Vet du hvor mye fiber det egentlig er i et grovt brød?


"Spis mer grovt brød" er noe vi daglig får høre.

Grunnen er at vi får i oss mer fiber og mer næring i følge våre helsemyndigheter. Innholdet i ulike grove brød kan selvsagt variere noe, men fiberinnholder er langt lavere enn de fleste tror.

Forskjellen i fiberinnhold i siktet hvetemel og grovbakstmel er kun 3,7 %! Ja, du leste riktig. Omtrent samme forskjell er innholdet i karbohydrater. 68 % i hvetemel kontra 64% i grovbakstmel.

Siktet hvetemel har altså et fiberinnhold på 3,3 %. Grovbakstmelet har 7%.

Siktet hvetemel har et karboinnhold på 68 %. Grovbakstmelet 64 %

En forskjell som har liten betydning. Innholdet av fiber og karbohydrater er så og si likt. Angående karbohydrater så er sluttproduktet glukose for begge melsortene.

Et grovt brød har riktignok mer fullkorn, mer struktur og litt mer næring. Det virker dermed langt sunnere enn loff, men i forhold til fiberinnhold og karbohydrater er altså ikke forskjellen særlig stor. Det er faktisk svært få grovbrød som overstiger 10 % fiber. De fleste ligger rundt 5-8%. Vi er derimot overbevist at grovbrød er "langsomme" karbohydrater, mens loff regnes som "raske". Det er kun i vår overbevisning at de er "langsomme". De faktiske forhold er helt annerledes. Vi lar overbevisningen få styre. Poenget er selvsagt ikke at vi like gjerne kan spise loff, men at grove brød ikke er så gunstige som vi innbiller oss.

Det grove brødet metter riktignok litt mer, og det krever litt mer arbeid å fordøye. Det har dermed litt lengre tømningshastighet. Men for at vi skal kunne nyttiggjøre oss energien og næringen, må brødet først brytes ned. Uansett om du velger lyst eller grovt mel vil sluttproduktet være glukose. Samme karboinnhold = samme glukoseinnhold.

.

Stivelsesinnholdet i en brødskive som er laget av disse melsortene tilsvarer 4-5 ts sukker - pr brødskive. Selv om det kanskje tar noen minutter lenger tid å bryte ned en grov brødskive kontra loff, vil blodsukkeret påvirkes like mye. De som har et glukoseapparat bør måle. For forskjellen er minimal. Jeg ble i allefall overbevist da mitt eget blodsukker viste seg å stige like mye med den grove skiva som den lyse.

Vi får også høre at det er mye bedre dersom du har proteinrikt pålegg, for da stiger blodsukkeret mye senere. Senere enn hva? Blodsukkeret stiger kanskje noen minutter senere enn hvis du spiser loff, men langt raskere enn om du velger en omelett. Karbohydrater i brødet må brytes ned til glukose uavhengig om du har makrell i tomat på skiva.

Mengden karbohydrater i brødet endrer seg ikke. På samme måte som at alkoholen i drinken ikke endres fordi om du spiser litt ved siden av. Du blir kanskje ikke like dårlig, men du får samme utslag på alkotesten uansett.

Disse to melsortene påvirker altså blodsukkeret like mye. De krever like mye insulin. Så om du spiser det ene eller det andre, er insulinbehovet det samme. Dette går kanskje greit i 10 år, 20 år, kanskje 30. I denne perioden gir det høye insulinnivået en rekke tilleggseffekter.

Økt fettlagring, redusert fettforbrenning, økt inflammasjon, økt cellevekst (fettceller men også kreftceller) og fettlever er noen av de viktigste.

Vi blir altså fetere, sykere og får mer kreft. Dette er tilleggseffekter de færreste er interressert i. Likevel lukker vi øynene for disse effektene for vi legger mer vekt på de 7 % med fiber enn de 64 % med karbohydrater som blir til glukose. Og fordi brød erjo så godt.

For mye insulin er en nøkkelfaktor i forhold til en rekke av dagens helseproblemer som: Overvekt, diabetes 2, hjerte/ karsykdommer, (høyt blodtrykk, for høye triglycerider, angina, infarkt og slag) autoimmune lidelser, smertetilstander, (inklusiv fibromyalgi), hudsykdommer som bl.a. eksem og kviser, hormonelle ubalanser, som bla. PCOS ( polycyctisk ovariesyndrom) og lavt stoffskifte, lymfødem, urinsyregikt, flere kreftformer, nevrologiske lidelser, demens og Alzheimer. pluss pluss pluss...... Lista er uendelig.

Hvis vi stopper opp et øyeblikk og bare tenker over hva dette innebærer og ikke minst

hvilke muligheter som ligger i denne innsikten! Og ikke bare fortsetter med dagens gjøremål, men virkelig tenker igjennom hva dette egentlig betyr.

