Vet du hvor mye fett og hvilken type du spiste sist uke? Det vet ikke jeg.


Det er faktisk svært vanskelig å svare på dette spørsmålet. Mye vanskeligere enn du kanskje tror.

De fleste av oss har lært at kjøtt, melk, smør og ost hører til gruppen metta fett, mens fisk og olivenolje hører til umetta fett. Vi har også lært at metta fett er usunt og umetta er sunt.

Men er det egentlig sånn?

La oss prøve å finne ut av sist ukes fettinntak.

La oss si at du har spist fettholdige råvarer som:

Smør

Olivenolje

Ytrefilét

Bogstek, okse

Laksefilét

Karbonadedeig

Røkelaks

Lammekoteletter

Fenalår

Hvitost

Helmelk

Startkjeks

Crem- crackers

Hamburgerbrød

Utifra hva vi har lært om melk, kjøtt, fisk og kjeks så ville de fleste sannsynligvis plassert råvarene slik:

Metta fett Umetta fett

Smør Olivenolje

Hvitost Laksefilét

Helmelk Røkelaks

Ytrefilét Sjøørret

Bogsteik

Karbonadedeig

Lammekotetter

Fenalår

Startkjeks

Cream-crackers

Hamburgerbrød

Hvis vi derimot slår opp i den norske Matvaretabellen og sjekker, så vil trolig noen og enhver få bakoversveis. Råvarene nedenfor er målt i gr fett pr 100 gr.

For å forenkle det hele slås enumetta og flerumetta fett sammen til umetta. Alle fettkilder er en blanding av metta, enumetta og flerumetta, så skal de klassifiseres etter hvailken fettype det er mest av.

At blandingen er som du nå får se nedenfor er trolig ukjent for de fleste.

Råvare: Metta Umetta

Smør 53,0 20,0

Olivenolje 14,0 84,0

Ytrefilét 1,0 1,0

Bogstek 1,7 1,6

Laks, stekt 3,5 12,8

Sjøørret, kokt 0,5 1,8

Karbonadedeig 0,9 1,0

Røkelaks 2,5 10,6

Lammekoteletter 10,7 8,4

Fenalår 6,7 7,8

Hvitost 17,0 6,7

Helmelk 2,3 0,9

Startkjeks 0,3 1,8

Creamcrackers, fet 3,5 5,4

Hamburgerbrød 0,6 6,9

Altså i følge Matvaretabellen så

Inneholder ytrefilèt, bogsteik og karbonadedeig knapt fett i det hele tatt, og mengden metta og umetta så og si identisk.

Røkelaks og steikt laks inneholder mer umetta fett enn metta, men inneholder faktisk mer metta fett enn både ytrefilét, bogsteik og karbonadedeig

Fenalår inneholder faktisk mer umetta fett enn metta

Og hvitost, melk og smør inneholder i underkant av 1/3 umetta fett i forhold til metta.

Startkjeksen inneholder knapt fett, men består derimot av 75 % karbohydrater (stivelse og sukker)

Creamcracker som karakteriseres som en fet kjeks, inneholder heller ikke særlig mye metta fett, faktisk samme mengde som stekt laks. Men er derimot en stor kilde til karbohydrater.

Fettfordelingen er altså ikke så svart / hvit som vi har fått inntrykk av.

Faktisk er vi blitt totalt feilinformert og blir det fortsatt!

I følge Matvaretabellen burde egentlig ytrefilét, bogsteik og karbonadedeig vært plassert midt mellom metta og umetta og fenalåret burde faktisk vært plasser under umetta fett. I lammekotelettene er det heller ikke store forskjellen mellom metta og umetta, så de kunne egentlig også vært plassert noenlunde midt imellom.

Og selv om stekt laks inneholder mer umetta fett enn metta, så inneholder faktisk 100 gram stekt laks like mye metta fett som 100 gr ytrefilèt, 100 gr bogsteik og 100 gr karbonadedeigen til sammen. Der fikk vi noe å tenke på noen og enhver. Men det står så i Matvaretabellen.

