Vegetarkost = sunt?


Vegetarkost blir ofte sidestilt med sunn kost.

Er det nødvendigvis slik?

Det er mange grunner til at folk velger bort animalske produkter, men hvis det er av helsemessige grunner, er det viktig å tenke nøye gjennom hvilke alternativer som velges.

Grønnsaker er definitivt et gunstig valg og vegetarkost kan absolutt være sunt. Men det stiller noen krav til valg og sammensetning av råvarer.

De fleste av oss kobler automatisk vegetarkost med grønnsaker, men faktisk så trenger et vegetarmåltid ikke inneholde grønnsaker i det hele tatt. F,eks så består en brødskive med syltetøy kun av vegetabilske råvarer.

I mange vegetarretter er kjøtt og fisk byttet med prosesserte råvarer som er fulle av karbohydrater, tilsetningsstoffer, palmeolje, sukker og salt. Dette er definitivt ikke noe gunstig bytte. Brødmat, boller, andre bakervarer, pommes frites og chips kan faktisk også inngå som vegetarkost, da også disse er laget av vegetabilske råvarer.

Vegetarburgere ol, består ofte av kikerter, bønner, linser ol. Kilder som riktignok er en god kilde til protein, men de fleste inneholder omtrent dobbelt så mye karbohydrater, som gjerne kalles ”langsomme” karbohydrater. Det betyr at blodsukkeret ikke stiger så raskt. Men når disse råvarene blir servert sammen med hamburgerbrød, ris eller pasta, vil det totale innholdet av karbohydrater bli svært høyt. Alle disse karbohydratene blir brutt ned til sukker i kroppen som igjen gir økt insulinutskillelse. Også de ”langsomme”.

Mange vegetarianere og veganere bytter vanlige melkeprodukter med vegetabilske melke- og osteprodukter. Disse produktene er også typiske eksempler på prosessert mat. F.eks soyakrem. Her er innholdet 2 % soya, ellers består soyafløte av vann, vegetabilsk fett, palmeolje, maltodekstrin, sukker og emulgeringsmiddel m.m. Disse produktene gir dermed ingen helsegevinst, men de kan være et greit alternativ, en gang i blant, for dem som ikke tåler vanlig melk eller unngår melk av andre grunner.

Å bytte pasta og ris med grønnsaker i en middagsrett, vil være et gunstig bytte. En vegetarianer bytter kjøtt og fisk med vegetabilske råvarer. Det kan gå fint, men å gjøre måltidene om til ”karbobomber” er definitivt ikke særlig smart. Selv om kildene er vegetabilske. Så her gjelder det å tenke seg litt om.

Karbohydrater er det makronæringsstoffet som har størst innvirkning på blodsukkeret, dermed størst innvirkning på insulinutskillelsen. Proteiner påvirker blodsukkeret i betydelig mindre grad, mens fett påvirker omtrent ikke i det hele tatt. Mye karbohydrater i kosten gir derfor økt insulinutskillelse som gir økt risiko for insulinresistens som igjen gir overvekt, fedme og diabetes 2. Det gir også økt risiko for lidelser relatert til inflammasjon, som for øvrig ligger i bunn av de fleste av dagens kroniske lidelser.

Det er ikke uvanlig at også vegetarianere strever med vekten. Det kan til og med være årsaken til at de har valgt å leve på vegetarkost. Det er da viktig å huske på å velge de råvarene som holder blodsukkeret stabilt, slik at insulinbehovet reduseres.

Insulin sørger for å få sukkeret fra blodet til cellene, men det er også et fettlagringshormon. Jo hyppigere utskillelse av insulin, jo mer fettlagring.

Dersom grønnsakene er hovedingrediensene er det ikke noe problem å få til sunne og gode vegetarmåltid. Det er likevel viktig å sørge for at kroppen får nok proteiner og sunt fett og at blodsukkeret holdes stabilt. Særlig viktig er det å få i seg nok B12, som du kun får fra animalske produkter.

Gode råvarer i et vegetarisk kosthold kan være grønnsaker i alle varianter, bær, frukt, kjerner, nøtter, frø, belgfrukter, olivenolje, urter ol.

Risikoen for å velge mye karbohydrater er stor. Dersom du kan legge inn noen proteinkilder fra dyr som egg, ost ol, vil det være betydelig lettere å dekke behovet for protein og fett, slik at insulinutskillelsen ikke blir like stort.

Det bli selvsagt ditt valg.

Hva vi spiser er uansett den enkeltes valg, men det kan være lurt å tenke seg grundig om slik at kroppen får det den trenger og at du ikke går i ”karbofella”.

Å gå over til et vegetarisk kosthold handler derfor om mye mer enn å kun bytte animalske produkter med vegetabilske.

For å sette det på spissen så kan en vegetarianer leve på brødskiver med syltetøy, melbaserte bakervarer, ”vegi”burger med hamburgerbød og pommes frites.

Hvis helsa står i fokus er altså valg av råvarer av vesentlig betydning.

Vegetarkost er altså ikke nødvendigvis sunt, men det kan være det.

Ha en fin dag!

Mette