Hvorfor gjøres ingen tiltak mot insulinresistens når det trolig er fellesnevneren bak de fleste av v


Medisinen har i dag kommet langt og det er funnet behandlinger for en lang rekke akutte lidelser. Men bruker vi rette tilnærming i forhold til kroniske lidelser?

Når størsteparten av de helseplagene vi sliter med i dag utvikler seg over tid og er relatert til kosthold og livsstil, bør vi vel tenke litt annerledes? Disse lidelsene behandles fortsatt som om de er akutte. Varsellampene har gjerne blinket i årevis, men vi venter med tiltak til en eller annen diagnose slår ut på en test. Da er tiltakene som oftest medisiner, som om det handler om en mangelsykdom av medikamenter. F.eks ved diabetes 2. Når sykdommen er et faktum er tilnærmingen medikamenter, men mange får fortsatt beskjed om at de kan fortsette med et "normalt" kosthold. Det som gjorde dem syke i utgangspunktet.

Og se hvilket fokus vi har på hjerneslag og hjerteinfarkt. Den dagen slaget eller infarktet er et faktum står et "formel 1. team" klar på sykehuset. Det er selvsagt flott at vi stadig får bedre behandlingsmetoder mot disse sykdommene, men hvorfor har vi ikke et "formel 1. team" som forhindrer at disse sykdommene oppstår?

Det kommer stadig nye forskningsresultater som viser at vi faktisk har mulighet til å forebygge, bremse og reversere en stor del av disse kroniske lidelsene ved å endre kosthold og livsstil. Stadig flere metaanalyser viser at vi faktisk har fulgt feil kostråd, og har hatt for mye fokus på fysisk aktivitet i forhold til vekt og helse. Selvsagt er fysisk aktivitet viktig, men i forhold til vekt og helse viser det seg nå at kostholdet har betydelig større betydning. Og at det er kostens hormonelle påvirkning som er viktigst, ikke kalorier inn kontra kalorier brukt, som vi har forholdt oss til i en årrekke.

I stedet for å ta nyere forskning på alvor holder våre helsemyndigheter fast på gamle teorier, selv om vi nå vet at disse teoriene bygger på dårlig og manipulert forskning, som i tillegg ble sterk påvirket av legemiddel-, matvare- og sukkerindustrien. De fleste av oss har vel trodd på tidligere forskning og vært overbevist om at det var riktig, men når nå sannheten kommer fram om hvordan forskningen har foregått, må det være lov å endre mening.

Når folkehelsa utvikler seg i feil retning og vi vet det vi vet i dag, er det vel snart på tide å endre tiltak?

Hvorfor tar ikke våre myndigheter studier som dette på alvor?

Siri-Tarino PW, et al. : Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010 Mar;91(3):535-46.

Eller denne:

Santos FL, et al. Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obes Rev. 2012 Aug 21. doi:1111/j.1467-789X.2012.01021.x. [Epub ahead of print]

Eller denne:

Mahshid Dehghan, Andrew Mente, Xiaohe Zhang, et al.:Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study.

Eller denne:

Malhotra Aseem, BMJ 2017: Saturated fat does not clog the arteries.

Eller denne:

Volek Jeff et al, Carbohydrate Restriction has a More Favorable Impact on the Metabolic Syndrome than a Low Fat Diet. Lipids 2009;44:297–309.

https://link.springer.com/article/10.1007/s11745-008-3274-2

Dette er bare et bitte lite utvalg fra 2009, 2010, 2012 og 2017, men les gjerne lista av studier i ref nr 23 og 24. Der er det masse info som burde få våre helsemyndigheter til å åpne øynene, men våre helsemyndgheter fortsetter som om disse studiene ikke eksisterer.

Mulig de ikke har lest dem, men vi kan vel ikke bare oppføre oss som om de ikke finnes, fordi om noen velger å ikke følge med? Hvis noen prøver å få fram disse synspunktene i media, blir de straks forkastet så lenge de er på kant med våre helsemyndigheters oppfatning og de kostrådgiverne som fastholder dette synet. Det er selvsagt kun disse media henvender seg til.

Er det ikke bedre å se på resultatene og ikke om de stemmer overens med våre helsemyndigheters syn?