Å kategorisere alt kjøtt som metta fett og all fisk som umetta er dermed i følge Matvaretabellen helt feil.

Hvor riktige blir da anbefalingene om at vi må spise mindre rødt kjøtt for å begrense mengden metta fett? Og hvor riktige blir epidemiologiske undersøkelser der folk selv skal svare på hvor mye metta og umetta fett de har spist? De svarer gjerne på hvor mye kjøtt og fisk de har spist, men i følge Matvaretabellen er det omtrent umulig å svare på både type og mengde, uten å sette seg ned med Matvaretabellen og regne. Det er vel heller tvilsomt at det blir gjort.

Kjøttet på lista ovenfor inneholder knapt fett i det hele tatt, men vi får inntrykk av at det er dette kjøttet som er de store kildene til metta fett og derfor må reduseres.

Alle de nevnte kjøttypene på denne lista kommer i tillegg inn under kategorien rødt kjøtt. Altså det såkalt "farlige" kjøttet. Så lenge de knapt inneholder mettet fett er det vel ingen grunn til å redusere inntaket av dette kjøttet, i alle fall ikke på bakgrunn av fettet. Lammekotelettene inneholder riktignok litt mer fett, men også her er fordelingen nesten lik mellom metta og umetta. Og kan virkelig metta fett virkelig være problemet her? Hva da med olivenolja, som faktisk inneholder 14 % metta fett?

At vi da skal unngå rødt kjøtt på bakgrunn av innholdet av metta fett, faller på sin egen urimelighet. Bør ikke disse epidemiologiske undersøkelsene legge mer vekt på tilbehøret til kjøttet og fisken? Det er vel få som spiser kun kjøtt eller kun fisk?

Hva med "karbo"- kildene som ris, pasta, potet og ikke minst brød, som vi spiser til det aller meste? "Karbo"- kilder som består av stivelse som blir til sukker i kroppen. Jo, selv om blodsukkerstigningen bremses av proteinkilden som inntas sammen med karbohydratene, så forsvinner ikke stivelsen i løse lufta. Også stivelsen i brun ris, fullkornspasta og grove brød blir til sukker.

Det ser jo faktisk ut som om karbohydratenes effekt på kroppen bare har blitt hoppet over, samtidig som mettet fett har blitt demonisert, selv om alt fett faktisk inneholder mettet fett. Til og med olivenolje.

Slik har vi altså blitt lurt i 50 år, uten å stoppe opp å tenke oss om. De som faktisk har tenkt og prøvd å si ifra om dette har blitt latterliggjort og har mistet muligheten til å gi kostråd, som bl.a professor Tim Noakes i Sør Afrika og Gary Fettke i Australia. Er det ikke et paradoks, at vi ikke er mottakelige for utvikling innen ernæringslære? Her skal vi holde fast på det vi lærte i 5 klasse på barneskolen. Men er det nødvendig å fortsette slik når vi nå vet bedre?

Bare et lite eksempel for å synliggjøre mitt poeng:

Hvis du tar en Big Mac fra Mc Donalds, så regner nok mange at dette er et måltid som består av metta fett.

Men ved nærmere gjennomgang så består måltidet av tilbehør som hamburgerbrød, pommes frites og brus som hovedsakelig består av sukker,mel, altså karbohydrater og billige vegetabilske frityroljer som faktisk er umetta fett. Selv om det er umetta fett er det vel få som mener at dette fettet er gunstig? Hele måltidet inneholder kun en liten prosent metta fett fra hamburgeren. Jo, det er trolig at hamburgeren i en Big Mac har et noe høyere innhold av metta fett enn i ren karbonadedeig, men uansett, så er mengden metta fett minimal i forhold til mengden karbohydrater i resten av måltidet i tillegg til det umetta fettet i hamburgerbrødet og frityroljen.

