På tide å tenke nytt inne ernæring?


Hvis du skal kjøpe ny bil, går du da til bilforhandleren og ber om en gammel modell uten sikkerhetsbelter og airbag?

Eller du skal ha ny mobil. Ber du da om den gamle Nokia-modellen med taster?

Eller kanskje du skal bygge hus. Vil du da ha et hus uten isolering?

Neppe!

Hva i all verden har dette med kosthold å gjøre, tenker du nok nå.

Det er faktisk veldig relevant. For dette er hverdagen når oppdatert forskningsresultater presenteres innen ernæring.

Rynken komme på plass i pannen og kommentarer som: "Jamen vi har jo lært noe annet tidligere."

Jeg kan forsikre alle, at jeg og mine medsammensvorne også har lært sånn og sånn tidigere.

Men vi har tilegnet oss ny kunnskap. Vi har studert faget i flere år, mange av oss har mottatt klienter/ pasienter i enda flere år, og definitivt fått en hel del erfaring.

Flere av oss har i har i tillegg dykket ned i forskningen på området. Særlig forskning som ikke er spnset av matvare eller legemiddelindustrien, men som har helse i fokus.

Mange av oss har lett og funnet eksperter andre steder i verden som har stoppet opp og tenkt seg om, som har våget å tenke utenfor boksen og funnet bedre løsninger. Mer effektive metoder. Eksperter som har blitt frustrert over at de står og amputerer stadig flere bein, som komplikasjon etter diabetes 2. Eller som har operert tusenvis av pasienter med hjerteinfakt. Som har erfart at det er like mange med lavt kolesterol som høyt som får tette årer. Ja, de har stoppet opp og tenkt seg om. Kan det være en annen sammenheng? Er det nå sikkert at det er kolesterolet som er problemet. Kolesterolet er jo faktisk livsviktig. Kan det da være andre faktorer som spiller inn?

Disse ekpertene har gjort noe svært viktig. De har tenkt: Finnes det bedre tilnærmingsmåter?

Kan det være mulig å gå til den andre enden og forhindre at stadig flere blir syke?

De har våget å åpne øynene for nye muligheter.

Det er mange eksperter her i Norge, men det er faktisk noen eksperter andre steder i verden også.

Likevel er hverdagen innen temaet ernæring at "alle vet best selv". Folk stritter imot og protesterer mot ny kunnskap, for de har lært noe annet før. Alle velger selvsagt hva de selv vil spise, men hvorfor slik motstand mot ny forskning og nye erfaringer? Og hvorfor er det en generell opfatning om at ernæringsfaget kun er synsing og antagelser? My er faktisk basert på synsing og antagelser, men det er faktisk en hel del fakta innen ernæing, som vi ikke bare kan velge bort. Men også faktaene blir omgjort til tro.

Dr. Sarah Hallberg publiserte i fjor en studie ved sin klinikk "Virta health". Studien viser at det er mulig å reversere diabetes 2. Hele 60 % av pasientene i studien reverserte sin diabetes 2 i løpet av 1 år, og de resterende ble også betydelig bedre. Vekten ble redusert, alle målbare parametre ble forbedret, og livskvaliteten ble betydelig økt.

Til sammenlikning har The American Diabetes Assosiation en reverseringsprosent på 0,1 %

Ja, tenk. Det fantes bedre tilnærmingsmetoder enn den offisielle.

Resultatet er oppsiktsvekkende og hvis behandlingen hadde vært en medisin, ville trolig Sarah Hallberg blitt søkkrik. Men behandlingen er kostjustering.

Da våkner motstanden. Da er alle piggene ute. For vi har jo lært noe annet før.

Lurer på om oljeingeniørene blir møtt på samme måte når de presenterer bedre boremetoder?

Eller om mobilindustriens nyheter bli mottatt på samme vis?

Jeg tviler sterkt.

Så hvorfor slik motvilje mot nyheter innen temaet ernæring er for meg en gåte.

Å finne disse ekspertene , ute i verden, som får disse oppsiktsvekkende resultatene, er utrolig spennende. Å se at det faktisk er mulig å gå utenfor boksen gjør meg full av ydmykhet, respekt og beundring. Og jeg blir nysgjerring. Hvor mange flere "Sarah Hallberg" finnes der ute. Hvor mange fler har turt å gå utenfor normen og talt "Roma" midt i mot?

Jeg kan forsikre deg. Det er mange. Du har Nina Teicholz og Gary Taubes som gått i dybden av The American Guidelines og funnet ut om all forskningen som ligger bak. De har gjennomgått absolutt alt. Å høre dem holde foredrag er et eventyr.

Andre leger som ikke bare har fulgt "saueflokken" er bl.a. Tim Noakes, Gary Fettke, Eric Westman, Zoe Harcombe, Andreas Eenfeldt, Aseem Malhotra, Jason Fung, Jeff Volek, Steven Phinney og Georgia Ede.

.

Her er leger, kirurger og kardiloger som har mistet legelisensen fordi de har lært seg ny kunnskap.

Disse viser hvor vanskelig det er å komme med ny innsikt innen dette temaet. Motviljen er stor og her er mange interessekonflikter

Men at det blant "mannen i gata" skal være slik motvilje mot å lære noe nytt er mer enn jeg begriper. De vil helst gjøre som de alltid har gjort, selv om andre metoder virker bedre.

Hvorfor ikke lytte? Hvorfor ikke prøve? Tenk om du endelig fikk de resultatene du har strevd i årevis med å oppnå? Det er bare mat. Hva kan være så farlig?

Disse legene reverserer ikke bare diabetes 2, men pasienter blir bedre av epilepsi, migrene, inflammatorisk tarm, hormonelle ubalanser, hjerte/ karlidelser, revmatiske sykdommer. Ja, det meste. Og de oppnår oppsiktsvekkende resultater.

I stedet for å møte denne kunnskapen med motstand, kan det være smart å lytte. Lytte til hva de har å si. Lytte til erfaringene og forskningen de presenterer. Når du har strevd i en årrekke uten å oppnå resultater og en annen metode viser seg å være langt mer effektiv, kan jeg bare ikke skjønne hvorfor motviljen mot å prøve nye metoder er så stor.

Denne nye kunnskapen kan faktisk komme deg og dine kjære til nytte.

Det er en rivende utvikling innen ernæring. Daglig kartlegges nye sammenhenger, stadig flere forskningsrapporter publiseres og stadig flere vil komme i fremtiden.

Hvorfor er motviljen så stor mot å ta disse nyhetene til etterretning? Eller mot å prøve noe annet?

Ikke vet jeg. Kanskje det fortsatt er en del som faktisk helst vil ha firkanta hjul, bil uten airbag eller Nokia med taster.

Ikke vet jeg, Vi er jo så forskjellige!

Mette