Når det nå viser seg at grunnlaget ikke lenger holder mål, bør vi vel kunne forvente at de som styrer og bestemmer i vårt land løfter blikket og ser på resultatene av andre tilnærminger? Selv om vi har noen tiltak som virker for noen, betyr ikke det at ikke andre tiltak kan virke bedre. Når faktisk andre tilnærminger viser seg å gi bedre resultater enn de vi følger i dag, bør vel tiltakene endres?

Dr. Aseem Malhotra, en av Storbritanias mest anerkjente kardiologer, har publisert flere artikler i British Medical Journal. Bl.a. "Saturated fat does not clog the arteries" og "Saturatet fat is not the issue", der han viser at det ikke er mettet fett som er problemet. Les også Malhotras innlegg i Mail online, juli 2016: "Eating MORE fat while cutting carbs and quitting sugar can help you lose weight and be happier"

Bør vi ikke kunne forvente at våre helsemyndigheter tar disse opplysningene til etterretning, i stedet for å fastholde at vi må redusere inntaket av fett? Aseem Malhotra er ingen "hvemsomhelst". Han er ranket som nr 1. i verden, av softwareselskapet Onalytica, som den legen i verden som fortiden har størst betydning for bekjempelsen av overvekt og diabetes 2.

I april 2018 holdt Malhotra også et 2 timers langt innlegg i The European Parliament, om hvordan matvare- og legemiddelindustrien styrer våre retningslinjer. "Big food, big pharma, killing for profit". Lytt til Aseem Malhotra og bedøm selv. Dette dreier seg om vitenskap på høyt nivå. Hvis vi ikke skal tro på folk som Malhotra, hvem skal vi da tro på?

For ikke å glemme vitenskapsjournalist Nina Teicholtz som har gått gjennom all forskning som ligger bak "The American Guidlines" som igjen er grunnlaget for de norske retningslinjene. Hun har kartlagt hvordan forskningen har foregått, hvordan den har blitt manipulert, der bl.a. land har blitt håndplukket for at resultatet skulle stemme med hypotesen, og land som viste at hypotesen ikke stemte ble utelatt.

Våre helsemyndigheter velger altså heller å fastholde gamle teorier, selv om det nå foreligger studier på studier som sier at disse er feil. Siden rådene kom på 70-tallet har folkehelsa utviklet seg i negativ retning. Overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser bare øker og øker. Også blant barn og ungdom. Til og med helt ned i småbarnsalder.

Insulinresistens er trolig en nøkkelfaktor for de fleste av vår tids lidelser. De ligger også bak en rekke av de sykdommene som regnes som akutte, som bl.a.infeksjoner i sår på bakgrunn av bl.a. diabetes 2, hjerteinfarkt og hjerneslag. Likevel hører vi sjelden om insulinresistens som et problem. Vi behandler bare sluttresultatet av den enkelte sykdommen som slår ut. Eller demper symptomene på sluttresultatet. Vi erstatter noen årer inn til hjertet, men hva med inflammasjonen som er til stedet i resten av åreveggene og i resten av kroppen? Så god som ny, sies det, når du går ut av sykehuset med flere nye stenter til hjertet. Er det nå egentlig sånn?

Hva med insulinresistensen som ligger i bunn! Nei, den gjøres det ingenting med.

Vi toer våre hender og håper det ikke oppstår nye sykdommer, noe det som det dessverre ofte gjør. Kanskje ikke flere hjerteinfarkt, men betennelse i ledd, vond rygg, diabetes 2, fibromyalgi eller kanskje Alzheimer, demens og kreft. Disse lidelsene handler ikke kun om flaks og uflaks.

Her i landet regnes folks helse som OK så lenge de blodprøvene som tas er innenfor normalen, selv om listen for risikofaktorer er lang som et vondt år. Bør vi ikke heller se på hva som skjer i kroppen en stund før sykdommene slår ut? Disse lidelsene utvikler seg gjerne over 5-10-15- 20 år før kroppens kompensasjonsmekanismer bryter sammen og diagnosene er et faktum.

Vi vet i dag at et høyt inntak av karbohydrater gir stadige blodsukkertopper som igjen medfører økt insulinutskillelse, hyperinsulinemi og insulinresistens. Det er ingenting kontroversielt over dette.