Angående kjeks så er det også forskjell på mengden metta og umetta fett i ulike kjekstyper, men i tabellen ovenfor vil jeg få fram hvor feil det kan bli når vi kategoriserer kjeks som metta fett, når det egentlig er karbohydratene som er hovedproblemet.

I "The seven countries study" som de amerikanske "guidelines" er basert på, som faktisk også styrer Norges og resten av verdens offisielle kostråd, er kjeks, chips og annen prosessert mat blitt kategorisert som metta fett, mens de egentlig stort sett består av karbohydrater og vegetabilske oljer.

Utdrag fra en rapport av Zoe Harcomb et al: "The Seven Countries study classified processed foods, primarily carbohydrates, as saturated fats. The UK government and NICE (The National Institute for Health and Care Excellence) do the same, listing biscuits, cakes, pastries and savoury snacks as saturated fats. Processed foods should be the target of public health advice but not natural fats, in which the UK diet is deficient." (1)

Også I Norge ser det ut til å være slik. Her er et utsagnet, hentet fra Grethe Roedes kursopplegg i KK, ved ernæringsfysiolog Steenbuch Lied: "Metta fett (fett fra kjøtt- og meieriprodukter, kaker, kjeks og potetgull) kan øke kolesterolnivået, og dermed øker risikoen for slag og hjertetrøbbel. " (4).

Også her blir kjøtt, meieriprodukter, chips og kjeks kategorisert som metta fett og som det farlige fettet. Når vi nå har sett hvor lite metta fett det er i en del av disse produktene, så ser det ut som om vi også her i Norge har gått på samme "blemme" med denne kategoriseringen.

Et kjapt lite søk i Matvaretabellen viser at Kims potetchips inneholder 2,6 gr metta fett og 27,1 gram umetta fett. Når råvarene skal kategoriseres etter hvilken fettype det er mest av, så er det noe som overhode ikke stemmer her. Ernæringsfysiolog Steenbuch Lied hos Grethe Roede har i allefall ikke tatt hensyn til denne inndelingen.

At det umetta fettet i chipsen er dårlig fett kan vi være enige om, men at det er metta fett som er problemet stemmer vel egentlig ikke? I alle fall ikke i følge Matvaretabellen. Heller ikke i følge det som står på chipsposene.

Når vi ser hvordan chips og kjeks blir nevnt som mettet fett, også her til lands, mens de egentlig består av mest karbohydrater og en god blanding mellom metta og umetta fett, så stemmer det rimelig godt med det som står i rapporten til Zoe Harcomb. Det gjør jo også at grunnlaget for våre kostråd faller helt i grus.

Når ikke våre helsemyndigheter har oversikten over dette temaet, hvordan skal da vanlige folk ha det? Og hvordan kan epidemiologiske undersøkelsene der folk selv skal svare på hvilke fettyper de har spist være riktige og til å stole på?

Det er likevel slike undersøkelser som brukes for å vurdere helserisiko og som bidrar til at metta fett fortsatt demoniseres.

Det ser virkelig ut som om det er feil råvare som har fått skylden for "de dårlige tidene".

Det begynner etterhvert å bli mange beviser for at det er de som anbefaler mindre karbohydrater, mindre bearbeida mat og mindre vegetabilske oljer som har rett. Det må da være lov å lytte til det de har å si og det må da være lov å bryte en kollektiv misforståelse, så ikke flere trenger å lide unødig?

Dette var bare noen få eksempel på hvordan vi blir lurt. Uten at vi reagerer. Vi stoler blindt på myndighetene. Så mange kan jo ikke ha tatt feil i så mange år, er et vanlig utsagn. Men når ingen tar seg tid til å lese eller å tenke, så kan det lett bære galt av sted. Når våre ledere bare går ut ifra at teoriene vi baserer våre kostråd på stemmer uten å gå de nærmere etter i sømmene, ja da kan det fort bli feil.

