Metta fett, kan det virkelig være farlig?


Cellene i hjernen vår er avhengige av metta fett.

50% av fettet i morsmelken er metta

14 % av olivenoljen er metta.

Laks inneholder 3,5 % metta fett mens oksebogstek inneholder kun 1,7 %.

Et kjapt lite søk i Matvaretabellen viser oss at alt fett består av en kombinasjon av metta, enumetta og flerunmmetta fett. Deretter klassifiseres fettet etter den mest dominerende typen.

Når olivenolje brukes i store doser, som for øvrig regnes som medisinsk, får vi faktisk i oss ganske mye metta fett. Hvis teorien om at metta fett er farlig er riktig, burde ikke olivenolje i store doser være gunstig? Men det er ingen som betviler at olivenje er sunt. Det er heller ingen som betviler at morsmelk er sunt, på tross av innholdet av metta fett. Det samme angående laks. Selv om laksen inneholder mest umetta fett, så inneholder også laksen metta fett, faktisk over dobbelt så mye som oksebogsteik og karbonadedeig.

Er det virkelig logisk at denne fettypen er farlig for oss, eller er det mer sannsynlig at det handler om fettets kvalitet? I løpet at det siste året har jeg dykket ned i dette temaet. Det gjør meg selvsagt ikke til ekspert av den grunn, men det foreligger faktisk rimelig mange forskningsrapporter som bekrefter at det ikke er metta fett som er problemet. Dette dypdykket har også gitt meg informasjon om at det har blitt gjort flere feil i løpet av årenes løp, som igjen bidrar til at forskningsrapporter viser helt feil resultater.

Det kommer stadig nye rapporter som viser at det faktisk er for mye karbohydrater som er den store utfordringen, og dårlige vegetabilske oljer, som i tillegg gir oss altfor mye omega 6 i forhold til omega 3, som er hovedproblemet. Ikke metta fett. Dette temaet blir utdypet i neste blogginnlegg!

Dette dypdykket har virkelig styrket min overbevisning om at det ikke er metta fett som er problemet.

For hvor logisk er det egentlig at en av de naturlige fettypene som alle cellene i kroppen vår er avhengige av, er farlig? Det virker mer som om det har gått litt fort i svingene når rådene ble etablert.

På tross av at denne kunnskapen kun er et tastetrykk unna, virker det ikke som om våre helsemyndigheter er interressert i den. For å tilegne seg kunnskap er jo første skritt å søke og lese tilgjengelig informasjon, men det virker ikke som om våre myndigheter er interressert. for de er hellig overbevist om at sannheten ble oppfunnet på 70-tallet. Er det sannsynlig? Vel, vi kan jo sammenlikne med andre næringer, f.eks fly-, båt- og bilindustrien, mobilindustrien, datateknologien og ikke minst legemiddelindustrien. Tenk om alle disse næringene også skulle stoppet opp på 70-tallet, for da var sannheten oppfunnet?

Nei, innovasjon innen disse næringene hylles med priser, heder og ære. Hvis du derimot tilegner deg mer kunnskap enn innen ernæring og særlig mer enn våre helsemyndigheter er i besittelse av, ja da risikerer du å miste jobben. I alle fall legelisensen.

Bør det ikke være et minstekrav at våre helsemyndigheter, leger og ernæringsfysiologer som gir oss dagens retningslinjer innen ernæring, setter seg inn i historien bak gjeldende råd? Når det viser seg å være store mangler og feil innen dette temaet, så bør jo det vel medføre noen justeringer.

Det bør vel være et minstekrav at de som legger føringene dykker ned i historien bak gjeldende råd. Historien sier en hel del og den gang jeg gikk på sykepleirskolen var faktisk sykepleiens historie et eget fag. Vi kan mene mangt om viktigheten i dette faget , men historien gir oss en del informasjon. I alle fall historien bak våre kostråd.

Hva om de som har ansvaret for kosthold og helse, får et fag som heter historien bak våre nåværende kostråd? Eller historien bak "The american guidelines", siden det er disse som har lagt føringen for hele verdens kostanbefalinger? Da hadde de som jobber innen kosthold og helse vært nødt til å forholde seg til denne historien. Det ville også blitt mer forståelig hvorfor en del av de rådene vi har i dag er nødt til å være feil. Det vil også bli forståelig hvorfor epidemien med overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser eksploderte på nøyaktig samme tidspunkt som de nåværende rådene ble innført. Så lenge dette ikke er obligatorisk informasjon, blir det to leire innen ernæring.

