Low carb betyr ikke no carb!


Jeg er opptatt av å gi folk kostråd, som bidrar til bedre helse og bedre vektkontroll. I den sammeneheng fremmer jeg et helsebringende lavkarbokosthold, da all forskning tilsier at det er den desidert beste metoden. Både mtp vekt og helse.

Jeg følger en del ulike lavkarbotråder og er forundret over fanatismen innen en del av disse "trådene".

Jo, det er sant at hvis du klarer å redusere inntaket til under 20 gr karbo pr dag, så kommer ofte resultatene veldig fort. Det er også sant at et ketogent kosthold (strikt lavkarbo) ikke inneholder kornprodukter.

Men alle er ikke klar til å gjøre så drastiske endringer, selv om det er mest effektivt.

Og alle skal nødvendigvis heller ikke gjøre det. En reduksjon vil likevel være bra.

Tenk deg en familie, der det er to friske, slanke og aktive ungdommer og en aktiv 45-åring som har spist et vanlig norsk kosthold inklusiv grove brød, ris og pasta hele livet. Mor selv har bestemt seg for å gå over til lavkarbo, fordi hun ønsker å gå ned noen kilo. Hun er godt i gang og merker effekten umiddelbart og vil selvsagt ha med resten av sine kjære på dette opplegget. Her begynner utfordringen for mange

Resten av familien er kanskje ikke helt der. I alle fall ikke enda! Selv om målet til mor er å få hele gjengen mer og mer over på lavkarbo, slik at de fortsatt kan holde seg friske, aktive og slanke livet ut, så er de definitivt ikke klar til det ennå.

Hva gjør du da?

Det mest fornuftige er å redusere inntaket av karbohydrater i hverdagsmate. Du kan lage flere grønnsaker til middagen og mindre ris, pasta og poteter. du serverer eggerøre eller kokt egg til frokost og tilbyr gode, smakfulle retter med mindre karbokilder, sånn at det totale karboinntaket reduseres for hele familien. Til de brødspisende medlemmene i familien, kan du bytte bødet itl brødtyper med betydelig mindre karbohydrater.

Kanskje klarer du å redusere karboinntaket til det halve, ja kanskje enda mer. Og det er supert!

For en frisk, sunn familie , kan det være det som skal til for at de skal fortsette å være det. Det er ikke sikkert at alle må kutte ut alt.

Jeg blir derfor forundret når jeg leser en del av disse "trådene".

"Nei, det kan du ikke spise for den matvaren inneholder 2 gram "karbo" for mye.

"Det kalles ikke lavkarbo hvis du spiser bittelitt kornprodukter", eller at det er ikke godt nok å bare redusere inntaket.

Vi må ikke mistehelt gangsynet!

Jo, for dem som skal behandle en kronisk sykdom eller som har et alvorlig fedmeproblem, kan det være veldig lurt å holde det daglige karboinntaket nede på et minimum, men vi må ikke gå av hengslene fordi om en grønnsak, en frukt eller et frøbasert knekkebrød inneholder 2 gram karbo for mye eller 12 havregryn.

For svært mange vil et slikt bytte være betydelig bedee enn utgangspunktet.

Hvis du spiser 12 havregryn, kalles det ikke ketogent kosthold, men du kan oppnå vektredukjson og stor helsegevinst likevel. Det handler ikke om enten eller.

Hvis de gode resultatene skulle stoppe opp, er det en ting, men hvis ikke, så slapp av. Det går sannsynligvis helt fint. Tenk på utgangspunktet. Tenk hva du evt familien spiste tidligere! En reduksjon er faktisk veldig bra. Og et frøbasert knekkebrød, en appelsin i ny og ne er sannsynligvis helt ok for de aller fleste, med mindre du har en allergi, intoleranse eller er svært sensitiv for karbohydrater.

Hvis den nevnte familen, går over til en brødtype som inneholder litt havregryn eller kanskje 10, 20 eller til og med 25 gram karbohydrater pr 100 gram, så er det tross alt mye bedre enn brød som inneholder 40, 50 eller kanskje 65 % karbohydrater.

Når hver eneste brødskive inneholder 1/2 eller 1/3 av karbohydrater i forhold til den brødvarianten som ble spist tidligere, ja så er det fantastisk bra! Og hvis de til og med klarer å bytte et par av brødmåltidene med noe annet og de vanligste karbokildene ellers blir reduseert, ja da har du gjort en god investering.

Selv om du har blitt "frelst" og skjønt at lavkarbo er veien å gå, så prøv å tenk hvor lang modningstid du har trengt på å komme dit du er i dag? Og ja, andre familiemedlemmer vil høyst sannsynlig hatt godt av å følge samme retning, men la dem få litt tid.

Del gjerne de gode resultatene du har oppnådd, men vent gjerne til de spør. Hvis de blir overdynga med informasjon oppnås kun irritasjon og motvilje.

Kanskje familien, naboen og vennene dine også trenger litt modningsti? Du når kanskje fortere fram med budskapet, med å ikke være totalt fanatisk, selv om du selv velger å leve totalt strikt. Fanatisme virker som oftest mot sin hensikt! .

Det er tross alt bedre å komme ned til 100 gr karbo i stedet for 3-400 gr. Det er til og med bedre å komme ned til 150 gr. Da har du redusert glukosemengden tilsvarende til 10 -15 ts sukker pr dag, i stedet for 60 ts. Og det er bra. I løpet av en uke vil du kunne redusere sukkerinntaket med 1/2 kilo, bare med å bytte brødtype.

Så prøv å ikke gå av skaftet om noen velger å spise et knekkebrød som inneholder 4 gram karbohydrater og 12 havregryn. Det kan til og med inngå i et moderat lavkarbokosthold.

Jo, "lavkarbopolitiet" vil nok gi beskjed om at det ikke er lavkrbo, hvis du velger noe som inneholder kornprodukter. Men vi har lov å bruke hue.

Lykke til med mindre karbohydrater i kosten!

Hilsen en som selv lever på lavkarbokost og er sjeleglad for å ha oppdagen de gode helsegevinstene som følger med! Også jeg brukte lang tid før jeg kom dit jeg er i dag. Og selv om jeg gjerne skulle vært klar over disse fordelene for mange år siden, så har også jeg trengt modningstid for å gå "all in". Jeg har derfor stor forståelse for at også andre trenger litt tid. Noen kan snu om på en dag, mens andre trenger lengre tid.

I forhold til familie og venner snakker jeg av egen erfaring og tar absolutt selvkritikk. Det er jo omtanke og kjærlighet som ligger bak, men la de få litt tid, de også.

En reduksjon i karboinntaket er tross alt mye bedre enn å fortsette som før! Når effekten begynner å melde seg øker som oftest motivasjonen til å gå videre og den

øker som oftest i takt med økende kunnskap om mulighetene som ligger i ytterligere justeringer.

Da blir gjerne spørsmålet: "Hvor godt kan egentlig min kropp fungere?

Da begynner det å bli virkelig spennende!

Mette