Og når våre rådgivere har jobbet ut i fra en teori i en årrekke, så vil det være vanskelig å innrømme at teoriene faktisk er feil. HEr står mye ære på spill. Å innrømme at vi har blitt lurt sitter langt inne hos de fleste. Selv om beviset står svart på hvitt. Og selv om det stadig kommer nye forskningsrapporter som viser hvordan viktig informasjon har blitt holdt tilbake, hvordan forskningsresultater har blitt manipulert og betalt av både matvare- og legemiddelindustrien, vil vi likevel ikke tro at vi har blitt lurt.

Hvor mange beviser må egentlig til for å innrømme feil og endre kurs?

Eksemplene ovenfor sier i alle fall noe om hvor vanskelig det er å si hvilken type og hvor mye fett vi egentlig har spist i løpet av en uke. De sier også noe om hvor feil informasjon vi har fått og dermed hvor feil svarene i epidemiologiske undersøkelser kan bli. Og dermed hvor feil våre kostråd egentlig er.

Hva med å begynne med fakta? Hva med å bruke et lite kvarter på å åpne Matvaretabellen om ikke annet. Det vil i alle fall være en begynnelse.

Hva gjør vi da med denne informasjonen vi nå har? Sannsynligvis ingenting!

Tallene som står svart på hvitt i Matvaretabellen blir neppe lest. Og forsknings-rapportene som beskriver hvorfor det er for mye karbohydrater, bearbeida mat og vegetabilske oljer som gjør oss syke, blir neppe tatt til etterretning. Forskningsrapporter som er større og mer seriøse enn de som våre kostråd er basert på, vil trolig fortsatt bli neglisjert i mange år fremover, dessverre. "Det tar lang tid å stoppe et tog i fart"

Men når klinikker og sykehus ute i verden reverserer diabetes type 2 i løpet av få uker, som vi her til lands mener er en lidelse vi må ha livet ut, får vi i alle fall håpe at interessen kan vekkes hos noen! Det må være lov å håpe.

Vi lever heldigvis i et fritt land og kan lese oss til det aller meste. Men for å få til de store endringene i skoler, institusjoner, sykehus, sykehjem, militæret ol, er endringen nødt til å komme ovenfra. Så selv om ikke de "på toppen" vil lese nye forskningsrapporter kan de kanskje starte med å bruke et kvarter på Matvaretabellen. Bare for å bli oppdatert på dette med metta og umetta fett.

Det vil i alle fall være en begynnelse.

Mette

Referanser:

1. Zoë Harcombe, Julien S. Baker, Bruce Davies, School of Science and Sport Clinical Exercise Science, Institute for Clinical Exercise and Health Science,

https:Food for thought: have we been giving the wrong dietary advice?//research-portal.uws.ac.uk/en/publications/food-for-thought-have-we-been-giving-the-wrong-dietary-advice

2, Zoë Harcombe, Julien S Bakeret al: ,

Evidence from randomised controlled trials did not support the introduction of dietary fat guidelines in 1977 and 1983: a systematic review and meta-analysis

https://openheart.bmj.com/content/2/1/e000196.short

3.Uffe Ravnskov, MD, PhD; James J. DiNicolantonio, PharmD; Zoë Harcombe, MA; Fred A. Kummerow, PhD; Harumi Okuyama, MD, PhD; and Nicolai Worm, MD, PhD :

The Questionable Benefits of Exchanging Saturated Fat With Polyunsaturated Fat

https://www.mayoclinicproceedings.org/article/S0025-6196(13)01004-5/pdf

4. Grethe Roede, Stenbuch Lied: Dette bør du vite om mettet fett

https://www.kk.no/livstil/dette-bor-du-vite-om-mettet-fett-67720148

5. Malhotra Aseem: BMJ, Saturated fat does not clog the arteries, https://bjsm.bmj.com/content/51/15/1111.info

6. Malhotra Aseem, : BMJ, Saturated fat is not the major issue, https://www.bmj.com/content/347/bmj.f6340

7. Zoe Harcomb et al: BMJ, Dietary fat guidelines have no evidence base, https://bjsm.bmj.com/content/early/2016/10/18/bjsports-2016-096734.info

