Kan virkelig lavkarbokost forkorte livet?


​​

Lørdag 18. august kunne vi lese i Nettavisen at lavkarbokosthold kunne forkorte livet med opptil 4 år: "Ekstreme lav- og høykarbodietter kan forkorte livet!" Samme studie ble også referert til i Dagbladet torsdag 23. august i år, med store overskrifter. Studien artikkelen referer til har blitt omtalt i media over hele verden.

Jeg har nå lest studien og gått gjennom ulike reaksjoner og jeg kan med hånden på hjertet si at denne studien ikke har fått meg til å forandre oppfatning angående karbohydratenes innvirkning på kroppen og helsa forøvrig.

Jeg har utdannelse innen ernæring (Institutt for optimal næring, Danmark) og har jobbet med kosthold i ca 20 år, men i løpet av de siste 3-4 årene har jeg fått mye ny innsikt angående kostens innvirkning på kroppen. Det har vært et økende fokus på insulinresistens og tarmfloraens betydning for helsa. Dette har gitt meg økt forståelse om ulike sammenhenger og mange brikker har falt på plass.

Jeg har lenge forundret meg over hvorfor vi anbefales å spise så mye brødmat og andre karbohydrater, når vi vet at alle disse karbohydratene blir brutt ned til sukker. Akkurat det er det ingen tvil om. Det bare skjer på bakgrunn av karbohydratenes sammensetning. Selv om blodsukkerstigningen bremses av proteiner, fett og grønnsaker, blir sluttresultatet av karbohydratene sukker. Uansett hvordan vi snur og vender på det. Jeg har også vært undrende til hvorfor vi anbefales å innta mer vegetabilske oljer, når vi allerede får i oss altfor mye omega 6 i forhold til omega 3. Vegetabilske oljer der den største kilden til omega 6.

Vi vet også i at karbohydratene som brytes ned til sukker gir økt insuinutskillelse som resulterer i insulinresistens som gir økt vekt og inflammasjon. Vi vet også at dette sukkeret gir næring til dårlige tarmbakterier som øker risikoen for "lekk tarm" som igjen kan resultere i en rekke plager og lidelser. Vi vet også at for mye omega 6 gir økt inflammasjon.

Så når for mye karbohydrater og for mye omega 6 gir mer overvekt, diabetes 2 og inflammasjon, som fortiden er våre store helseutfordringer, ja, da virker rådene om å spise mer grovt brød og mer vegetabilske oljer ganske selvmotsigende.

Etter å ha fulgt "Dietdoctor" i flere år, som forøvrig består av de beste ekspertene fra hele verden og har jeg fått grundig innføring i hvordan kosthold påvirker helsa og ikke minst hvordan våre kostråd er basert på dårlig og manipulert forskning, har brikkene falt mer på plass. Jeg anbefaler alle som har interesse for dette temaet og gå inn på «Dietdoctor» Her finner dere intervjuer, presentasjoner og filmer der temaet blir grundig og seriøst belyst.

Jeg har også brukt mye tid på å sette meg inn i hva som skjer ute i den store verden i forhold til dette temaet, og det skjer mye spennende. Det er bl.a. flere sykehus og klinikker rundt omkring i verden som driver etter lavkarboprinsippet. Bl.a. så serveres det kun lavkarbokost ved dr Cucezzella`s sykehus i West Virginia og alle sjokolade og brusautomater er fjernet. Også John Hopkins hospital, Clevelandklinikken og Dr. David Undwinds legesenter i England, Norwood klinikken, driver etter lavkarboprinsippet. Disse får langt bedre resultater enn tidligere da de forholdt seg til tradisjonelle kostråd. Og langt bedre resultater enn de som fortsatt driver etter tradisjonelle metoder. Legene ved disse klinikkene reverserer diabetes type 2, overvekt og inflamasjonslidelser dempes. Ved John Hopkins er epilepsi spesialiteten. De har faktisk drevet med lavkarbokost mot epilepsi i over 100 år. Tidligere kun for barn, men nå også for voksne. Dette blir for øvrig også gjort ved Statens senter for epilepsi (SSC) i Norge, men først når medikamentell behandling er prøvd uten effekt. Dr. Undwin, har også redusert utgiftene til diabetesmedisiner med 40 000 pund pr år, ved sin klinikk, ved å gå over til lavkarbokosthold. Resultatene er langt bedre og alle målbare parametre blir bedre enn da klinikken drev etter tradisjonelle prinsipper. En ting var hvis det kun var en opplevelsen av bedring, og de målbare parametrene forble dårlige eller ble dårligere, men rekorden på å reversere diabetes 2 ved Norwood-klinikken, er 32 dager. Når det er mulig å reversere en sykdom som ellers regnes for å være kronisk og livslang, som i tillegg ofte fører til en rekke komplikasjoner, virker det lite sannsynlig at dette skal være uheldig eller skadelig. eller forkorte livet for den saks skyld.

