Når det har gått opp for deg at stivelsen i maten blir til sukker, faller brikkene egentlig på plass


Hvem har ikke prøvd å redusere antall kalorier, og erstattet fett med lettprodukter, men vekta rikker seg likevel ikke av flekken? Eller kanskje kiloene går nedover, men du sliter med sult, søtsug og drømmer om fett om natten? Ikke minst så er du så irritabel at du ikke er til å ha i hus? Selv om kiloene kanskje går ned, så kommer de raskt på igjen når du ikke orker mer. Ja, ofte noen kilo ekstra i forhold til utgangspuntet. Du ender med et frustrasjonsnivå som er langt høyere enn antall kilo!

Her til lands har vi nærinsbaserte kostråd. Det innebærer at vi anbefales mat i forhold til innhold av næringsstoffer. F.eks så er det mer næring i et grovt brød enn i et lyst, så vi anbefales grove brød. Problemet er bare at det ses bort fra andre faktorer, som bl.a. hvordan maten påvirker kroppens hormoner.

Vi kan begynne med å se hva et grovbrød egentlig består av. Vi velger grove brød, fordi vi er ute etter fiber og næringsstoffer. Selv om informasjonen står på brødposen, er det få som tenker over at innholdet av fiber kun stiger med noen få prosent i et grovbrød i forhold til et lyst brød. Og selv om de grove brødene riktignok inneholder mer fullkorn og derfor inneholder mer næring, så er innholdet av mel akkurat likt.

Mel er stivelse, som forøvrig er sammensatte glukosemolekyler. Disse brytes ned til sukker i kroppen. Et grovt brød kan faktisk inneholde opptil 60-70 % stivelse og kun 6-8 % fiber, mens loffen inneholder ca 3 % fiber.

De grove inneholder dermed bare noen få % mer fiber. Så uansett om de grove brødene inneholder mer fullkorn og litt mer fiber, er hovedingrediensen fortsatt stivelse. Vi har likevel langt mer fokus på innholdet av fiber.

Brødmat er derfor vår største kilde til stivelse. Både fordi de inneholder mye stivelse og fordi vi spiser brødmat mange ganger pr dag. Hele uka, år etter år. Brødet er altså egentlig sukker. Også de grove.

Selv om innholdet av fullkorn bidrar til at blodsukkeret ikke stiger like høyt og like raskt som ved inntak av loff, ender de grove brødene opp som nøyaktig de samme glukosemolekylene. Det tar bare litt lengre tid. Cellene våre vet ikke hvilken innpakning glukosemolekylene har.

Når blodsukkeret stiger er vi avhengig av hormonet insulin for å få sukkeret inn i cellene og for at blodsukkeret skal holdes stabilt. Økt insulinutskillelse bidrar samtidig til at blodsukkeret faller raskt igjen, vi får økt søtsug, økt sultfølelse og økt avhengighet. Dette bidrar til at du raskt må ha påfyll igjen.

Økt insulinnivå gir samtidig økt fettlagring, redusert fettforbrenning, gir næring til dårlige tarmbakterier og øker risikoen for inflammasjon (betennelse) og kreft. Effekter de færreste er interressert i.

Når du først skjønner denne sammenhengen kan du ikke lenger se bort fra den. Det blir dermed langt lettere å velge riktig kost. Og det blir langt lettere å få de resultatene du ønsker. Enten det handler om å kvitte deg med noen ekstra kilo eller bremse/ reversere et helseproblem.

Så lenge det ikke legges vekt på stivelsesinnholdet i brødmat, velger de fleste grove brød i god tro. Mange føler seg trygge og mange baker til og med brødene selv. Ofte brukes kilovis med hvetemel, eller spelt og så lenge de tilsetter frø og havregryn, så føler de seg trygge. Men hva da med all stivelsen i melet, som fortsatt er hovedingrediensen?

Når ikke engang brødtestene tar hensyn til stivelsesinnholdet i brødene, så er det ikke så rart at folk flest ikke tenker over dette.

To grove brød med 4 "kakestykker" på brødskalaen kan faktisk variere fra 7 til 70 % stivelse. Glukosenivået av 1 brødskive med 7 % stivelse tilsvarer ca 1/2 ts sukker, mens brødet med 60-70 % stivelse, tilsvarer ca 6 ts sukker pr brødskive.

En forskjell på 5,5 ts sukker pr brødskive!

I Bramat`s test av grovbrød blir 0,9 gr salt pr 100 gr regnet som OK, mens 1,1 gr salt blir beskrevet som for mye. Altså en variasjon på 0,2 gr pr 100 gr. 1 brødskive regnes som ca 30 gram. Denne variasjonen av salt utgjør da en forskjell på 0,07 gr salt pr brødskive.

Vi legger altså mer vekt på 0,07 gr salt pr brødskive, mens vi overser 5,5 ts sukker. Og forstår ikke hvorfor vekta ikke rikker seg av flekken, eller hvorfor de ulike betennelsene opprettholdes i kroppen. 6 brødskiver pr dag blir da til 33 ts sukker. Det sirkulerer kun 1 ts sukker i blodet vårt til enhver tid. De aller fleste spiser dermed altfor mye stivelse i forhold til kroppens behov. Som krever insulin i bøtter og spann!. Brød er den virkelig store kilden, men også ris, pasta og nudler er rike på stivelse.

