Får vi egentlig riktig og nødvendige informasjonen angående brød og korn?


Spis mer grovt brød og dekk behovet for energi, fiber, vitaminer og mineraler, er det vi får vite. Og vi spiser brød som aldri før. Faktisk er vi blant dem som spiser mest brød i verden.

Og vi spiser brød i god tro. For vi får jo beskjed om å spise mer grovt brød. Og så lenge vi velger de brødtypene med 3 og 4 "kakestykker". på brødskalaen, så er det jo bra. Det er i alle fall slik det fremlegges.

Men får vi vite hele sannheten?

Du kan jo dekke en del av nærings- og energibehovet ved å spise brød. De som er friske og hverken har vektproblemer, inflammasjon, andre helseproblemer eller er genetisk disponert for noen lidelser, kan inntak av brød og korn fungere fint. For andre, som strever med vekta eller ulike fysiske og psykiske plager, kan brødet være en del av problemet.

Vi hører derimot sjelden om at vi også får en del tilleggsingredienser og tilleggseffekter, utenom de vi er ute etter å få dekket fra brød og korn.

Hadde du spist like mye brød hvis informasjonen på brødposen lød slik:

- Hovedingrediensen i brød er stivese, som brytes ned til sukker i kroppen.

-Grovt brød påvirker blodsukkeret og gir økt insulinutskillelse.

- Grovt brød medfører økt insulinnivå som gir økt fettlagring, redusert fettforbrenning og økt inflammasjon.

- Brød gir blodsukkersvingninger som gir svingninger i humør og energinivå.

-Kornet inneholder antibeitestoffer eller lektiner, som er kornets beskyttelse for å ikke bli spist. Jo grovere - jo mer lektiner. Disse lektinene kan medføre fordøyelsesplager.

- Brødet er tilsatt ekstra mye gluten for at det skal bli luftig. Dette kan medføre magesmerter.

-Stivelsen i brødet påvirker tennene i stor grad og gir økt risiko for hull.

Dette var bare noen punkter, som ikke står på brødposen. De færreste ville vel valgt brød som hovednæringskilde 3-4 ganger pr dag, hvis de var klar over alle tileggseffektene kornet kan gi. Hvilke brødtyper du velger og hvor mye brød du spiser, får derfor stor betydning for både vekta og helsa.

Nei, Jeg sier ikke at brød er farlig. Heller ikke at alle reagerer på brød og korn på denne måten, men mange gjør det. Brød gir oss altså noen virkninger, men også en rekke bivirkninger. På samme måte som medisiner.

Bivirkningene av medisiner blir det også lagt liten vekt på, men legemiddel-produsentene er likevel pålagt å føre på bivirkningene på pakningsvedlegget, selv om det bare er noen som får bivirkninger. Når det gjelder mat derimot, er det ikke samme krav. Selv om langt flere får bivirkninger.

Når vi kun får informasjon om de gunstige virkningene, tror trolig de fleste at brødet bare gjør oss godt. Ja, mange oppfatter det som om brød faktisk er livsnødvendig.

Grovt brød reduserer risikoen for hjerte/ karsykdom sies det. Ja kanskje det, sammenliknet med loff. Men det er fullt mulig å velge noe helt annet enn brød. F.eks en omelett, kokt egg eller en salat. Hvordan responderer kroppen på det? Faktisk er dette studert nøye og det viser seg at kroppen trives langt bedre på andre råvarer.

Det er faktisk mulig å få tilført de nødvendige næringsstoffene som vi er ute etter i brødet, fra andre råvarer, uten å få tilført en rekke bivirkninger på kjøpet.

Det er selvsagt forskjell på hvilke brødtyper du velger. Du tenker sikkert nå at du velger jo de med 4 "kakestykker" på brødskalaen og 100 % fullkorn, så dette gjelder ikke deg.

Men det gjør det i aller høyeste grad. Ta en titt på brødposen du har hjemme og sjekk innholdet av karbohydrater. Selv om brødet har 4 "kakestykker" og er 100 % grovt, kan brødet ha et svært høyt karboinnhold. 40-50-60 % er helt vanlig. Jo høyere karboinnhold, jo mer stivelse brytes ned til sukker og jo større insulinurskillelse. Når stivelsen brytes ned, har det lite å si hva som er kilden til disse sukkermolekylene.