8.. D.M. Dreon, H.A.Fernstrom et al: The american journal of clinical nutrition; Change in dietary saturated fat intake is correlated with change in mass of large low-density-lipoprotein particles in men, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9583838

9. Michael Brownlee,Biochemistry and molecular cell biology of diabetic complications, Nature volume 414, pages 813–820 (13 December 2001), https://www.nature.com/articles/414813a |

10. Diabetes Research and Clinical Practice: Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management: Critical review and evidence base, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0899900714003323

11. Diabetes Research and Clinical Practice: Efficacy of low carbohydrate diet for type 2 diabetes mellitus management: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28750216

12. Tian Hu et al: Am Journal of Epidemiol. 2012 Oct 1; 176(Suppl 7): S44–S54.

Effects of low-carbohydrate diets v. low-fat diets on body weight and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomised controlled trials, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3530364/

13. Santos FL, et al. Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obes Rev. 2012 Aug 21. doi:1111/j.1467-789X.2012.01021.x. [Epub ahead of print], https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1467-789X.2012.01021.X

14. Mente A, et al. A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med. 2009 Apr 13;169(7):659-69.There were no clear effects of dietary fat changes on total mortality or cardiovascular mortality,

15. Volek JS, et al. Pubmed: Carbohydrate Restriction has a More Favorable Impact on the Metabolic Syndrome than a Low Fat Diet. Lipids 2009;44:297–309., https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19082851, https://link.springer.com/article/10.1007/s11745-008-3274-2

16. Mahshid Dehghan, Andrew Mente, Xiaohe Zhang, et al.,:

Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort studyThe Lancet (2017) on behalf of the Prospective Urban Rural Epidemiology (PURE) study investigators* , https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(17)32252-3/fulltext

17. Siri-Tarino PW, et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010 Mar;91(3):535-46.

18. Dr. David Unwin: Journal of Insulin Resistance - It is the glycaemic response to, not the carbohydrate content of food that matters in diabetes and obesity : the glycaemic index revisited

19. Georgia Ede: Latest low carb study: All politics, no science, https://www.psychologytoday.com/us/blog/diagnosis-diet/201809/latest-low-carb-study-all-politics-no-science

https://journals.co.za/content/journal/10520/EJC-57ab3abb4

20. Malhotra Aseem : Eating MORE fat while cutting carbs and quitting sugar can help you lose weight and be happier, says top cardiologist: Mail Online, 2016.

21. Teicholtz Nina: ForedragThe big fat surprise , https://www.youtube.com/watch?v=XQUnedwWHqk&t=905s

22. Do saturated fat cause heart dease?: https://www.nutritioncoalition.us/saturated-fats-do-they-cause-heart-disease

23. Mark Cucuzzella:This should be the standard of care, https://www.youtube.com/watch?v=P7jgBIsvYK8,

24. Hyman Mark : Why vegetable oils should not be a part of a healthy diet. , https://www.ecowatch.com/dr-mark-hyman-why-vegetable-oils-should-not-be-part-of-your-diet-1882164589.html

25. . Malhotra Aseem: The European Parliament: "Big food, big pharma, Killing for profit", https://www.youtube.com/watch?v=6QrrHzoddNw

26. Malhotra Aseem : Low carb diets do not shorten lifespan, https://www.dietdoctor.com/dr-malhotra-on-bbc-news-claim-that-low-carb-shortens-lifespan-is-completely-false

27. Nasir H. Bhanpuri, Sarah J. Hallberget al: Cardiovascular disease risk factorresponses to a type 2 diabetes care model including nutritional ketosis induced by sustained carbohydrate restriction at 1 year: an open label, non-randomized, controlled study

https://cardiab.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12933-018-0698-8