Loff med syltetøy er også vegetarmat, men det definerer ikke vegetarmat!


De aller fleste tenker automatisk på et grønnsaksbasert kosthold når de hører ordet vegetarmat, men pommes frites og loff med syltetøy er faktisk også vegetarmat.

Det er likevel ingen som ville kommet på å definere vegetarkost med disse matvarene.

Lavkarbokost defineres derimot ofte som bacon og smør. Selv om både bacon og smør kan inngå i et lavkarbokosthold, så blir det helt feil å definere "lavkarbo" på denne måten. Valg av råvarer avgjør selvsagt kvaliteten på kostholdet, enten det dreier seg om vegetarkost eller lavkarbo. Disse to kan faktisk også kombineres og du kan faktisk leve på vegetarkost uten å spise en eneste grønnsak. Her er mange varianter.

Tenk om vi begynte å definere vegetarkost som loff med syltetøy? Det er faktisk like hårreisende som å definere lavkarbokost som bacon og smør. Det er likevel slik lavkarbo som oftest defineres. Bare legg merke til hvilke bilder som velges når lavkarbokost er på forsiden av Dagbladet, VG eller hvilken avis som helst. Ja, det er nettopp bacon, smør eller ribbe!

Nå sist i Dagbladet, 3.12.2018. "Ekspertene advarer mot farlige dietter".

Atter en gang blir lavkarbokost definert som masse fett og masse kjøtt.

La oss bare ha det klart. Fordi om noen velger bort sukker, brødmat, ris og pasta, så er ikke eneste alternativet kjøtt og fett.

Kanskje lavkarbo hellet mer i den retningen i starten. Nå derimot, hadde det vært mye mer riktig å definert lavkarbokosthold som grønnsaker, bær, fisk, sjømat, kjøtt, egg, smør, nøtter, frø, olivenolje og urter. Ren, naturlig mat, minus mat som blir til sukker i kroppen.

Et vanlig norsk kosthold består gjerne av brødmat 3-4 ganger pr. dag, juice eller melk, et egg, et par frukter, litt grønnsaker til middagen, et par poteter, fisk/ kjøtt, litt chips og sjokolade i helgene, ja, kanskje også et kakestykke eller en kjeks til kaffen i ny og ne. Og fredagstaco/ pizza på fredagen. Dette regnes faktisk som helt normalt og helt "innafor". Det er dette kostholdet vi anbefales fra våre helsemyndigheter. Det regnes absolutt ikke som farlig. Er dette et balansert kosthold? Hvor mye brødmat er det egentlig kontra grønnsaker, bær og fisk?

Hva om vi velger bort noen av matvarene i "norsk " normalkost? Hva om vi tar bort de matvarene som inneholder sukker og de som brytes ned til sukker i kroppen og holder fast ved resten. Da blir plutselig denne maten farlig, i følge våre myndigheter og ernæringseksperter. Vi kan også ofte lese at langtidseffekten er usikker, så hvis du velger å leve på lavkarbokost, må du for all del ikke holde på lenger enn et halvt år.

Å velge bort sukker og mat som brytes ned til sukker, skal liksom være farlig? Hvor er logikken her?

Det er vel egentlig langtidseffekten av sukker, mat som brytes ned til sukker, prosessert mat og de industrielt fremstilte margarinene/ oljene som ble innført på 70-tallet, vi burde være bekymret over.

Media flommes i stedet over av skremselspropaganda om lavkarbokost. Det kan se ut som om de som uttaler seg faktisk tror at lavkarbokost handler om bacon, smør og ribbefett. Inklusiv landets ernæringseksperter. Det sier egentlig mer om kunnskapsnivået til dem som uttaler seg enn om hva "lavkarbo" egentlig handler om.

Basisen i et lavkarbokosthold er faktisk grønnsaker. Supplert med bær, fisk, kjøtt og egg. Fettkilder som avocado, pesto, peppermakrell, sild, røkelaks, egg, hvitost, smør, nøtter, kjerner, frø og olivenolje, inngår også.

Hvordan i all verden ble den maten vi har spist i en årrekke, plutselig farlig? Ja kanskje guaccamole og pesto er nye i historisk perspektiv, men disse råvarene kan vel neppe være dem som vipper lasset over til et farlig kosthold?

Hvorfor er så mange bekymra for langtidseffekten? Det er faktisk denne rene, ekte maten vi har overlevd på i tusenvis av år.

Den maten som utelates på et lavkarbokosthold derimot, er langt nyere i et historisk perspektiv. Hvorfor rettes ikke fokuset mot langtidseffekten av denne type mat?

Vi kan jo bare ta en liten titt innom våre sykehus og sykehjem, så ser vi faktisk langtidseffekten av den justeringen som ble innført på 70 - tallet.

Men. Det er et stort men! For å se dette, er det selvsagt en forutsetning å åpne øynene.

