Stivelse = sukker
Stivelse (karbohydrater) er kun sukkermolekyler som brytes ned til glukose. Mye stivelsesrik mat som brødmat, knekkebrød, frokostblanding, ris, pasta og potet, vil dermed bli til mye sukker. Stivelse er dermed en sukkerkilde som kommer på toppen av de matvarene vi vanligvis tenker på som sukker, som snop, brus, snacks ol.
Når det kun er 1 teskje (4-6 gr) sukker i blodet, vi de nasjonale kostanbefalingene (50- 75 ts), bli i meste laget, selv for de mest aktive og innebærer et rimelig høyt insulin på det jevne.
Høyt insulin over tid, vil ofte resultere i insulinresistens, som øker risikoen for overvekt, fedme, diabetes type 2 og høyt blodtrykk. Utfordringer som er alvorlige nok i seg selv, men som også øker risikoen for hjerneslag, hjerteinfarkt, kreft og Alzheimer.
Sammenhengen mellom kosthold, insulin og utviklingen av en rekke av dagens helseutfordringer, inklusiv Alzheimer, er så tydelig at den ikke lenger kan neglisjeres.
Ketoner som alternativt drivstoff
Glukose er hjernens vanligste energikilde, men hjernen kan også bruke ketoner – nedbrytningsstoffer fra fett – som energi.
Et ketogent kosthold, den strengeste varianten av "lavkarbo", har vært brukt som behandling av epilepsi i over 100 år og har nå vist seg å også være effektivt ved andre nevrologiske lidelser som Parkinson og Alzheimer.
Dette fikk Dr. Mary Newport erfare, da hun først testet MCT- olje (kokosolje) på mannen Steve, da han begynte å utvikle symptomer på Alzheimer som 51- åring. Denne oljen brytes raskt ned til ketoner, som forsyner hjernen med energi.
Etter bare noen få uker med et par daglige spiseskjeer MCT- olje, viste Steve store forbedringer på «klokketesten". En velkjent test som benyttes i utredningen av Alzheimer.

Dr. Newport startet også med et ketogent kosthold, (den strengeste varianten av lavkarbo), som resulterte i en ytterligere økning av Steves ketonnivå og dermed også økt energitilførsel til hjernen.
Sjekk videoen om Steve her
Oppsiktsvekkende resultater
Ved å kombinere MCT-olje med et ketogent kosthold, oppnådde Steve:
Bedre hukommelse og bedre kommunikasjon
Bedre humør
Bedre evne til å lese aviser
Økt glede av å kjenne igjen sine kjære
Et betydelig mer meningsfylt liv både hjemme og som frivillig på et eldresenter
Selv om sykdommen fortsatt var svingende, fikk Steve og familien fem år med betydelig bedre livskvalitet enn de hadde våget å håpe på.
En logisk kobling
Når dagens kostholdsråd medfører et høyt insulin, med økt risiko for Alzheimer, vil en reduksjon av karbohydratene i kombinasjon med mer ren mat og sunt fett, redusere insulinet og dermed også redusere risikoen for Alzheimer.
Når så enkle kostjusteringer kan øke ketonnivået og dermed øke energitilførselen til hjernen, har vi alt å vinne på å justere kostholdet og ikke minst, regulere de nasjonale kostrådene.
Et mer stabilt blodsukker og økt fettforbrenning, reduserer samtidig forekomsten av overvekt, diabetes type 2 og hjerte-/karsykdommer som igjen forebygger Alzheimer.
Selv om medisiner er viktige, vil det være en stor fordel at stadig flere holder seg slanke og friske og unngår å utvikle Alzheimer. Forebygging er tross alt beste medisin.
Kanskje tiden er inne for å utforske nye muligheter i kampen mot Alzheimer – med fokus på sammenhengen mellom kosthold, insulin og energitilførselen til hjernen?

Vil du vite mer?
Hvis du har lyst å vite mer om hvordan du kan forebygge, bremse og kanskje også reversere Alzheimer, ved hjelp av kostholdet, er du velkommen til å ta kontakt:
Mail: ernæring@me.com
📞 997 096 38
Her kan du sjekke nærmere:
Dr. Mary Newport
Dr. Newport jobber i dag med å spre kunnskapen om hvordan ketoner kan bidra i arbeidet med å redusere forekomsten av Alzheimer. Hun har bl.a. skrevet flere bøker og laget en rekke videoer.
Bøker:
Videoer:
Professor Ben Bikman`s reel: Is Alzheimers a metabolic problem
Referanser:
1. 2024: The journal og nutrition: Liyang Rong a b, Yating Peng c, Qi Shen a, Keying Chen a, Bangjiang
Fang d, Weirong Li Effects of ketogenic diet on cognitive function of patients with Alzheimer's
2024, Mary Newport Bret Sher, Metabolic mind: Hundreds reports dementia improvements with ketones
2022, The journal of nutrition. National center for advancing translation sciences. Hersant, Grossberg:
A ketogenic diet May Offer a New Approach to Treating Alzheimer’s Disease
2022, Angela G. Juby, Toni E. Blackburn, Diana R. Mager
2021, Matthew C. L. Phillips, Laura M. Deprez et al: BMC, Alzheimers research and therapy: Randomized crossover trial of a modified ketogenic diet in Alzheimer’s disease
2021, Nutrition, Psychology and Brain Health
Angela Poff, Dominic DÀgostino et al:
Ketone Supplementation: Meeting the Needs of the Brain in an Energy Crisis
2018, Nutrition, Department of Psychology, University of Canterbury, Christchurch, New Zealand
Gina M. Broom MSc a, Ian C. Shaw PhD, FRCPath b, Julia J. Rucklidge PhD a
The ketogenic diet as a potential treatment and prevention strategy for Alzheimer's disease
Dr David Unwins sugarinfographics: https://phcuk.org/sugar/
Dr. Bret Sher & Dr. Stephen Cunnane: Ketosis and Alzheimer's: A Metabolic Neuroscience Journey:
https://www.youtube.com/watch?v=I0N0W4y-KLM
Comments