Jeg leste derfor denne studien med stor interesse, da jeg var nysgjerrig på hva den hadde å komme med og da jeg mener det er viktig å se saken fra flere sider.

Det var derfor svært skuffende å se hvor svake grunnlag undersøkelsen baseres på:

1. Det er basert på en epidemiologisk undersøkelse, som ikke kan gi noe grundig svar. I slike undersøkelser kan en trekke konklusjoner i den retningen en selv ønsker. Bare en liten sammenlikning: Når 3000 menn utviklet prostatakreft og 2000 brukte dongeribukse og 1000 brukte dressbukse. Kan vi da trekke konklusjonen om at bruk av dongeribukse gir dobbelt så stor risiko for å utvikle prostatakreft enn bruk av dressbukse? Denne type undersøkelse viser kun et tall på noe, ikke årsaker og sammenhenger.

2. Undersøkelsen er basert på spørreskjema, som i følge vitenskapsjournalist Nina Teicholz, gir svært feilaktige resultater. De medfører fra 0-20 % riktighet. Folk flest svarer at de inntar mindre mat som er helseskadelig som snop, "junk food", brus og alkohol enn de egentlig gjør. Og de spiser mer som er fordelaktig som fisk, fiber og grønnsaker enn de faktisk gjør. De fleste oppgir også at de røker mindre og er mer fysisk aktive enn de er. Det gir dermed grunnlag for store feilmarginer.

3. Lavkarbokosthold var et forholdsvis ukjent begrep på 80 - tallet da dataene ble innhentet. Dermed var det svært få som levde etter LCHF og Paleo-prinsippet. Å trekke en konklusjon om at lavkarbokosthold øker risikoen for å dø tidligere blir lite troverdig når det faktisk ikke var noen, eller kun noen svært få, som levde på lavkarbokost i studien. Hvordan kan det konkluderes med at lavkarbokosthold forkorter livet, når ingen eller svært få av dem som deltok i studien gikk på lavkarbokosthold? I studien kommer det ikke fram hvor mange som levde på lavkarbokost, men et kosthold med ca 30 % karbohydrater er ikke lavkarboksosthold, fordi om det er redusert i forhold til 40, 50, 60 eller 70%.

4. De som er kjent med lavkarbokost, vet godt at et kosthold bestående av 30-40 % karbohydrater ikke er lavkarbokost. Du må faktisk ned i mindre enn 25 % karbohydrater før det dreier seg om "lavkarbo". De som spiste minst karbohydrater i studien spiste ca 37 % som kan omgjøres til ca 150 gr karbohydrater pr dag. Lavkarbokost regnes for 20-50 gr karbohydrater pr dag. Et liberalt lavkarbokosthold kan bevege seg opp til ca 100 gr. Men 150 gr er definitivt ikke et lavkarbokosthold. Å kombinere såpass mye karbohydrater som folk spiste i studien, med fett, gjerne også dårlig fett, er noe som sterkt frarådes i et lavkarbokosthold. Dette kostholdet har overhodet ingenting med et lavkarbokosthold å gjøre. Inntaket av karbohydrater som ble inntatt i studien er langt fra lavt nok til at kroppen skal gå over til å bruke fett som drivstoff fremfor karbohydrater. Som er hovedhensikten med lavkarbokosthold.