Det er ikke uvanlig å spise 5-6 brødskiver pr dag. Hvis det står suppe, salat eller lasagne på middagsmenyen er det ofte brød til her også. Det totale stivelsesinnholdet blir dermed rimelig høyt. Det er vanlig å tenke at det grove brødet ikke påvirker blodsukkeret like mye som loff, hvilket også er riktig, men det meste av innholdet i brødet er likevel stivelse, som blir brutt ned til sukker, enten vi liker det eller ei.

Denne informasjonen står det ingenting om på emballasjen. Det står heller ikke noe om dette i brødtestene som står beskrevet i avisene. Her er det faktisk mer fokus på noen få gram salt, mens antall ts sukker som stivelsen blir brutt ned til, blir ikke nevnt. Det er kun tilsatt sukker som blir vurdert. Men 60 % karbohydrater i et brød blir faktisk brutt ned til ca 5 ts sukker, pr brødskive.

Det er mulig å velge brødtyper med under 10 % kabohydrater i din nærmeste kolonial, men for å kunne ta dette valget, må du vite om denne faktoren. Når brødtestene kategorisk hopper bukk over denne faktoren, vil folk flest også gjøre det. Uten å vite konsekvensene.

En brødskive av et brød med 10 % karbohydrater i forhold til 60 % vil selvsagt ha svært stor betydning for blodsukker og insulinutskillelse. Når begge merkes likt, blir egentlig forbrukerne lurt trill rundt.

Å utelate stivelsens betydning for blodsukker, tarmflora, inflammasjon og aktivering av sykdomsfremmende gener påvirker våre valg. . Når denne informasjonen konsekvent utelates, kan konsekvenser for folkehelsa være stor.

Nå skal ikke alt henges på denne knaggen, men med å informere om stivelsens betydning for vekt og helse, vil langt flere ha mulighet til å gjøre noen smarte justeringer i hverdagen. Å få riktig informasjon om matens påvirkning er helt nødvendig for å gjøre gode valg. Å kun informere om de gunstige egenskapene i kornet og utelate de negative er å ikke si hele sannheten. Når ingen vet hvordan brød og korn faktisk påvirker helsa, er det heller ikke lett å gjøre noen justeringer.

Hippokrates læresetning: "La din mat være din medisin" er en læresetning vi virkelig bør ta til etterretning. Nye sammenhenger kartlegges hver eneste dag. Hvorfor ikke ta litt mer hensyn til både virkning og bivirkning av de ulike matvarene?

Ved å få stadig mer kjennskap til hvordan maten påvirker kroppen økes mulighetene til å kunne forebygge, bremse og reversere dagens store helseproblemer .

Denne innsikten må da være utelukkende positiv. For den enkelte, men også sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Det handler ikke om å ta fra noen noe, men om å ta i bruk kunnskap til alles beste!

Mette

Referanser:

1. Dag Viljen Polezynski: Brød til folket:

https://vof.no/brod-alt-folket/

2. Pål Jåbekk: Veien til god helse - styr unna korn

http://fitnessbloggen.no/god-helse-korn/

3. Fedon Lindberg: Lekk tarm:

https://fedon.no/tema/2063/

4. Bramat tester grovbrød:

https://www.bramat.no/kosthold/tester/2372-bramat-tester-grovbrod-2017

5. Dagbladet tester grovbrød:

https://www.dagbladet.no/mat/grovbrod-billig-er-best/66595217

6. Test av landets mest solgte brød:

https://www.nrk.no/livsstil/test-av-norges-mest-solgte-brod-1.8352163

7. Test av brød, dagbladet:

https://www.dagbladet.no/tema/i-mange-tilfeller-er-ikke-brodet-sa-sunt-som-du-tror/63189622

8. 30 000 cøliaker uten å vite det

https://www.nrk.no/livsstil/etterlyser-30.000-coliakere-1.8320643

9.https://levmeddiabetes.no/2014/05/hvordan-pavirker-karbohydrater-blodsukkeret/

10. Helsedirektoratets råd for diabetikere

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet#4.-spis-grove-kornprodukter-hver-dag.

11. NHI.no: Insulin og fettmetabolismen

https://nhi.no/kroppen-var/hormoner/insulin-og-fettmetabolismen/