I stedet for å se på effekten av de justeringene som ble gjort på 70-tallet, så bekymrer våre ernæringseksperter seg for det kostholdet som var basisen for 50-år siden. Eller for 100 eller 10 000 år siden. Det hele er snudd fullstendig på hodet.

Hvis vi går tilbake til 50 - tallet, så var det langt færre som slet med overvekt og fedme. Diabetes 2 ble kalt "gammelmannssyken". Sykehusene var den gang fylt opp av infeksjoner, skader, akutte sykdommer og epidemier. Jo, de spiste poteter og brød. Men de spiste ikke brød hele dagen og de spiste ikke masse sukker, heller ikke prossessert mat og masse vegetabilske oljer.

Nå har vi heldigvis fått mer kontroll over de mer akutte sykdommene, men helsa vår har likevel blitt verre. Nå er det lidelser som har sammenheng med kosthold og livsstil som dominerer sykdomsbildet. Overvekt, fedme, diabetes 2 og inflammasjonssykdommer.

Hvorfor rettes ikke fokuset mer mot rotårsaken til denne problematikken? Til insulinresistens som ligger i bunn.

Det foreligger i dag masse kunnskap om matens innvirkning på kroppen. Om hvordan de ulike matvaregruppene påvirker blodsukkeret med påfølgende insulinutskillelse. Som gir økt fettlagring, redusert fettforbrenning og økt inflammasjon.

Hvorfor lukker vi øynene for denne problematikken?

I tillegg medfører det høye inntaket av karbohydrater at vi blir fort sultne igjen, søtsuget øker og trangen til påfyll av karboholdig mat øker. Avhengigheten til karbo øker også. Vi anbefales derfor å spise hver 3 time. Hvis ikke får vi blodsukkerfall og suget blir ubehagelig. Vi opprettholder egentlig bare avhengigheten og blodsukker- svingningene.

Vi velger altså konsekvent bort tilleggseffekten vi oppnår av å spise så masse karbohydrater. Vi er ute etter energi, fiber, vitaminer og mineraler fra karbohydratene. Tilleggseffekten med blodsukkerpåvirkning hoppes over.

Hver eneste gang du velger et karborikt måltid, må kroppen skille ut insulin. Hver gang du skiller ut insulin økes fettlagringen, fettforbrenningen senkes og inflammasjonstendensen øker. Tilleggseffekter de færreste ønsker. Hvorfor snakkes det ikke om denne utfordringen?

Det er trolig denne tilleggseffekten vi nå ser konsekvensen av og som vi virkelig burde bekymre oss over. Denne tilleggseffekten lukker våre helsemyndigheter og ernæringseksperter konsekvent øynene for. Her er det sjelden snakk om langtidseffekten. Langtidseffekten av et lavkarbokosthold, der inntaket av karbohydrater, bearbeida mat og vegetabilske oljer reduseres, er de derimot svært bekymret for.

Problematikken er virkelig snudd på hodet.

Ta en titt på våre sykehus og sykehjem. Hjerneslag, hjerteinfarkt, kreft, Alzheimer, demens, diabetes 2 er blant våre største helseutfordringer. 70 % av befolkningen er overvektige. En stor del av disse lidelsene har sammenheng med insulinresistens og inflammasjon. Lidelser vi enkelt kan forebygge, bremse og reversere.

Hadde vi mennesker vært et fly, ville det vært en selvfølge å gå til rotårsaken av problemet. Det foreligger faktisk mye kunnskap om rotårsaken til våre store helseutfordringer. Det er til og med flere klinikker og sykehus som har tatt denne kunnskapen til etterretning. Disse får langt bedre resultater enn de som diriver etter tradisjonelle metoder. De reverserer bl.a. diabetes 2 i løpet av få uker. Ved hjelp av kostendring.

Så lenge det nå foreligger kunnskap om rotårsaken, bør vel tiltakene rettes i denne retningen? V fortsetter i stedet for å dempe symptomene når konsekvensene er et faktum.

Insulinresistens og for mye omega 6 i forhold til omega 3 medfører på sikt overvekt, fedme, diabetes 2, autoimmune sykdommer, hjerte/ karlidelser, nevrologiske sykdommer, hormonelle ubalanser, kreft, demens og Alzheimer. Også psyken påvirkes av store blodsukkerstigninger og økt insulinutskillelse.

Hvorfor ser vi ikke mer på denne sammenhengen? Insulinresistens, syndrom X eller metabolsk syndrom er betegnelsen på denne problematikken. Denne metabolske ubalansen har vært kjent i mange år. Når skal denne ubalansen tas til etterretning?

Langtidseffekten av et lavkarbokost vet vi faktisk en hel del om. For det er den kosten vi har levd på i tusenvis av år. Om ikke den strengeste utgaven, så en mer liberal utgave, der inntaket av karbohydrater var betydelig lavere enn i dag.

