Er det vits å bare gjøre litt?



Går du og lurer på om det er noe poeng å bare redusere karbohydratene?


Svaret er definitivt JA


All reduksjon vil være bra!


Det sirkulerer ca 1 ts sukker (4 gr) i blodet til enhver tid.


Dagens anbefalte kostråd, inneholder minst 50 ts sukker. Hver dag, uke etter uke.


Ikke som tilsatt sukker, men i form av stivelse.


Som blir til sukker i kroppen.


Mye sukker!


Endel av dette sukkeret blir brukt til energi, men du skal være rimelig aktiv for å bruke opp alt.


For at ikke blodsukkeret ditt skal bli for høyt, skiller kroppen ut hormonet insulin.


Et hormon som sørger for at mesteparten av overskuddet av sukker og stivelse omdannes til fett, som kan brukes som energi ved en senere anledning.


Noe som var nyttig i tider med mindre mat, men i vår tid i den vestelige verdne, er dette sjelden noe problem.

Med stadig påfyll dag etter dag, uke etter uke, år etter år, vil istadig mer insulin, sørge for at du lagrer mer og mer.


Du kjenner deg kanskje igjen?



Fokuset i forhold til vektøkning er i dag vanligvis rettet mot kalorioverskudd, mens matens hormonelle effekt blir oversett.


Og ja, kaloriene har en viss betydning, men når store deler av dagens kaloriinntak kommer fra karbohydrater, blir den hormonelle effekten en stor utfordring.


For insulinet sørger ikke bare for å lagre overskuddet av energi som fett i fettcellene.

Overskuddet lagres også som fett i blodet, i form av økte triglyserider og dårlig kolesterol, og i leveren, i form av fettlever.


Høyt insulin, aktiverer samtidig betennelse, sykdom og ubehag og er forstadiet til bl.a. diabetes 2, hjerte/ karsykdom og har også vist å ha betydning i forhold til utvikling av flere kreft-typer, demens og Alzheimer.


Som om ikke dette var nok, er det en annen viktig faktor.


Når insulinet øker, synker det motsatte hormonet, glukagon.

For å opprettholde balanse, jobber hormonene i par. Og insulin og glukagon er et slikt hormon-par.


Glukagonet har som oppgave å få kroppen til å ta i bruk egne energilagre når du går lenge uten mat. Bl.a. når du faster før en undersøkelse eller når du sover.


Så lenge karbohydratene dominerer kostholdet, blokkeres glukagonet og det blir veldig vanskelig å forbrenne egne reserver. Resultatet blir at du sliter og sliter, men i stedet for å gå ned i vekt, sniker det seg på stadig flere.


Insulinet virker dermed som et "håndbrekk" for din egen fettforbrenning.


Jo mer karbohydrater og jo hyppigere måltider, desto mer insulin og desto mer bremser du forbrenningen og jo lettere legger du på deg.


Ved å velge mat som ikke øker insulinet i stedet, kan du spise deg god og mett, samtidig som du åpne tilgangen til egne fettreserver.


Med lavere insulin åpner du tilgangen til gliukagonet og det blir lettere å regulere vekta, forbedre helsa og dempe ubehag, samtidig som du har det helt fint.


En reduksjon av karbohydratene vil derfor være smart uansett.



Det er bare å prøve å se hvordan det går.



Lykke til 😊