Du spiser sunt og er aktiv. Likevel sniker kiloene seg på!


Albert Einstein var en klok mann

Dette er hverdagen for svært mange. Det kan være mange grunner til at det er så vanskelig å gå ned i vekt, selv om du spiser sunt, men nedsatt toleranse for karbohydrater er en svært vanlig faktor. Vi hører sjelden om denne faktoren, men den er ikke mindre viktig av den grunn.

Toleransen for karbohydrater er faktisk svært individuell. Dermed blir den anbefalte mengden karbohydrater fra myndighetene ofte alt for høy . Mange tenker at det ikke er hverdagsmaten som er problemet i forhold til utviklingen av overvekt, diabetes 2 og inflammasjonsykdommer. Faktum er at helt vanlig mat som brød, ris, pasta og juice er et problem for svært mange. Nettopp fordi det er så mange grunner til at toleransen for karbohydrater blir redusert. Og fordi inntaket dermed blir altfor høyt i forhold til hva kroppen takler.

Når mange har redusert toleranse for karbohydrater, vil bl.a. 6 brødskiver pr dag bli en en ganske stor "karbodose". Det er faktisk en stor karbodose for de fleste, men ved redusert toleranse kan det bli alt for mye.

6 brødskiver á 30 gram blir faktisk brutt ned til ca 24 ts sukker, selv om brødet er grovt. Brødet kan faktisk ha 4 "kakestykker" og være 100 % grovt, men hvis det har høyt innhold av karbohydrater, som de fleste grove brød har, blir brødet brutt ned til mye sukker. En porsjon med ris (à 150 gr) blir til ca 10 ts sukker. Du er allerede Et par glass juice blir 8 ts til, og en fruktyoghurt blir nye 7 ts. Du er altså nå oppe i oppe i 48 ts sukker med helt vanlig mat. Et par frutkter i tillegg og du er oppe i 6 ts sukker.

Så kommer sjokoladen og brusen på toppen av dette. For ikke å snakke om chipsen. Jamen, det er jo ikke sukker sier du nå. Men chipsen er potet som består av stivelse og som dermed blir brutt ned til sukker i kroppen. I kombinasjon med dårlig fett. Når hverdagsmaten blir til ca 60 ts sukker, før du har begynt på snacksen, så sier det seg selv at hverdagsmaten betyr veldig mye i forhold til vektøkning og utvikling av helseplager.

Toleransen for karbohydrater er altså individuell, mens rådene er generelle. Vektøkning er en av de vanligste faktorene som reduserer toleransen for karbohydrater. Når over 70 % er overvektige i Norge og dette problemet bare øker, også blant barn, så er det trolig ganske mange som har redusert toleranse. Vi er altså på feil kurs. Vi kan ikke fortsette med samme tiltak og forvente andre resultater. Albert Einstein hadde helt rett i det!

Det er faktisk mange faktorer som påvirker toleransen for karbohydrater. SÅ lenge vi ikke tar hensyn til disse vil vekten bare øke og toleransen vil bare bli dårligere og dårligere. Vi er nødt til å gå til årsaken av problemet. Vi må redusere inntaket av mat som brytes ned til sukker i kroppen, så belastningen reduseres. Ikke bare for å redusere vekten og bedre sykdommer, men for at vi skal holde oss slanke, friske, aktive og produktive så lenge som mulig.

At det er så mange innvirkende faktorer betyr også at det ofte ikke er folks egen feil når de sliter. Heller motsatt. Det er myndighetenes feil som gir råd som ikke passer for flesteparten av den norske befolkningen. Når folk følger råd som bidrar til overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser, er det definitivt et overordna ansvar å gjøre noe med dette!

13. faktorer som påvirker toleransen for karbohydrater:

1. Mors kosthold i svangerskapet: Fosteret deler mors blod gjennom hele svangerskapet. Dersom mor har et høyt inntak av karbohydrater i svangerskapet, reduseres toleransen, og fosteret vil da få samme problem. Barnet kan dermed være født med redusert toleranse.