5 Lavkarbohandler altså om å få kroppen til å slå om til fettforbrenning. Noe den forøvrig trives svært godt med og som fungerer helt utmerket. I undersøkelsen blir det konkludert med at jo mindre karbohydrater du spiser, jo mer øker risikoen for å dø tidligere. Denne konklusjonen er trukket på bakgrunn av at de som spiste 30 % levde kortere enn de som spiste 40 %. Her har artikkelforfatterne bommet kraftig. De bør i det minste sette seg inn i hva et lavkarbokosthold handler om. Hele poenget er å spise så lite karbohydrater at kroppen går over i fettforbrenning. Med lite karbohydrater og mer sunt fett, holdes blodsukkeret stabilt slik at insulinbehovet reduseres. På denne måten unngås fettlagring og inflammasjon. I fravær av karbohydrater vil kroppen bruke av egne fettreserver i energiomsetningen og vekten reduseres. Uten at du føler sult og ubehag og uten at du får søthunger. Denne omstillingen skjer ikke dersom du fortsatt inntar 30 % karbohydrater. Da vil du fortsatt være en "karboforbrenner" der insulinutskillelse, fettlagringen og inflammasjonen opprettholdes.

6. Det er heller ikke beskrevet hvilken type fett som ble spist i denne studien. Alle typer fett ble slått sammen under ett, inklusiv transfett som fortsatt var i bruk på den tiden dataene er hentet fra. Det er velkjent at transfett gir økt risiko for hjerte/ karsykdom, og det er derfor forbudt å bruke. På et helsebringende lavkarbokosthold er derimot kvaliteten på fettet helt avgjørende. Det er kun sunt naturlig fett som inngår. Egentlig burde det hete "Low carb healthy fat". Det innebærer bl.a. at inntaket av "junk food", bearbeidet mat og vegetabilske oljer med overskudd av omega 6 reduseres/ unngås. I denne studien som det vises til kommer faktisk "Big Mac" fra Mc Donald`s inn som lavkarbokost, på bakgrunn av sammensetningen av karbohydrater, proteiner og fett. Om deltagerne spiste fett fra et stykke laks eller fra "junk food" blir heller ikke skilt i undersøkelsen.

7. Det skilles heller ikke på ulike typer karbohydrater. Når det kun er en prosentvis inndeling av karbohydrater, så kan deltagerne like godt ha spist karbohydrater fra sjokolade, chips, brus og øl som fra brokkoli, gulrøtter og erter. Det må vel være flere enn meg som ser at her er det noe som skurrer.

8. Det er tydeligvis mange misforståelser ute og går angående hva lavkarbokost handler om. Det blir ofte nevnt at de som lever på lavkarbokost kan få mangel på fiber, vitaminer og mineraler. Dette sier mer om mangel på kunnskap enn utfordringene ved selve kosten. Et lavkarbokosthold innebærer som oftest mer grønnsaker, bær, nøtter, kjerner og frø enn før. Også mer fisk, særlig fet fisk som laks, makrell, sardiner og tunfisk. Sjømat i alle varianter, kjøtt fra beitende dyr, og for ikke å glemme vilt og egg er også glimrende lavkarbomat. Alt dette er mat vi alle anbefales å spise og som har høy næringsverdi. Lavkarbokosthold handler altså ikke om å leve på majones, smør og bacon. Grønnsaker er faktisk basisen. Så her er det trolig mange misforståelser ute og går.

Det som utelates på et lavkarbokosthold er sukker, mat som blir til sukker i kroppen, bearbeidet mat og vegtabilske oljer (omega 6).

Det er ingen holdepunkter for at disse råvarene er viktige for helsa vår, Hverken fysisk eller psykisk. Dette er faktisk mat som vi i dag vet gir overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser.