Den kosten som for bare 50-60 år siden holdt oss slanke og friske og den kosten som bidro til at diabetes 2 var en "gammelmannssykdom". Som bidro til at fettlever også var noe som rammet eldre, ofte personer med alkoholproblemer. I dag rammes barn og ungdom av fettlever, akkurat som med Diabetes 2. Vi kan ikke skylde på alkoholen. Når skal faktaene tas til etterretning?

Hvorfor i all verden rettes ikke fokuset mot effekten av den justeringen som ble gjort på 70-tallet? Hvorfor fortsetter våre helsemyndigheter å holde fast ved en hypotese aldri er bevist? Et kosthold med mer sunt fett og mindre "karbo" fremstilles som noe farlig, mens et kosthold som gir oss insulinresistens og økt inflammasjon anbefales.

Å redusere inntaket av karbo, betyr ikke null karbo. Det betyr heller ikke å fråtse i kjøtt og fett. Å dekke energibehovet med fett kontra karbohydrater betyr ikke å "bøtte" innpå med fett. Det betyr egentlig bare at energibehovet dekkes uten at du tilfører mat som blir til sukker. Det betyr også at tilgangen til egne fettreserver blir betydelig bedre. Du slipper dermed å "gå tom" for energi etter 3 timer. Denne effekten oppleves ofte som den mest befriende. Å slippe den gnagende sulten og søtsuget oppleves for de aller fleste som en utrolig lettelse. Denne effekten bidrar samtidig til at måltidshyppigheten reduseres. Mellommåltider bir overflødige.

Å dekke energibehovet med fett kontra karbohydrater kan enkelt gjøres ved å spise mer fet fisk, avokado, nøtter, kjerner og frø. Det er faktisk ikke nødvendig å spise kjøtt hvis du ikke vil. Men du kan. Du velger det helt selv. Noen er mer glade i kjøtt enn andre, noen foretrekker fisk. Du trenger heller ikke spise loff med syltetøy hvis du er vegetarianer, men du kan.

Nå er det virkelig på tide å ta ett skritt tilbake og tenke oss litt om. Hva er det som egentlig førte til hva? Det er da ganske innnlysende hvilken langtidseffekt vi bør være bekymret for.

Dette er faktisk lavkarbokost vi advares mot: ​

Du kan velge en omelett i stedet for brød, kjøtt fra gressbeitende dyr, fisk som lever i det fri og årstidens grønnsaker og bær. Fett fra avokado, pesto og hjemmelaget aioli av gode kvalitetsoljer er hverdagskost. Litt bacon og smør kan også inngå, men det er altså ikke disse råvarene som definerer lavkarbo. Brød kan faktisk også inngå. Frøbaserte brød og knekkebrød med lavt karboinnhold, kan for mange inngå i et lavkarbokosthold.

Hvor mye du velger å redusere karboinntaket avhenger av utgangspunktet, toleransen for karbohydrater, helsetilstand og mål. Mulighetene er mange.

Å definere lavkarbo konsekvent som kjøtt og fett, blir faktisk like feil som å definere vegetarkost som loff med syltetøy. Her må ernæringekspertene som nå sist utalte seg i Dagbladet, virkelig gjøre en bedre research, før de slakter et kosthold som bl.a. reverserer diabetes 2 i løpet av få uker. Et kosthold som mange erfarer gir rask vektreduskjon, bedre blodverdier og generelt bedre helse og økt velvære.

Det må da være langt mer hensiktsmessig å gå til kjernen av problemet.

Til insulinresistensen!

Det er nettopp det de sykehusene og klinikkene som driver med funksjonell medisin gjør. De går til årsaken og bruker kosthold som terapeutisk verktøy.

Resultatene er imponerende! Hvorfor ikke lære av disse? Hvorfor ikke ta denne kunnskapen til etterretning og innse at de rådene som ble innført på 70- tallet faktisk ikke var de beste.

For å være litt personlig så strammet jeg inn eget kosthold for et par år siden. Grunnet et alvorlig smerteproblem. Jeg ønsker å se hvor frisk jeg egentlig kan være, på toss av mine begrensninger. Jeg spiser definetivt ikke mer kjøtt eller bacon nå enn før.

Det jeg spiser betydelig mer av er grønnsaker, bær, fisk, særlig røkt makrell, peppermakrell, nøtter, kjerner, frø, olivenolje og urter. Kokosmelk inngår i nydelige supper. Gjerne også de med fisk. Kostholdet er mer fargerikt, mer smakfullt og definitivt mer næringsrikt. Uten råvarer som brytes ned til sukker.

Effekten har vært formidabel. Humør, energinivå, konsentrasjon og søvnkvaliteten er langt bedre. Sult og "oksehunger" er historie. Å kunne gå 8 timer uten påfyll er ikke noe problem. Den indre roen ved å slippe den gnagende sulten er ubeskrivelig.