2.. Måten du fødes på: Barn født med keisersnitt har ofte dårligere tarmflora enn barn født på naturlig vis, som kan påvirke toleransen for karbohydrater senere i livet.

Å gi disse barna det typiske norske kostholdet med grøt, fruktyoghurt, banan og brødmat, som alle er store karbokilder, vil da kunne redusere toleranse ytterligere, som igjen kan resultere i vektproblemer og økt risiko for inflammasjonsykdommer senere i livet.

3. Kosthold: Et kosthold bestående av masse karbohydrater gir økt insulinutskillelse, som utvikles til hyperinsulinemi og deretter insulinresistens. Insulinresistens kan ses på som en form for intoleranse mot karbohydrater. Også vanlige råvarer som brødmat, ris og pasta medfører insulinutskillelse og økt risiko for utvikling av insulinresistens.

4. Alder: Toleransen for karbohydrater synker ofte med økende alder.

5. Økende vekt: Etterhvert som du legger på deg vil toleransen ofte synke ytterligere. Særlig økende vekt rundt magen ser ut til å ha sammenheng med insulinresistens. Jo mer du legger på deg, jo mer reduseres toleransen.

6. Redusert aktivitet: Med redusert aktivitet reduseres også toleransen for karbohydrater, noe som er bekreftet ved at toleransen økes tydelig ved økt aktivitet.

7. Tarmfloraen: Bakteriefloraen i tarmen har også betydning. Et kosthold med mye karbohydrater, bearbeida mat og dårlig fett vil kunne påvirke tarmfloraen ytterligere. Også stress, lite søvn, sykdom og medikamenter, påvirker tarmfloraen og dermed toleransen for karbohydrater.

8. Stress: Økt stressnivå påvirker mange prosesser i kroppen, bl.a. stresshormoner som igjen påvirker blodsukkeret og insulinnivået, som dermed reduserer toleransen for karbohydrater

9. Sykdom: Sykdom er en stor belastning og stressituasjon for kroppen som påvirker hormonbalansen, som igjen påvirker toleransen.

10. Medisiner: Flere typer medisiner påvirker blodsukkeret og påvirker dermed insulinnivået som igjen gir økt fettlagring og økt inflammasjon. Dermed påvirkes toleransen. Særlig prednison har vist å ha stor innvirkning, men også andre.

11. Søvnmangel: Søvnmangel, enten pga søvnproblemer eller skiftarbeid påvirker bl.a. stresshormonene og dermed toleransen for karbohydrater

12. Hormonelle faktorer: Hormonene er en nøkkelfaktor. Særlig insulin som påvirker andre hormonprosesser i kroppen. Insulinresistens vil ofte medføre redusert effekt av hormonet Leptin. Leptin er et hormon som bidrar til at du føler deg mett. Økt inntak av karbohydrater gir mindre og mindre effekt av Leptin, som resulterer i at du spiser mer enn du trenger. Også andre faktorer påvirkes av insulinet.

13. Arvelige faktorer: Dersom du er arvelig disponert for redusert toleranse og vektøkning, vil det være desto viktigere å unngå å redusere toleransen ytterligere. Kostholdet har dessuten betydning i forhold til hvilke gener som aktiveres, så selv om du er genetisk disponert, trenger du ikke nødvendigvis utvikle overvekt og sykdom. Kosthold og livsstil blir bare enda viktigere.

Dette er bare noen faktorer som bidrar til å redusere toleranssen for karbohydrater.

Vi har altså svært ulik toleranse. Dette er sikkert noe de fleste egentlig har lagt merke til uten at de har tenkt over det. Hvorfor er f.eks 1 barn i en familie overvektig, mens resten er slanke? Hele familien har samme kosthold. Eller hvorfor er en av ektefellene ovrvektige mens den andre er syltynn, når de begge spiser noenlunde det samme? Dette er det trolig mange som har latt seg frustrere over og selv om det er flere faktorer som spiller inn, så er trolig ulik toleranse for karbohydrater en sterkt medvirkende faktor

Hvis du f.eks er 40 +, har en eller annen sykdom og litt økende "velstandsvalk" rundt magen har du høyst sannsynlig redusert toleranse for karbohydrater. Å fortsette med samme kosthold som når du var 20 år, kan dermed få store konsekvenser.