Når disse utelates og erstattes med næringsrike og varierte råvarer er det ikke noe problem å dekke kroppens fiber, vitamin og mineralbehov, uten å fylle på med sukker. Kroppen får egentlig bare mer av de byggesteinene den trenger for å bygge helse og mindre av de matvarene som trigger sykdom. Hvor farlig kan det egentlig være?

9. Artikkelen som hevder at lavkarbokosthold er farlig, er heller ikke publisert i The Lancet, som det står i Dagbladet, men i Lancet Public health. Det er et tidskrift i "Lancetfamilien". Forskjellen er derimot at i Lancet Public health er det ingen fagfolk eller komité som godkjenner artiklene. Hvem som helst kan betale 5000 dollar og publisere det de vil. Så hvor stor lit skal vi da legge til denne undersøkelsen? Og hvem er det som har betalt studien er også et betimelig spørsmål.

10. Det er etterhvert mange seriøse forskningsresultater som er publisert i seriøse tidsskrift som bla The Lancet og British Medical Journal (BMJ), som viser at det er mulig å forebygge, bremse og reversere sykdom ved hjelp av lavkarbokost.

Det er faktisk over 70 forskningsrapporter som viser stikk motsatt resultat enn denne det refereres til i reportasjen. Så hvor alvorlig skal vi egentlig ta denne ene studien?

Hvis vi velger næringsrike, varierte råvarer virker det svært lite sannsynlig at vi skal få forkortet levealder i forhold til om vi velger å supplere kosten med noe brød, ris, pasta og pommes frites eller hva det nå skal være. Alle næringsstoffene som utelates, kan enkelt erstattes ved hjelp av andre råvarer.

11. En av de legene med mest erfaring, Aseem Malhotra, holdt nylig et innlegg i BBC news, der han forklarer hvor svak denne rapporten egentlig er. Han er forøvrig ingen hvemsomhelst, men regnes som den legen i verden som fortiden er mest betydningsfull i forhold til bekjempelsen av overvekt og diabetes 2. Han har også holdt et 2 timer langt innlegg i The European Parliament, om hvordan våre nåværende kostråd er påvirket av mat - og legemiddelindustrien. "Big food Big Pharma, killing for profit". Malhotras kunnskap og ikke minst erfaringer virkelr langt mer tillitvekkende.

Også Ann Fernholm og Zoe Harcomb har kommet med innspill om samme tema.

Disse innspillene er vel verd å få med seg.

12. Dr Zoe Harcomb har også et viktig poeng når hun viser til hvordan data kan bli vridd og vrengt på, enten tilsiktet eller utilsiktet. Hun sammenligner det slik: 20 elever er på skitur. 2 av dem er autister. 2 blir tatt i et snøras. Den ene av dem er autist. Den andre ikke. Statistisk sett så har da den som ikke er autist en risiko for å dø i snøras 1:18 ( 5,5 %) , mens autisten 1 av 2 (50 %) Det er ikke vanskelig å se hvor misvisende resultatene kan bli i forhold til hvordan dataene brukes. Hvis vi da bruker dataene som sier at 50 % av de autistiske barna døde i snøras, mens 5,5 av ikke autistiske barn, så vil leveutsiktene til autister se katastrofale ut, og det er denne metoden som er brukt i denne studien. I følge dataene er det svært få som inntok mindre enn 30 % karbohydrater og mer enn 65%. Det er derfor stor sannsynlighet for at det var enda færre som levde på lavkarbokost pr definisjon (lavere enn 25 %). Disse med lavere karbohydratinntak dør jo også, men tallene ser da fordelaktige ut for de større gruppene. Hvis kun to av 4 dør, så blir jo det 50 %. Det er vel lite sannsynlig at det slik det egentlig henger sammen. Hva folk i disse små gruppene egentlig døde av trenger egentlig ikke ha noe med hvor mange karbohydrater de spiste. Det kan like gjerne ha vært at disse hadde høyere inntak av dårlig fett eller transfett, eller hva som helst, egentlig.