Dette kostholdet påvirker også tarmfloraen vår i negativ retning slik at tarmslimhinnen får økt gjennomtrengelighet, med det resultatet at stadig flere reagerer negativt på maten de spiser og utvikler stadig flere og flere lidelser. Heller ikke kontroversielt.

Denne sykdomsutvikingen som skjer på bakgrunn av for mye karbohydrater gir altså økt fettlagring og økt inflammasjon, som igjen medfører overvekt, diabetes 2, inflammasjonslidelser og ulike matreaksjoner.

Ja, nettopp! Disse lidelsene som er vår tids store utfordring. Skal vi virkelig stikke hodet i sanden og late som om denne utviklingen ikke skjer, for så å bli overrasket når sykdommen slår ut?

Hvorfor griper vi ikke heller tak i insulinresistensen som ligger i bunn på et tidlig tidspunkt? Eller enda bedre, forhindrer denne ubalansen i å utvikle seg?

Skal vi virkelig fortsette med å velge bort kunnskapen om denne problematikken? Det handler ikke om å velge å tro på dette eller ei. Dette er fysiologiske prosesser som skjer i kroppen vår uavhengig om vi liker det eller ei. Likevel fortsetter våre helse-myndigheter å utelate dennne kunnskapen. Bedre folkehelse bør vel være målet, både for den enkeltes skyld, men også sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Men, nei. De fortsetter som før.

Det er også lite snakk om at toleransen for karbohydrater er individuell. Vi anbefales alle samme mengde, helt uavhengig av individuell toleranse. Denne toleransen påvirkes bl.a. av økende vekt, økende alder, stress, søvnmangel, skiftarbeid, tarmflora, sykdom, medisinbruk og inntak av karbohydratrik mat. Også mors kosthold i svangerskapet og om du fødes normalt eller ved keisersnitt påvirker denne toleransen.

Så lenge toleransen for karbohydrater er så individuell, bør vel Inntaket tilpasses den enkelte i stedet for at vi alle anbefales samme mengde?

Samtidig anbefales vi alle å spise mer vegetabilske oljer, som medfører at vi får i oss for mye omega 6 i forhold til omega 3. Enda mer omega 6 som vi allerede har for mye av i kroppen, som også har vist å gi økt inflammasjon og smerte.

Vi har altså en befolkning der overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser øker som aldri før. Hvorfor anbefales vi da mer karbohydrater og mer omega 6 som forårsaker disse lidelsene?

Er det ikke noen bjeller som ringer når vi anbefales mer av noe vi allerede får i oss for mye av? Vi skal samtidig redusere inntaket av sukker men spise mer mat som blir til sukker i kroppen. Hvor er logikken i det?

Selv om grovt brød inneholder noen næringsstoffer og fiber, så blir sluttresultatet uansett til sukker. Vi kan da ikke bare hoppe bukk over dette! Karbohydratene er sammensatt av glukosemolekyler som blir til sukker i kroppen. Dette er det ikke noe kontroversielt ved. Det skjer hver dag, men vi anbefales alle sammen å spise mengder med karbohydrater som altså blir til sukker i kroppen. Selv de som har redusert toleranse for kabohydrater som de med overvekt, diabetes 2 eller en eller annen fysisk eller psykisk lidelse.

Første signal på insulinresistens er ofte en økende velstandsvalk rundt magen, Allerede her kan vi anta en redusert toleranse for karbohydrater. Andre tidlige signaler er humørsvingninger, søthunger, lite energi, uren hud, diffuse smerter i muskulatur og ledd. Deretter utvikles mer alvorlige tegn seg som stigende blodtrykk, stigende kolesterolverdier, fibromyalgi, polycystisk ovariesyndrom (PCOS), problemer med å bli gravid, revmatiske plager, angina pectoris m.m.

Over halvparten av den norske befolkningen har nå insulinresistens, overvekt, prediabetes, diabetes 2 og helseplagene relatert til inflammasjon. Dette er nå vårt store folkehelseproblem og koster samfunnet enorme summer hvert år.

Sykdommer relatert til hjerte/ karsykdommer, hormonelle lidelser, autoimmune sykdommer, ulike smertetilstander, nevrologiske sykdommer, flere kreftformer, demens og Alzheimer kan alle relateres til økt inflammasjon der insulinresistens ligger i bunn. Også psykiske lidelser som angst, depresjon, bipolar lidelse ol kan være relatert til ustabilt blodsukker og insulinresistens. Selvsagt er det også andre innvirkende faktorer, men insulinresistens er svært ofte involvert.

