Byen din går til grunne, men ingen bryr seg!


Se for deg at du sitter på gjerdet og betrakter landsbyen din. Byen du er så glad i. Byen som rommer hele din familie og alle dine venner.

Det er automatisk matleveranse til den lille landsbyen. Problemet er bare at den maten som du og dine kjære får levert er tilsatt en rekke giftstoffer som gjør at alle blir syke.

Innbyggerne blir fortalt at de må spise denne maten for å overleve. De stoler på beskjedene de får. De må jo ha mat. Innbyggerne blir ikke akutt syke, men sakte men sikkert blir de forgiftet og utvikler stadig flere plager og sykdommer.

Du ser samtidig at barna i den vesle byen, får fargerike "småbokser" fra små automater. Disse "småboksene" består av giftige stoffer som ødelegger barnas helse. Heller ikke her kommer effekten akutt, men sakte men sikkert forgiftes barna. De blir deprimerte, sover dårlig, blir aggressive og får problemer med å konsentrere seg på skolen. De får også store problemer med fordøyelsen, huden og tennene. Barna går mer og mer opp i vekt og utvikler fettlever pluss de utvikler en rekke kroniske sykdommer. Både fysiske og psykiske. Sykdommer som tidligere var totalt ukjente i den vesle byen.

Du ser at også de eldre i byen, som nå er på sykehjem, får den samme forgifta maten. De som allerede er svake og ofte syke, får mat som opprettholder sykdommene og bidrar til at alderdommen deres blir langt verre enn det som er nødvendig. De som jobber på sykehjemmet er erstattet med roboter som ikke tenker selv. De skjønner ikke at det er lite hensiktsmessig å server de gamle og syke mat, for så å gi dem medisiner for å dempe skadene av denne maten. Mange av beboerne må faktisk ha umiddelbar medisinering. De har spist den forgifta maten over så mange år, at kroppens reguleringsmekanismer har brutt fullstendig sammen.

En stor del av beboerne i landsbyen og på sykehjemmet er også blitt kraftig overvektige. De får derfor mindre porsjoner enn de som er normalvektige. Prøver viser at de mest overvektige har lavest ernæringsstatus, men robotene som serverer maten, tenker jo ikke, så de oppdager ikke at problemet ikke handler om mengde, men selve innholdet i maten. De utfører bare jobben de er satt til å utføre. Som bl.a. betyr at de som er overvektige får mindre porsjoner.

Legene i landsbyen er også erstattet av roboter, som ikke tenker over at det ikke er så smart å gi pasientene forgifta mat for så å gi dem medisiner.. Som ikke tenker over at det er langt mer hensiktsmessig å gjøre noe med årsaken til sykdommene i stedet for å dempe symptomene. At det faktisk blir unødvendig med medisiner hvis pasientene i stedet får mat som styrker helsa og samtidig begrense mat som bryter dem ned. Legerobotene gjør bare det de er programmert til å gjøre.

Du sitter fortsatt på gjerdet og ser på at byen din sakte men sikkert går til grunne. Så lenge det ikke blir tatt tak i rotårsaken, blir byens innbyggere bare sykere og sykere. De må ha stadig mer medisiner. Innbyggerne utvikler stadig flere sykdommer og får i tillegg så mange bivirkninger av den første medisinen at de må ha nye medisiner for alle bivirkningene. Levealderen begynner å gå nedover. Robotlegene opprettholder denne evige "runddansen". Det er deres jobb!

I USA avgir legene en ed når de er ferdig utdannet som lyder slik: "First do no harm". Robotlegene i din landsby har neppe avgitt denne eden.

Det er noen ordinære leger igjen i landsbyen. Disse ser at det som skjer er uheldig, men de får ikke lov til å endre på opplegget. Hvis de prøver med andre tiltak, mister de jobbene sine. Noe som betyr at deres egne familier vil slite ytterligere. At pasientene fikk det bedre, hadde liten betydning. De er derfor nødt til å følge systemet hele sin yrkeskarriere, selv om de vet at det de gjør er feil. Noe som forøvrig er en gullgruve for dem som produserer den giftige maten og medisinene som demper symptomene.

Du ser hva som skjer og prøver å advare innbyggerne i byen din. Men ingen vil høre på deg, for alle lytter til byens ledere og leger. Det er jo de som vet best. Byen har spart så mange penger på å gå over til roboter, at det er ikke snakk om å endre på opplegget nå. Byen tjener penger. At byens innbyggere sliter mer og mer, går på et annet regnskap. Og folks lidelser måles ikke i kroner. Du "stanger hodet i veggen". Du prøver å si i fra på sykehuset, der du selv jobber, men får beskjed om å ikke snakke tull og hvis du ikke blir med på "effektiviteten" mister du jobben og blir erstatten av en robot. Du blir fanget i systemet, selv om du vet det er galt. For hvis du gjør opprør sitter også du uten jobb og uten penger til å forsørge din egen familie.

Du sitter fortsatt på gjerdet og ser et kriseteam ankommer byen for å hjelpe til. De har med mat som er fri for giftstoffer. Innbyggerne i landsbyen vil derimot ikke ha denne maten, for deres ledere har overbevist dem om at den maten de allerede har er den beste. De har blitt overbevist om at det er kun den maten deres ledere anbefaler som er riktig. De har også blitt overbeviste om at sykdom er kun deres egen feil. De har bare ikke spist helt etter anbefalingene. Det er i allefall ikke noe galt med maten de får servert.

Kriseteamet må dra med uforretta sak og byen går sakte men sikkert til grunne, uten at noen reagerer!

Dette er dagens kostholds- og helsepolitikk i Norge!

Og ingen bryr seg!

Mette