Det er med ernæringslære som med alle andre fagområder, at jo mer du lærer jo mer finner du ut hvor lite du egentlig kan, men jeg vil si at denne rapporten ikke bidro til å øke kompetansen, dessverre. At journalister biter på slike sensasjonsnyheter uten å sjekke seriøsiteten bak studiene, er egentlig svært uheldig. De bidrar dermed ikke til å heve kompetansen, snarere å skape ytterligere forvirring.

Som oftest når dette temaet blir brakt på bane blir kun ernæringsspesialister som fortsatt holder seg til "gårsdagens sannhet" intervjuet. Selvsagt er de uenige med nye innspill, når de støtter seg til forskning basert på teoriene til Ancel Keys, der mettet fett er synderen. Men til og med Ancel Keys prøvde å dementere denne teorien, da han fant ut at den var feil. Men han fikk ikke publisert sine rettelser. Konsekvensene ville blitt for store. Likevel skal vi fortsette å basere hele vår kostholdsråd på en teori som til og med opprinnelsens "far" ønsket å dementere. Smart? Ve, vel!

Jeg vil derfor gi honnør til journalistene i Dagbladet som tar med Dr. Hexeberg, som lener seg til nyere forskning. Hexeberg driver klinikk og har mange års pasienterfaring. Han baserer sine uttalelser på det han erfarer i klinikken og ikke på en statistikk som kan vris og vendes på akkurat som en vil. Hans innlegg ble forøvrig forkortet i Dagbladet, der viktige poeng ble utelatt.

Selv om Hexeberg er med, blir det likevel uheldig når studien fremstår som mer seriøs enn den er, da det bl.a henvises til at den er publisert i The Lancet, noe den ikke er. Hexebergs meninger blir samtidig avvist av de kostholdsekspertene som holder seg til "gårsdagens sannhet", eller myndighetenes syn om du vil. Men Hexeberg er også ekspert, men utifra Dagbladets reportasje, ser det ut som om det er Hexeberg som har feil, fordi han er uenig med dem som fortsatt lener seg til myndighetenes syn.

I denne debatten er det etterhvert svært mye forskning som viser at vi har trodd på feil råd, hvilket er noe dere journalister burde rette søkelyset mot, i stedet for å fortsette med å fremheve de som fastholder gamle teorier. Det bør vel være journalistenes mål å vise et mer nyansert bilde av saken. Innen denne bransjen skjer det fortiden veldig mye, og det er mer enn nok forskning som foreligger for dem som søker den opp, som viser stikk motsatt resultat. Da bør det vel være journalistenes oppgave å få dram denne siden av saken? Hva med å få fram disse studiene i deres aviser, som viser at vi faktisk har trodd på feil råd? Tenk om denne artikkelen ble vinklet fra Hexebergs syn? Tenk om det faktisk er han som har rett? Nyere forskning tyder faktisk på det. Sannheten om historien bak de rådene vi i dag følger har kommet for en dag. Denne historien er virkelig noe dere journalister burde se på. Det har foregått så mye "snusk og fanteri" der land som ikke passer innmed teoriene blir utelatt, der matindustrien og legemiddelindustrien har betalt og påvirket forskningen osv... Likevel blir de ekspertene som følger med og setter seg inn i nyere forskning, og som dermed har et annet syn enn myndighetenes, sett på som utskudd.

Tenk om dere journalister går rett i "ekkofella" og stoler blindt på at de som har gjentatt en sannhet i 50 år har funnet hele sannheten. Tenk om de faktisk har feil, slik nyere forskning faktisk viser. Når vekten reduseres, diabetes 2 og inflammasjonslidelser reverseres, blodtrykket bnormaliseres og kolesterolverdiene likeså og samtidig alle målbare parametre blir bedre, så er det vel lite sannsynlig at livet skal bli forkortet. Snarere tvert imot.

Er det ikke snart på tide at dere får fram denne siden av saken?