Når det er så mange faktorer som påvirker toleransen for karbohydrater vil myndighetenes anbefalinger bli alt for høy for svært mange.

70 % av befolkningen er overvektige, og en stor del av disse har trolig redusert toleranse. Selvsagt betyr inntak av cola, junk food, snop og store porsjoner en hel del for mange, men for alle dem som spiser helt vanlig mat, som er aktive og likevel sliter, er situasjonen svært vanskelig. Mange av disse får ekstrabelastningen med at de mistenkes for å spise i smug og mange får høre at de bare må trene mer og spise mindre. Det er definitivt ikke til hjelp for disse, da det ikke er her "skoen trykker". Kroppen er definitivt mer enn et kaloriregnestykke. Vi kan ikke bare hoppe bukk over matens innvirkning på de hormonelle prosessene.

Våre helsemyndigheter ser helt bort fra disse faktorene i sin rådgivning. Når de fortsetter å anbefale så mye karbohydrater som de gjør, til alle, er de med og påfører mange unødige kilo og mange av dagens sykdommer.

Er det ikke snart på tide å innse at vi er individuelle med individuelle behov ? Er det ikke snart på tide å ta denne kunnskapen til etterretning og gjøre noen justeringer i kostrådene?

Det er nå flere sykehus og klinikker rundt om i verden som bruker funksjonell medisin som metode. Her er en viktig faktor at de går til årsaken til problemene i stedet for å dempe symptomene. Også helsedirektoratet og EU hevder at dette er veien å gå.

Hvorfor gjøres ikke det da? Hvor mange år skal vi si at " Jo det er sikkert fint", uten å gjøre noe?

Her fortsetter våre myndigheteri med samme metode, som ble innført på 70-tallet, som om det ikke er en økende kompetanse på området. Å gå til årsaken til overvekt og sykdom vil riktignok kreve helt andre tiltak enn de vi bruker i dag, men når tiltakene som brukes ikke fører fram, sier det seg vel selv at tiltakene bør endres.

Albert Einstein var en klok man og han sa: "Insanity, doing the same thing over and over again and expecting different results!"

Er det ikke akkurat det våre helsemyndigheter holder på med? År etter år!

Hvorfor ikke lytte og lære av f.eks dr. Sarah Hallberg som reverserte 60 % av diabetes 2 på sine pasienter i løpet av 1 år.

Eller Dr. Mark Cuccuzzella som har fjernet alt sukker på sitt sykehus, der i tillegg samtlige får servert et kosthold med redusert karbohydrater. Han sier: "This should be the standard of care, not the alternative." I Norge har vi bl.a. ekteparet Hexeberg som driver etter denne metoden. Også de får gode resultater. Som varer over tid. Disse går til årsaken.

Årsaken til at vi får avleiringer i årene. Årsaken til at så mange utvikler inflammasjonssykdommer og årsaken til at over 70 % overvektige.

Når årsaken høyst sannsynlig ligger i insulinresistens, så må vi vel spørre: Hvorfor utvikles insulinresistens? Jo, for høyt insulinnivå over tid. Og hvorfor får vi for høyt insulinnivå? Jo, for høyt inntak av karbohydrater over tid. Så hvorfor endres ikke da rådene?

Det er selvsagt også andre innvirkende faktorer, men her er virkelig en X-faktor vi bør ta på alvor. Særlig når vi ser effekten av de som gjør nettopp dette, som ved Virta health (Sarah Hallberg) , Norwoodklinikken ( David Unwin) , Dukes hospital ( Eric Westman), Mayo-klinikken og John Hopkins hospital, m.m.

Når det er så mange grunner til at toleransen for karbohydrater reduseres og insulinresistens utvikles, bør vel tiltakene settes inn nettopp her?

Ha en fin og karboredusert dag :)

Mvh Mette