Insulinresistens blir dermed en fellesnevner som ligger bak en lang rekke fysiske og psykiske lidelser, men vi hører knapt om dette problemet. Langt mindre gjør noe med det. Det må da være mye mer hensiktsmessig å justere denne ubalansen på et tidlig tidspunkt, i stedet for å vente med tiltak til alvorlig sykdom er et faktum?

Bør vi ikke snart tenke helsevesen i stedet for sykevesen?

Ta en titt på filmene "Doctor in the house" der Dr. Rangan Chatterjee i Storbritania, endret sin tilnærming fra 10 minutters konsultasjoner til å dra hjem til pasientene der han bistår familier med kosthold og livstilsendring. Denne legen går til kjernen av problemet i stedet for å bare drive med symptomlindring! Når insulinresistensen behandles, elimineres den ene lidelsen etter den andre.

Eller sjekk ut Dr. David Unwin, i England, som har redusert utgiftene til diabetesmedisiner med 40 000 pund årlig, ved sin klinikk, ved å justere pasientenes kosthold. Effekten er oppsiktsvekkende god. Tenk om legesentrene i Norge hadde fulgt Dr. Unwinds eksempel? Men nei! Her skal vi sitte på vår "høye hest" og tro at vi vet best, i stedet for å være ydmye og innrømme at andre tinærminger er mer hensiktsmessige enn de vi holder oss til i dette landet. For vi kan jo ikke ha tatt feil!

Lærer ikke heimkunnskapslærere, sykepleiere, helsesøstre, ernæringsfysiologer eller leger noe som helst om insulinresistens i dag? Eller at vi har ulik toleranse for karbohydrater? Det virker dessverre ikke slik. Det er kanskje en treghet i undevisningsopplegget, men denne problematikken bør da etterhvert være kjent for de fleste som jobber med kosthold. Uansett, så må det da være lov å tenke logisk.

Det kan da ikke være noen som fortsatt tror at de sykdommene vi sliter med i dag oppstår den dagen sykdommen påvises på en test?

Det foreligger i dag så mye kunnskap om utviklingen av insulinresistens, om hvor stor del av våre helseplager som kan relateres til denne problematikken og hvordan den enkelt kan reverseres. Fedon Lindberg gjorde dette begrepet kjent for mange år siden, så det burde ikke være noen nyhet lenger. Likevel fortsetter våre helsemyndigheter med samme tilnærming som om insulinresitens ikke eksisterer og sykdomsutviklingen i vårt land bare øker.

Selvsagt er tilgangen på "junk food", snop, chips, kjeks, kaker, boller og brus en utfordring, men hverdagskosten er faktisk et like stort problem. Den består etterhvert av så store mengder karbohydrater som blir til sukker i kroppen at det ofte blir altfor mye i forhold til hva folk flest tåler.

En stillesittende tilværelse er også en utfordring for mange, men kostholdet viser seg likevel å være det aller viktigste. Viser til Aseem Malhotra, Tim Noakes og Steve Phinneys publikasjon i British medical journal of sports medisine: "It`s time to bust the myth of fysical inactivity and obesity. You cant outrun a bad diet".

Og selv om tilgangen på "junk food" og en stillesittende tilværelse er en utfordring for mange, viser det seg at folk flest følger helsemyndighetenes råd, både når det gjelder kosthold og trening.

Hvis vi ser hva maten egentlig blir til i kroppen, er det ganske enkelt å forstå hvorfor mange ikke klarer å gå ned i vekt og får den ene inflammasjonslidelsen etter den andre, når de spiser etter myndighetenes anbefaling.

Inntaket av ca 6 grove brødskiver, 2 glass juice, 1 eple, 1 banan, 1 fruktyoghurt og en porsjon ris ender opp som ca 60 ts sukker i kroppen vår. (Utregnet etter Dr. David Unwin`s utregningsmetode av innhold av karbohydrater og glykemisk indeks)

Dette regnes som et normalt norsk kosthold og er innenfor myndighetenes anbefaling.

