Myter våre kostråd er basert på


Våre offfisielle kostråd er basert på en rekke myter som stammer fra "The seven countries study". Disse mytene har vært grunnlaget for en rekke studier i etterkant, og så lenge grunnlaget er myter og ikke fakta, vil studiene som baseres på disse mytene bli lite holdbare. De presenteres likevel som fakta.

På tross av at det kun er myter som ligger til grunn, tviholder våre myndigheter på disse kostrådene. Hvorfor ikke sjekke fakta og justere rådene i forhold til disse?

Hvis bare en person i våre offentlige organer hadde tatt seg bryet og sjekke fakta, hadde vi trolig hatt andre råd, men ingen er villige til å åpne Matvaretabellen eller lese på innholdsfortegnelsen. Overbevisningen om at vi har funnet svaret er så stor at det er ikke nødvendig å sjekke fakta.

Eksempler på noen av mytene:

Tallene er hentet fra Matvaretabellen, som ligger åpen for alle på nettet.

Myte 1: Rødt kjøtt er hovedsakelig metta fett

Metta fett enumetta fett Flerumetta fett

Ytrefilét 0,9 0,7 0,1

Oksebogsteik 1,7 1,4 0,2

Kakrbonadedeig 0,8 0,8 0,2

Lam, ytrefilét 1,7 1,3 0,2

Her er noen eksempler på helt vanlige kjøttyper som spises i de tusen hjem. Dette er det røde kjøttet vi blir advart mot pga det høye innholdet av metta fett. Disse kjøttypene inneholder knapt fett i det hele tatt, og fordelingen er omtrent 10 ganger mindre metta fett enn det er i olivenolje og ca 1/3 av innholdet i laks.

Myte 2: Chips, kjeks og snacks er mettet fett

Vi hører stadig at chips og andre snacksvarianter er blant de store kildene til metta fett. Men stopp opp og tenk. Disse produktene består av potet (stivelse), mel (stivelse), vegetabilske oljer som er umetta fett og sukker. Se godt på tallene og vurder selv. Overbevisningen om at disse produktene er store kilder til metta fett er altså feil.

Du har sikkert en pose chips liggende i skapet. Sjekk ingredienser og næringsinnhold.

Kims chips;

Metta fett Enumetta fett og flerumetta fett

2,6 24,8 2,3

Ca 10 ganger mer umetta fett enn metta. Altså feil igjen. Dette er definitivt ikke den store kilden til metta fett. Usunt fett. Ja, det er vi enige om, men metta fett? Nei, det er det ikke.

Myte 3: Olivenolje er umetta fett

Selv om olivenolje inneholder mest umetta fett så inneholder faktisk olivenolje mer metta fett enn de fleste kjøttypene. Og selv om vi spiser flere gram kjøtt enn olivenolje, så vil medisinske doser av olivenolje, ca 4 ss og oppover, inneholde betydelige mer metta fett enn en kjøttkakemiddag.

Olivenolje:

Metta fett Enumetta fett og flerumetta fett

14,0 74,5 7,5

Karbonadedeig

0,8 0,8 0,2

Myte 4: Laks og annen fet fisk er kun umetta fett

Laks:

Metta fett. Enumetta fett og flerumetta fett.

3 6 5

Selv om innholdet av umetta fett er høyest, inneholde også laks mer metta fettt enn ytrefilét, bogstek og karbonadedeig. SÅ jo mer fisk vi spiser, jo mer metta fett får vi også i oss.

HMM!!. Kanskje på tide å ta en gjennomgang av myndighetenes fett-anbefalinger som konsekvent hevder at metta fett er usunt og umetta fett er sunt. Det er jo faktisk helt feil!

Myte 5: Grove brød er mye bedre for helsa enn loff

Vi har en oppfatning av at grove brød er betydelig bedre for oss enn loff, særlig på bakgrunn av fullkorn og fiber. Ved å sjekke innhold av fiber og karbohydrater på de ulike brødene er forskjellen egentlig ikke særlig stor. Fiberinnholdet varierer med noen få prosent og det samme gjør innholdet av karbohydrater.