Fordøyelen, som forøvrig ikke var særlig samarbeidsvillig, grunnet en mengde medisiner, fungerer nå helt normalt. Apetitten er god, jeg nyter hvert måltid. Det er ikke klokka som styrer når neste måltid skal være. Jeg spiser når jeg er sulten og stopper når jeg er mett. Så enkelt.

Effekten er merkbar hver eneste dag. På sikt forebygger jeg samtidig de fleste av dagens livsstilslidelser. Hvor farlig kan det egentlig være?

På hvilken måte kan det være bedre å tilføre kroppen råvarer som bidrar til store blodsukkersvingninger, økt insulinutskillelse, økt vekt og økt inflammasjon?

Nå må media og våre helsemyndigheter og ernæringseksperter slutte å definere lavkarbokost som bacon og smør. Det er faktisk like feil som å definere vegetarkost som loff med syltetøy. Denne feilaktige fremstillingen er definitivt ikke til nytte for noen. Tvert imot. Det skremmer folk fra å gjøre justeringer som kan være til stor hjelp for både vekta og helsa og som faktisk kan forebygge, bremse og reversere sykdom.

Det er ingen som trenger spise bacon, hvis de ikke vil. Du kan faktisk være vegetarianer og leve på lavkarbokost. Det krever en del kunnskap, men det er faktisk mulig.

Vegetarkost opphøyes ofte til et supersunt kosthold. Det kan det selvsagt være, men det er også mulig å være en brødspiser og velge råvarer som får blodsukkeret til himmels og som dermed bidrar til insulinresistens. Det er ikke mitt poeng å snakke ned vegetarkost, men å poengtere at valg av råvarer er helt avgjørende, enten du velger vegetarkost eller lavkarbo. Du bør altså vite hva du gjør. Noe som det faktisk ser ut som om våre helsemyndigheter ikke helt gjør.

Er dette virkelig farlig mat? Ja, dette er faktisk lavkarbokosten som våre helsemyndigheter advarer oss mot.

Ren, ekte mat. Helst fra gressbeitende dyr, vill fisk og økologiske grønnsaker. Gjerne kortreist og gjerne årstidenes råvarer. Den store forskjellen ligger i at maten er uten de råvarene som blir til sukker i kroppen! Uten ultraprossessert mat og uten vegetabilske oljer og margariner.

Sukker er ikke essensielt. Mat som blir til sukker er heller ikke essensiell.

Så hvor farlig kan denne maten egentlig være?

Mette

Referanser:

1. Malhotra Aseem: Low carb diets do not shorten lifespan.

2. Prof. Tim Noakes: Karbohydrater er ikke essensielle

3. Dave Feldman: Foredrag: Utviklingen av kolesterolet ved vektreduksjon. Ca. 20 min ut i foredraget, forklares hva som skjer med LDL når du går ned i vekt. Her forklares også hvordan triglyceridene påvirkes. Så lenge triglyceridene er lave, HDL- er høy og LDL øker, er det ingen økt risiko for hjerte/ karsykdom.

https://www.dietdoctor.com/video/feldman-lcc2018

4: Jeff Volek, Steve Phunney: Foredrag: «Translating the Basic Science of Nutritional Ketosis & Keto-Adaptation” https://www.youtube.com/watch?v=_YiBxvNORfc

5. Zoe Harcomb et al: BMJ, Dietary fat guidelines have no evidence base,

6. Richard D. Feinman et al.: Diabetes Research and Clinical Practice: Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management: Critical review and evidence base,

7. Meng Y et al.: Diabetes Research and Clinical Practice: Efficacy of low carbohydrate diet for type 2 diabetes mellitus management: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials

8. Santos FL, et al.: Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obes Rev. 2012 Aug 21.

9. Sarah Hallberg et al: Government dietary guidlines are plain wrong. Avoid carbs not fat.

https://thehill.com/opinion/healthcare/419020-government-dietary-guidelines-are-plain-wrong-avoid-carbs-not-fat?fbclid=IwAR2qcMB_R8GO0Yz2a8UJJYwMYnryDfcRcvah0jwmEbUF3Hf4jgKR6oFrfxw

10. Sarah Hallberg et al: Effectiveness and Safety of a Novel Care Model for the Management of Type 2 Diabetes at 1 Year: An Open-Label, Non-Randomized, Controlled Study

https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs13300-018-0373-9

11. Sarah Hallberg: Foredrag: You can reverse type 2 diabetes,

https://blog.virtahealth.com/dr-sarah-hallberg-type-2-diabetes-reversal/?fbclid=IwAR0yJQptgRDszhfBs7NCmMo-IGGLR71aZZv-AqxQP6KsX1AD3-mq0RY9Qwc