For alle dem som strever med vekta, som har en eller annen kronisk sykdom, som nettopp har fått påvist kreft, demens eller Alzheimer. Eller der en av de aller nærmeste sliter med en alvorlig sykdom, eller har en familiehistorie med alvorlige sykdommer.

Sammenheng mellom det høye inntaket av karbohydrater og høyt insulinnivå er klar. Jo mer sukker og karbohydrater /stivelse, jo mer insulin. 1+1 er fortsatt 2.

Så hvorfor er ikke sette rotårsaken i fokus?

Jeg sier som dr. Eric Westman: "When you do it right, it will work."

Hva er enklere enn å redusere de matvarene som forårsaker størst insulinutskillelse? Altså sukker og stivelse. Det er her brødet kommer inn. Når brødmat er så stor del av kostholdet, kan vi faktisk redusere karboinntaket og dermed insulinnivået betydelig, bare ved å redusere inntaket av brødmat.

Dersom du ikke er klar til å gi slipp på brødet, finnes det noen brødtyper med lavt karboinnhold. Helt ned i 7 % karbo. Disse er et langt bedre valg enn de vanlige brødtypene i brødavdelingen. Finn en variant du liker. Et brød med karboinnhold på 10 % (f.eks Grovt og godt havreproteinbrød), har en helt annen effekt på kroppens hormoner enn et brød med 60-70 % karbohydrater.

6 brødskiver pr dag blir da til ca 5-6 ts sukker kontra 30 ts. Begge brødtypene merkes med 4 "kakestykker" og nøkkelhull. Så husk å sjekke innholdet av karbohydrater på brødposen. Det har faktisk stor betydning. Både for vekta og helsa.

Evt så kan du prøve deg på disse rundstykkene.

Flere tips: 15 tips til den ordinære brødskiva

Forskjellen mellom grovt brød og loff er altså ikke så stor som du tror. Brødmat er heller ikke så nødvendig som de fleste tror. Og selv om brødet riktignok inneholder noe fiber og noen næringsstoffer, kan disse næringsstoffene enkelt hentes fra andre matvarer som grønnsaker, bær, frukt, nøtter, fisk, sjømat, kjøtt, egg, ost, olivenolje og urter. Ren, naturlig mat!

Vi kan vi ikke bare hoppe bukk over hovedingrediensen i brød, som faktisk er karbohydrater/ stivelse. Karbohydratene blir til sukker i kroppen uansett!

Selvsagt er en reduksjon i sukkerinntaket viktig, men matvarer som blir til sukker i kroppen er like viktig.

Alle vet jo at sukker ikke er særlig bra for oss.

Lykke til med bedre helse!

Vennlig hilsen

Mette

Referanser:

1. Eric Westman, Low carb: https://annals.org/aim/fullarticle/717451

2. Sarah Hallberg: https://link.springer.com/article/10.1007/s13300-018-0373-9

3. Sarah Hallberg: Foredrag- 2019: https://link.springer.com/article/10.1007/s13300-018-0373-9

4: Gary Taubes : The scienceof obesety: https://www.bmj.com/content/346/bmj.f1050.full

5. Andreas Eenfeldt: Matrevolusjonen (bok)

6. Stephen Phinney:

1. The ketogenic diet: https://www.youtube.com/watch?

2. Safety and benefits on a ketogenic diet: v=1IEuhp8RFMU https://www.youtube.com/watch?v=CHJmqhMzKtE

3. Problemsolving on a ketogenic diet: https://www.youtube.com/watch?v=k0NE8WEH44A

7. Sarah Hallberg: Revsing diabetes 2: https://blog.virtahealth.com/reversing-diabetes-101-truth-about-carbs-and-blood-sugar/

8. 5 myter om diabetes 2: https://blog.virtahealth.com/diabetes-myths/

9. Virta health blog: https://blog.virtahealth.com/saving-500-month-getting-off-insulin/

10. That sugar film: https://www.youtube.com/watch?v=5k7ZJijIt-4&t=1471s

11. David Unwind: How many teaspoons of sugar are in your food? https://www.youtube.com/watch?v=sa7ggkDatps&t=202s6. David Unwin: It is the glycaemic response to, not the carbohydrate content of food that matters in diabetes and obesity : the glycaemic index revisitedhttps://journals.co.za/content/journal/10520/EJC-57ab3abb47.

12. Zoe HArcomb: Evidence from randomised controlled trials did not support the introduction of dietary fat guidelines in 1977 and 1983: a systematic review and meta-analysis https://openheart.bmj.com/content/2/1/e000196?utm_content=buffer58c65&utm_medium=social&utm_source=twitter.com&utm_campaign=buffer