Karbohydrater er stivelse som brytes ned til glukose i kroppen. I de nevnte brødene nedenfor kan dere se hvor liten forskjell det egentlig er. At et brød inneholder 50 % karbohydrater innebærer et sluttresultat på ca 4 ts sukker pr brødskive (á 30 gr). Enten brødet heter det ene eller det andre. Selv om du bytter til en grov type, med nøkkelhull, vil hver eneste brødskive bli til ca 4 ts sukker. Hvis du da spiser 6 skiver pr dag, ender du opp med 24 ts sukker, kun på grunnlag av de grove brødskivene. Selv om brødet/ melet har en høyere grovhetsprosent, blir sluttresultatet likevel glukose. Glukosenivået forandrer seg ikke fordi om du kverner kornet litt mer eller litt mindre. Så selv om de grove brødene inneholder litt mer næring og litt mer fiber enn loff, ender de opp som samme glukosemengde til slutt.

De fleste har derimot en oppfatning av at det blir en helt annen sak. Ikke så rart, når det er det vi stadig får høre av våre kostholdseksperter. Vi stoler på dem.

MEn en drink vil gi samme utslag på promilletesten selv om du spiste noen nøtter ved siden av. Det samme gjelder for glukoseinnholdet i brødet. Stivelsen blir til glukose, uansett.

Noen eksempler:

Innhold av karbohydrater i %/ 100 gr:

Loff 53 % ts sukker pr brødskive

Mesterbakeren grovt og godt spelt: 40,0 Nøkkelhull 5,0

Mesterbakeren grovt og godt havre 40,0 Nøkkelhull 4,0

Kneipp: 44,0 Nøkkelhull 4,5

Bakehuset: naturlig sunt spelt: 35,0 Nøkkelhull 3,5

Bakehuset: naturlig sunt havre: 36,2 Nøkkelhull 3,5

Bakehuset landveis rugbrød: 37,8 Nøkkelhull ca 4,0

Bakehuset naturlig sunt korn: 37,7 Nøkkelhull ca 4,0

Bakehuset Seterbrød 39,0 Nøkkelhull 4,0 Norsk fjellbrød 43, 8 Nøkkelhull ca 4,5

Goman kystbrød 41,0 Nøkkelhull 4,0

Goman norsk grovbrød 44,0 Nøkkelhull 4,5

Coop Xtra grovbrød 39,0 Nøkkelhull 4

Bakehuset norsk fjellbrød 42,8 Nøkkelhull 4,5

Rugbrød 48,4 5

Knekkebrød rug Ryvita 64,6 6,5 pr 2 kn.br

Rugmel 70,2

Havremel 61,7

Havregryn 63,1

Puffet havre 70,0

Som dere ser så vil glukosemengden bli omtrent den samme. Rugbrød blir faktisk til høyest andel glukose. Om blodsukkertoppen kommer etter 30 minutter i stedet for 20 betyr egentlig ingenting.

Hvis bare noen i våre styrende organer, ikke minst vår helseminister og nye folkehelseminister var interressert i å lytte til dem som har sjekket fakta, fremfor å bare støtte seg til sine rådgivere som kjører på "repeat", ville trolig rådene sett helt annerledes ut.

For dette handler ikke om noens mening. Det handler om fakta. Om hva maten er satt sammen av, hva den brytes ned til og hvordan den påvirker kroppens fysiologi. En kollektiv misforståelse kan ikke være grunnlaget for våre kostråd. Men det er saken i dag.

Våre ledende helseministre har vært så overbevist om at deres rådgivree hadde fasiten, at også de glemte å sjekke fakta.

Så galt kan det gå, når vi bare følger strømmen, og slutter å tenke!

Det bør være mulig å endre oppfatning når faktaene kommer for en dag.

Å holde fast ved råd vi er overbevist om er riktig, er en ting, men å fastholde rådene når det viser seg at rådene er feil, er noe helt annet!

Se på Bård Hokksrud som i løpet av sist sommer, gikk ned 35 kilo ved å følge lavkarbokosthold. Han har aldri hatt det bedre, sier han. HAn sier også at flere i regjeringen nå gjør det samme, men de tør ikke snakke høyt om det. Det blir jo et dilemma når våre ledende politikere går utenom våre gjeldende kostråd, fordi gjeldende råd gir dårligere effekt, og unnlater å si noe om dette til "folket".

Sånn kan vi da ikke ha det i Norge?

Bildet viser eksempel på hva lavkarbokosthold er. Det er trolig ikke dette som er den vanlige oppfatningen om hva lavkarbo egentlig er. Det handler om ren, naturlig mat, med sin naturlige fettsammensetning. Så enkelt!

Mette