"First do no harm"


er et av løftene en nyutdannet lege må avgi i sin lege-ed.


Å sørge for at kroppen får så optimale forhold som mulig, slik at livet kan leves med en kropp som fungerer optimalt, burde, etter min mening, være en av de viktigste oppgavene i forhold til denne eden.


Dette er noe Berit Nordstrand virkelig tar på alvor. Hun gjør alt hun kan for å spre kostråd, som hjelper folk til bedre helse og økt livskvalitet,

med enkle metoder. Gunstig kost.

Hun har dykket ned sammenhengen mellom matens

innvirkning på kroppens fysiologi.

En sentral retning innen funksjonell medisin.


Dette er tydeligvis for hard kost for Legeetisk råd.

Vi skal heller følge strømmen og holde oss til de offisielle rådene og spise "litt av alt" og deretter ta medisiner for å dempe symptomene som dukker opp, etterhvert som kroppen begynner å hangle. For det er slik vi har gjort de siste 50 år.


Og ja, medisiner er selvsagt viktig, men jeg kan selv skrive under på at den gleden pasienter viser når de kan redusere doser og kanskje til og med slutte med medisiner etter at de har justert kostholdet, er ubeskrivelig. Selvsagt gjøres slike endringer i samarbeid med behandlende lege.


Det er ofte bare noen enkle justeringer som skal til for å kunne oppnå nettopp dette.

Mulighetene som ligger i å endre kosten er enorme, men med den holdningen legeetisk råd nå viser for en dag, blir de til hinder for å gi pasientene de beste mulighetene, ikke til hjelp.

At de selv ikke har kunnskapen er helt greit, men å kneble dem som tilegner seg denne kunnskapen blir svært uheldig, slik jeg ser det.


Innen ernæring skal vi holde fast med en "sannhet" som ble etablert på 70-tallet, basert på Ancel Keys snarveier. Ja, hvor usannsynlig det enn høres ut, er det er bare å gå tilbake i historien å se hva som egentlig har skjedd, så finner du fort ut hvor lite som er dokumentert av dagens kostråd og hvor mange snarveier som er tatt.

Men nei. Denne delen av historien skal bare glemmes. For nå har vi bygget opp et system rundt denne sannheten, så den må ikke rokke ved.


Er det virkelig dit vi vil?

Er det ikke bedre å dele de beste metodene? Og når det stadig avdekkes bedre metoder enn dem vi bruker i dag, er vel det utelukkende positivt?


Stadig flere nysgjerrige, nytenkende leger, ernæringsterapeuter og andre behandlere tilegner seg denne kunnskapen. En kunnskap som særlig kan være til nytte for de typiske "gjengangerne", som systemet ikke lenger kommer videre med. Vi snakker om den pasientgruppa som har gått gjennom hele systemet, der systemet ikke lenger har mer å tilby.


Berit Nordstrand klarer å hjelpe disse pasientene, som sliter med betennelseslidelser, irritabel tarm ol. fordi hun går ett skritt videre, nemlig å spørre hvorfor pasientene har disse ubalansene. Hun går til rotårsaken i stedet for å kun dempe symptomene. Et område som er svært lite brukt innen det offentlige systemet.


Ved å gå til årsaken er muligheten for bedre og mer varig effekt betydelig større enn om ved å dempe symptomene. Og når tiltakene Nordstrand bruker er så uskyldig som ren, naturlig mat, kan det neppe være så farlig?


I stedet for å stoppe der det offentlige systemet stopper, dykker Nordstrand ned i fysiologien. Er det ikke det en lege burde gjøre, fremfor å bli hengende fast i en overbevisning om at det er ingenting mer å gjøre?

Et av argumentene mot Nordstrand er at hennes råd kan skape helseangst. Og ja, det vil alltid være noen som har vanskelig med å begrense sin innsats. Det ser vi på alle områder, enten det gjelder kosthold, trening, håndvask eller hva det enn måtte være.


Men å gi folk muligheter, håp om å komme seg ut av en situasjon de ikke trives i, er vel det en lege skal gjøre?


Ikke urealistiske håp, men gode råd, som det faktisk finnes god dokumentasjon for. Første bud er da å være villige til å sette seg inn i denne dokumentasjonen og ikke bare holde fast ved den som støtter eget syn. Og selv om ikke alle sammenhenger er kjent begynner det etterhvert å bli mye kunnskap om matens betydning for helsa.

Å slutte å dele mulighetene som ligger i å gjøre noen kostholdsjusteringer blir, etter min mening, å gå helt feil vei i forhold til hva en lege bør gjøre. Da kan vi like gjerne slutte å anbefale fysisk aktivitet og god hygiene, for det er jo noen som går for langt der også.


Er det virkelig veiene å gå?


Hva er Legetisk råd redde for?

Er de bekymret for at legene skal mister sin status når det viser seg at kostholdsendringer faktisk kan forebygge, bremse og til og med reversere en rekke av dagens moderne lidelser?


Hva er vel bedre enn at medisinbruk kan reduseres, operasjoner kan avlyses og folk kan leve livene sine med en kropp som fungerer bedre? Er ikke poenget å kunne ha god livskvalitet, også i høy alder?


Det er vel dette som burde være Legeetisk råd sin intensjon å ivareta, ikke kneble dem som faktisk oppnår

nettopp bedre helse og økt livskvalitet?


Hvordan i all verden skal Norge ha en mulighet til å bli ledende innen funksjonell medisin innen 2030, som faktisk er målet, når denne kunnskapen knebles?


Nå bør virkelig Legeetisk råd ta en "fot i bakken" og tenke gjennom hva som er en leges første bud


"FIrst do no harm".....


Referanser: Bare et bittelite utvalg av interessante artikler:


1. Alessio Fasano: All deseases starts with a leaky gut https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6996528/

2. Fasano A, Shea-Donohue T. Mechanisms of disease: the role of intestinal barrier function in the pathogenesis of gastrointestinal autoimmune diseases. Nat Clin Pract Gastroenterol Hepatol (2005) 2(9):416–22. doi:10.1038/ncpgasthep0259 PubMed Abstract | CrossRef Full Text | Google Scholar

3. Quing hui Mu et al: Leaky gut as a danger signal for autoimmune deseases: https://5280functionalmed.com/wp-content/uploads/2017/07/Leaky-Gut-Autoimmune-Disease.pdf

4. . Tlaskalova-Hogenova H, Stepankova R, Kozakova H, Hudcovic T, Vannucci L, Tuckova L, et al. The role of gut microbiota (commensal bacteria) and the mucosal barrier in the pathogenesis of inflammatory and autoimmune diseases and cancer: contribution of germ-free and gnotobiotic animal models of human diseases. Cell Mol Immunol (2011) 8(2):110–20. doi:10.1038/cmi.2010.67

5. Peterson LW, Artis D. Intestinal epithelial cells: regulators of barrier function and immune homeostasis. Nat Rev Immunol (2014) 14(3):141–53. doi: 10.1038/nri3608 PubMed Abstract | CrossRef Full Text | Google Scholar