De som har fått historien med seg, og de som ikke har brydd seg om å sette seg inn i den. Og de som har skjønt hva stivelse egentlig er, hva den brytes ned til og hvilke konsekvenser stivelsen får for helsa. Og de som ikke har tatt dette til etterretning.

Våre helsemyndigheter er tydeligvis blant dem som mener sannheten ble oppfunnet på 70-tallet, og som derfor kun forholder seg til forskning som bygger på teorien til Ancel Keys og medarbeidere. Det virker også som om de ikke helt har skjønt at stivelsen i maten brytes ned til de samme sukkermolekylene som vanlig sukker.

Hvis våre helsemyndigheter hadde dykket ned i historien ville også de funnet ut at det foreligger mange feil. F.eks at de som satt i styrene den gang rådene ble etablert var 7-dagers adventister og vegetarianere, noe som høyst sannsynlig la sitt preg på rådgivningen. Disse anbefalte mindre kjøtt og mer soyaprodukter, kornprodukter og prosessert mat på bakgrunn av ideologi mer enn forskningsbaserte fakta.

Det ble også gjort en bestemmelse om at matvarer som kjeks, snacks, "junk food" og chips skulle klassifiseres som metta fett. Noe vi fortsatt får høre. "The seven country studies" innførte denne klassifiseringen. Den er senere bekreftet av Stiorbritania og NICE (The National Institute for Health and Care Excellence). Også her i Norge har vi samme klassifisering. Et kjapt søk i Matvaretabellen sier oss derimot at dette ikke er riktig. Denne matvaregruppa (kjeks, chips, snacks ol) består ikke av særlig mye metta fett. De består faktisk av mest umetta fett (vegetabilsk fett og karbohydrater)

Til og med Grethe Roedes rådgivere sier vi må begrense inntaket av chips, fordi chips er så stor kilde til metta fett. I Matvaretabellen står det bl.a. at Kims potetchips er 2,4 % metta fett og 28,6 % umetta fett. Ellers er ingrediensen potet som fortsatt regnes som en karbohydrat/ stivelse.

Hvordan har dette blitt til metta fett? Denne klassifiseringen er faktisk helt feil. Den dominerende fettypen bestemmer hvilken type fett det klassifiseres som. 28,6 % umetta kontra 2,4 metta, er vel rimelig tydelig tale. Og når vi vet at denne chipsen er laget i solsikkeolje, kan vi være 100 % sikre på at også det er umetta fett. Dette er rene fakta, ikke en mening. At chips tidligere ble laget i palmeolje og dermed inneholdt mer metta fett er en annen sak.

Når folk da skal svare hvor mye de spiser av de ulike fettypene ,så blir det ikke særlig enkelt å svare riktig. Det blir egentlig enda større feilmarginer når definisjonene er feil. Slike undersøkelser gir dermed grunnlag for store feil.

Jeg er helt enig i at chips er usunt. Men ikke på bakgrunn av sitt innhold av metta fett, men pga karbohydratene og kvaliteten på det umetta fettet som chipsen er stekt i. Det blir en helt annen sak.

Det blir samtidig helt feil å si at vi må spise mer umetta fett, som om alt umetta fett er sunt. Det er vel ingen som kan mene at chipsen blir sunn fordi om frityroljen er umetta fett? Eller at pommes frites er sunt fordi de er stekt i vegetabilske oljer, altså umetta fett? Og når problemet i tillegg er at vi får i oss for mye omega 6 i forhold til omega 3, så blir dette rådet rimelig selvmotsigende. Det kan vel neppe være smart å spise mer av noe vi har for mye av, som i tillegg gir økt inflammasjon?

Et måltid, som bildet nedenfor viser, er faktisk samme sak. Pommes frites er potet (karbohydrat) , vegetabilsk olje (umetta fett), hamburgerbrødet består av mest mel (karbohydrater) og vegetabilsk olje (umetta fett). Hambureren inneholder i utgangspunktet lite fett, dersom den er av ren vare. Hvor mye den er spedd ut blir derimot en annen sak. Uansett består det totale måltidet av mest karbohydrater og umetta fett. Men igjen - denne type mat klassifiseres oftest som kilde til metta fett.

Er det ingen bjeller som ringer hos våre helsemyndigheter, leger og ernæringsfysiologer? Eller vil de bare ikke forstå?

Dette er ikke rakettforskning! Det er bare å slå opp i Matvaretabellen.