Hyppige insulinutskillelser vil etterhvert medfører redusert effekt av insulinet og insulinresistens. Insulinresistens er forstadiet til diabetes 2 og er samtidig involvert ved de fleste av dagens kroniske lidelser, inklusiv Alzheimer, demens og kreft. Sammenhengen med dagens helseplager er egentlig ganske tydelig.

Ved å velge ren, naturlig mat og samtidig redusere inntaket av sukker og stivelse kan vi selv normalisere blodsukkeret og insulinnivået.

Cellene får den næringen som trengs, samtidig som belastende faktorer reduseres.

Kroppen får dermed langt bedre forutsetninger til å fungere optimalt, vekten normaliseres og inflammasjonen dempes.

Selvsagt betyr inntak av brus, sjokolade, snop, kjeks, chips og inaktivitet en del for utviklingen av dagens helseproblemer. Men når den såkalte "sunne" hverdagskosten, brytes ned til ca 60 ts sukker hver eneste dag, er det kanskje ikke rart at vi har en helsekrise.

Det er kanskje ikke så dumt å se litt mer på hvilke ingredienser vi får i tillegg til den næringen vi er ute etter og hvilke reaksjoner vi faktisk velger å sette i gang.

Når sammenhengen mellom stivelse og kroppens hormoner faller på plass, kan du ikke lenger se bort fra denne faktoren. Det blir egentlig ganske mye lettere å gjøre noen justeringer og samtidig oppnå de resultatene du ønsker.

Lykke til med mer rene, naturlige råvarer og mindre sukker, stivelse og bearbeida mat.

Vennlig hilsen Mette

Referanser:

1. Jan Helge Halleraker: Kost, helse og julefett

3. Dag Viljen Polezynski: Kritikk mot helsemyndighetene og politikere

4.. Malhotra Aseem: Saturated fat does not clog the arteries.

https://bjsm.bmj.com/content/51/15/1111

4. Zoe HArcombe: The diet fix, How to lose weight and keep it off.. One last time

5. Zoe Harcomb: Low, moderate or high carbohydrate

6. Zoe Harcomb: Diabetes co. uk, Should the dietary guidelines ever have been introduced?

7. Zoe Harcomb et al: BMJ, Dietary fat guidelines have no evidence base: where next for public health nutritional advice?

8.Mark Hyman: bok: eat fat, get thin

9. Mark Hyman: Podcast: Eat fat get thin

10. Mark Cucuzzella:This should be the standard of care

https://www.facebook.com/TheDietDoctor/videos/1776836372394611/

11. Tian Hu et al:

Am Journal of Epidemiol. 2012 Oct 1; 176(Suppl 7): S44–S54.

Effects of low-carbohydrate diets v. low-fat diets on body weight and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomised controlled trials

12. Diabetes Research and Clinical Practice: Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management: Critical review and evidence base

13. Diabetes Research and Clinical Practice: Efficacy of low carbohydrate diet for type 2 diabetes mellitus management:A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials

14. Santos FL, et al. Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obes Rev. 2012 Aug 21. doi:1111/j.1467-789X.2012.01021.x. [Epub ahead of print]

15. Malhotra Aseem: Eating MORE fat while cutting carbs and quitting sugar can help you lose weight and be happier, says top cardiologist: Mail Online, 2016.

https://www.dailymail.co.uk/health/article-3670897/Eating-fat-cutting-carbs-quitting-sugar-help-lose-weight-happier-says-cardiologist.html

16. Aseem Malhotra og Donald O´Neill: Trailer- The big fat fix. (hele filmen ligger på dietdoctor.com)

16. Hallberg, Sarah: Why we have to stop telling patients to eat low fat

17. Volek JS, et al. Pubmed: Carbohydrate Restriction has a More Favorable Impact on the Metabolic Syndrome than a Low Fat Diet. Lipids 2009;44:297–309.

https://link.springer.com/article/10.1007/s11745-008-3274-2

18. Teicholz Nina: The big fat surprise: why butter, meat and cheese belong in a healthy diet: Simon and Schuster, 2014. ( bok)

19. Teicholtz Nina: ForedragThe big fat surprise

20. Dr. David Unwin: How many teaspoons of sugar are in the food. The nutrition coaliation: https://www.nutritioncoalition.us/saturated-fats-do-they-cause-heart-disease

21. Dr. Unwin, intervju:

https://www.youtube.com/watch v=LUJE78Rm8Nc&list=PLlgFGCWEQ8SOjXzFeX24U3LsUYZtq7RxO

23. Mahshid Dehghan, Andrew Mente, Xiaohe Zhang, et al.,:

Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort studyThe Lancet (2017) on behalf of the Prospective Urban Rural Epidemiology (PURE) study investigators*

24. https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/aug/15/age-of-obesity-shaming-overweight-people?CMP=share_btn_link

25.LHL; hjerneslag: https://www.lhl.no/hjertesykdom/hjerneslag/

26. Universitetet i bergen, 2017:Akutt hjerteinfarkt: https://www.uib.no/nye-doktorgrader/79248/akutt-hjerteinfarkt-hyppighet-og-nasjonale-trender35.

27. Birger Svihus: Stivelse: https://sml.snl.no/stivelse

28. Bramat: Brødtest: https://www.bramat.no/forsiden/tester/2913-bramat-tester-grovbrod-2018?start=1