Hva med å vinkle en artikkel fra motsatt side. Få fram alle hesefordelene med å gå over på et lavkarbokosthold. Vi har faktisk mulighet for å bygge helse og samtidig forebygge, bremse og reversere sykdom ved hjelp av lavkarbokost. Det bør vel være et interressant tema for dere journalister?

Det bør vel være et viktig poeng at vi kan forebygge nåtidens livsstilslidelser? Vi kan slippe å utvikle overvekt, diabetes 2, fibromyalgi, hjerteinfarkt, hjerneslag, revmatisme, kreft, demens og Alzheimer. Bør vi ikke heller rette fokus på denne vinklingen, i stedet for å fortsette å lene oss til de ekspertene som anbefaler et kosthold som gjør at disse lidelsene får utvikle seg. I dag utvikles disse lidelsene over 10-20- 30 år, og vi gjør ingen tiltak før hjerneslaget, hjerteinfarktet eller diabetes 2 er et faktum. I stedet for å sitte med hendene i fanget og gamble på at vi holder oss friske, så kan vi faktisk delta aktivt for å holde oss friske. Er ikke det en spennende vinkling? Særlig dersom det er endel helseutfordringer i familien. Er det ikke interessant å få fram denne muligheten? For noen er en liten justering alt som skal til for at skal unngå sykdomsutvikling, mens for andre må det litt mer drastiske tiltak til. Det kommer alt an på utgangspunktet.

Hvorfor ikke slippe til leger og terapeuter som gjør nettop dette som f.eks ekteparet Hexeberg og Dag V. Polezynski? Det må da være et poeng å snu den negative helseutviklingen vi har her til lands, der overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser bare øker og øker. Også blant barn.

Hva med den ene lille gutten i familien som blir mer og mer overvektig, mens resten av familien er slanke? Eller den ene ektefellen som spiser nøyaktig det samme som sin ektefelle, der den ene legger på seg og den andre holder seg slank. Vi har hatt ett ensidig fokus på at alt dreier seg om å spise mindre og trene mer. Men matens hormonpåvirkning og den enkeltes toleranse for kabohydrater har trolig mye større betydning. Er ikke dette noe dere journalister bør rette søkelyset mot? Da nytter det ikke å kun lytte til de som fortsatt holder på kalorier inn/ kalorier ut- teorien. Da må dere slippe til de som faktisk følger med. De som ser på andre innfallsvinkler. Som faktisk gir effekt. Både for barn og voksne.

Så etter å ha lest denne rapporten, fortsetter jeg å holde meg til et kosthold med mindre karbohydrater enn det myndighetene anbefaler, da jeg har det betydelig bedre, både fysisk og psykisk. Og jeg tviler sterkt på at jeg vil få forkortet livet med 4 år. Snarere tvert imot. Og jeg har sjekket. Jeg får faktisk i meg nok fiber, vitaminer og mineraler! Jeg slipper derimot å ha et blodsukker som går i berg og dalbane, jeg slipper å få "oksehunger" etter 3 timer, slipper søtsug, har et jevnt energivinå, bedre humør, bedre immunforsvar, mindre smerter og færre infeksjoner. Vekten er redusert, samtidig som alle målbare parametre er bedre enn noen gang. Helsegevinsten taler for seg.

Hva de spiste fra 1987-1989 gir ingen beviser for at lavkarbokost forkorter livet. Jeg gikk faktisk gravid på den tiden og fulgte myndighetenes anbefalinger, til punkt og prikke og endte opp med svangerskapsdiabetes. Hva besto kosten min av da?

Jo, brødmat 3 ganger pr dag. Så grovt som det var mulig å få tak i, ris, pasta, poteter, grønnsaker, kjøtt, fisk, egg og juice. Betydelig mer karbohydrater enn i dag.

Det gikk som det gikk!

Skal vi tro på dårlige forskningsresultater eller det som faktisk skjer med kroppen?

Lykke til med mindre karbohydrater!