Hvor lenge skal vi fortsette å demonisere den ene fettypen som alle cellene våre er avhengig av? Er det ikke snart på tide at våre helsemyndigheter går litt i dybden av dette temaet i stedet for å repetere en gammel hypotese, som til og med opphavsmannen fant ut var feil. (Se trailer: "The big fat fix", av Donald O`NEill og Aseem Malhotra. Hele filmen ligger på dietdoctor.com)

En bestemmelse blir ikke mer riktig om den gjentas aldri så mange ganger

og en løgn blir heller ikke en sannhet fordi om mange nok tror på den.

Er det ikke snart på tide at sannheten kommer for en dag?

Hvor lenge skal denne feilinformasjonen fortsette? Hvor mange flere skal måtte lide på bakgrunn av at våre helsemyndigheter velger å ikke følge med i utviklingen?

Jeg bare spør!

Mette

1. Malhotra Aseem: Saturated fat does not clog the arteries.

https://bjsm.bmj.com/content/51/15/1111

2. . Malhotra Aseem: Eating MORE fat while cutting carbs and quitting sugar can help you lose weight and be happier, says top cardiologist: Mail Online, 2016.

https://www.dailymail.co.uk/health/article-3670897/Eating-fat-cutting-carbs-quitting-sugar-help-lose-weight-happier-says-cardiologist.html

3. Aseem Malhotra og Donald O´Neill: Trailer- The big fat fix. (hele filmen ligger på dietdoctor.com)

4. Mark Cucuzzella:This should be the standard of care

https://www.facebook.com/TheDietDoctor/videos/1776836372394611/

5. Mark Hyman: bok: eat fat, get thin

6. Mark Hyman: Podcast: Eat fat get thin

7. Zoe Harcomb: Diabetes co. uk, Should the dietary guidelines ever have been introduced?

8. Zoe Harcomb et al: BMJ, Dietary fat guidelines have no evidence base: where next for public health nutritional advice?

9. Zoe Harcomb: Low, moderate or high carbohydrate

10. Zoe Harcomb: Low carb shorten life (really?)

11. Tian Hu et al:

Am Journal of Epidemiol. 2012 Oct 1; 176(Suppl 7): S44–S54.

Effects of low-carbohydrate diets v. low-fat diets on body weight and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomised controlled trials

Diabetes Research and Clinical Practice: Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management: Critical review and evidence base

12. Diabetes Research and Clinical Practice: Efficacy of low carbohydrate diet for type 2 diabetes mellitus management:A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials

13. Santos FL, et al. Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obes Rev. 2012 Aug 21. doi:1111/j.1467-789X.2012.01021.x. [Epub ahead of print]

14. Mente A, et al. A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med. 2009 Apr 13;169(7):659-69.

15. Hallberg, Sarah: Why we have to stop telling patients to eat low fat

16. Volek JS, et al. Pubmed: Carbohydrate Restriction has a More Favorable Impact on the Metabolic Syndrome than a Low Fat Diet. Lipids 2009;44:297–309.

https://link.springer.com/article/10.1007/s11745-008-3274-2

17. . Teicholz Nina: The big fat surprise: why butter, meat and cheese belong in a healthy diet: Simon and Schuster, 2014. ( bok)

18. Teicholtz Nina: ForedragThe big fat surprise

19. Teicholz Nina: Foredrag: Red meat and health

20. Siri-Tarino PW, et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010 Mar;91(3):535-46.

21. Dr. David Unwin: How many teaspoons of sugar are in the food. The nutrition coaliation: https://www.nutritioncoalition.us/saturated-fats-do-they-cause-heart-disease

22. Dr. Unwin, intervju:

https://www.youtube.com/watch v=LUJE78Rm8Nc&list=PLlgFGCWEQ8SOjXzFeX24U3LsUYZtq7RxO

22. Nutritioncoalition: https://www.nutritioncoalition.us/dietary-cholesterol-does-cholesterol-in-your-food-lead-to-higher-blood-cholesterol

23. Mahshid Dehghan, Andrew Mente, Xiaohe Zhang, et al.,:

Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort studyThe Lancet (2017) on behalf of the Prospective Urban Rural Epidemiology (PURE) study investigators*

24. https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/aug/15/age-of-obesity-shaming-overweight-people?CMP=share_btn_link

25.LHL; hjerneslag: https://www.lhl.no/hjertesykdom/hjerneslag/

26. Universitetet i bergen, 2017:Akutt hjerteinfarkt: https://www.uib.no/nye-doktorgrader/79248/akutt-hjerteinfarkt-hyppighet-og-nasjonale-trender35.

27. Dag Viljen Polezynski: Kritikk mot helsemyndighetene og politikere