Mette Lund Larsen

Sykepleier

Ernæringsterapeut

Referanser:

1. Aseem Malhotra: Low carb diets do not shorten lifespan

2. Ann Fernholm: Ekots unyanserat

3. Malhotra Aseem: BMJ, Saturated fat does not clog the arteries

4. Malhotra Asem, : Saturated fat is not the major issue BMJ 2013;347:f6340

5. Malhotra A : Eating MORE fat while cutting carbs and quitting sugar can help you lose weight and be happier, says top cardiologist: Mail Online, 2016.

6. Aseem Malhotra og Donald O´Neill: Trailer- The big fat fix. https://www.youtube.com/watch?v=skabAd0e4bI&t=29s

7. Malhotra A, T. Noakes, S. Phinney: It is time to bust the myth of physical inactivity and obesity: you cannot outrun a bad diet

8. Zoe Harcomb: Should the dietary guidelines ever have been introduced

9. Zoe Harcomb et al: Dietary fat guidelines have no evidence base: where next for public health nutritional advice?

10. Zoe Harcomb et al: Change in dietary saturated fat intake is correlated with change in mass of large low-density-lipoprotein particles in men

11. Tian Hu et al:

Am Journal of Epidemiol. 2012 Oct 1; 176(Suppl 7): S44–S54.

Effects of low-carbohydrate diets v. low-fat diets on body weight and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomised controlled trials

Diabetes Research and Clinical Practice: Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management: Critical review and evidence base

12. Diabetes Research and Clinical Practice: Efficacy of low carbohydrate diet for type 2 diabetes mellitus management: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials

Ÿ

13. Santos FL, et al. Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obes Rev. 2012 Aug 21. doi:1111/j.1467-789X.2012.01021.x. [Epub ahead of print]

14. Mente A, et al. A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med. 2009 Apr 13;169(7):659-69.

There were no clear effects of dietary fat changes on total mortality or cardiovascular mortality…

15. Hallberg, Sarah: Why we have to stop telling patients to eat low fat

16. Volek JS, et al. Carbohydrate Restriction has a More Favorable Impact on the Metabolic Syndrome than a Low Fat Diet. Lipids 2009;44:297–309.

https://link.springer.com/article/10.1007/s11745-008-3274-2

17. Hyman Mark : Why vegetable oils should not be a part of a healthy diet.

18. Hyman Mark: Eat Fat Get Thin: Why the Fat We Eat Is the Key to Sustained Weight Loss and Vibrant Health

19. . Teicholz Nina: The big fat surprise: why butter, meat and cheese belong in a healthy diet: Simon and Schuster, 2014.

20. Teicholtz Nina: Foredrag The big fat surprise

21. Teicholtz Nina : The big fat surprize. Why butter, meat at cheese belong in a healthy diet. ( Simon and Shuster paperbacks, 2015)

22. Siri-Tarino PW, et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010 Mar;91(3):535-46.

23. Dr. David Unwin: How many teaspoons of sugar are in the food

24. Mark Cucuzzella: This should be the standard of care

25. The nutrition coaliation:

https://www.nutritioncoalition.us/saturated-fats-do-they-cause-heart-disease

26. Nutritioncoalition: https://www.nutritioncoalition.us/dietary-cholesterol-does-cholesterol-in-your-food-lead-to-higher-blood-cholesterol

27. Mahshid Dehghan, Andrew Mente, Xiaohe Zhang, et al.,:

Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort studyThe Lancet (2017) on behalf of the Prospective Urban Rural Epidemiology (PURE) study investigators*

28. Nettavisen: Eksteme lav- og høykarbodietter kan forkorte livet.

29. Malhotra Aseem: "Big food, big pharma, Killing for profit"

30. https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/aug/15/age-of-obesity-shaming-overweight-people?CMP=share_btn_link

31. Zoe Harcomb: Low, moderate or high carbohydrate

32. Zoe Harcomb: Low carb shorten life (really?)

33. Dr. Erik Hexeberg: Lavkarboundersøkelsen burde ikke vært publisert

34. Georgia Ede: Latest low carb study: All politics, no science