Altså, 60 ts sukker i løpet av 1 dag, uten å ha spist en eneste sjokolade eller å ha drukket et eneste glass med cola. Selvsagt blir det vanskelig å gå ned i vekt med så mye sukker innabords hver eneste dag, år etter år. Kroppens behov for glukose ligger på ca 1 ts. Denne teskjeen med glukose trenger vi ikke engang tilføre via maten, da kroppen fint klarer å ordne opp i dette selv ved å frigi glukose fra leveren, ved behov. Så vi trenger faktisk ikke tilføre sukker i det hele tatt.

Når toleransen for karbohydrater i tillegg er redusert på bakgrunn av sykdom, medisiner, stress ol, så blir det enda vanskeligere å få kontroll over vekt og ulike helseplager. Det blir dermed en ond sirkel. Toleransen for karbohydrater blir dårligere og dårligere og til slutt kan du knapt " lukte på en bolle" uten å legge på deg. Mange spiser mindre og mindre, men så lenge det som spises består av karbohydrater opprettholdes insulinresistensen og kiloene sitter "som støpt". Noen som kjenner seg igjen?

Kroppens behov for energi, fiber, vitaminer og mineralbehovet som vi normalt får fra brød, ris og pasta kan vi enkelt dekke inn via andre matvarer. Likevel fortsetter våre helsemyndigheter med de samme kostrådene og samme mengde karbohydrater som gir oss alle disse helseplagene. Til og med når vi har fått sykdommer som diabetes type 2 får vi samme råd. Bare spis vanlig mat er beskjeden mange får. Altså den maten som gjorde dem syke i første omgang. Du kan bare ta mer insulin, som fører til ytterligere fettlagring og inflammasjon i kroppen. Er det virkelig den beste tilnærmingen?

Hvorfor tar ikke våre leger tak i fellesnevneren som ligger i bunn i stedet? Tenk hvor mye lidelse og smerte som trolig kunne vært unngått dersom insulinresistens ble tatt på alvor! Og tenk hvor mange sykemeldinger, sykehusinnleggelser, sykehjemsplasser og liv som kunne vært spart!

Hvorfor anbefales vi ikke heller å redusere inntaket av sukker og mat som blir til sukker i kroppen og samtidig øker inntaket av sunt fett, slik at blodsukkeret holdes stabilt, behovet for insulin reduseres og utvikling av insulinresistens unngås? Det må da være mye mer hensiktsmessig!

Når metthetsfølelsen varer lengre, sultfølelsen dempes, den fysiske og psykiske helsa forbedres, vekta reduseres og alle målbare parametre bedres, ved å gjøre disse tiltakene, sier det ser vel egentlig selv hva som bør gjøres.

Ved et sykehus i West Virginia, har professor Mark Cucuzzella gått over til å behandle alle pasientene med lavkarbokost. Effekten er oppsiktsvekkende og hans uttalelse er "This should be the standard of care, not an exception". Hvorfor ikke rette blikket mot disse som faktisk tør å handle? Her er brus- og sjokoladeautomater fjernet. Pasientene får servert nydelig mat av friske, rene råvarer og resultatene er fantastiske! Her er en oppfordring til de som har ansvaret for det nye sykehuset som skal bygges i Stavanger. Ta en titt på de som lykkes!

Hvor lenge skal våre helsemyndigheter leve i den overbevisningen om at det de engang har lært er sannheten? Når medisinstudenter på Semmelweis i Budapest, et av verdens mest anerkjente medisinske fakulteter, fremdeles lærer (pr 2017) at mer enn 2 egg i uka er farlig pga av kolesterolet, ja da sier det en del om tregheten i dette systemet. Men det må da være lov bruke sunt vett og lytte til nyere forskningsresultater?

Skal vi virkelig fortsette med et kosthold som gjør oss syke, eller skal vi ta i bruk ny kunnskap og gjøre noen justeringer som bygger helse og som forebygger, bremser og reverserer sykdom?

Det handler ikke om hvem eller hva vi velger å tro på, men om vi velger å ta nyere forskning på alvor og ikke minst tør å innrømme at vi har tatt feil!

Og selv om våre helsemyndigheter velger å ikke ta nyere forskning til etterretning, lever vi i et fritt land slik at vi kan selv velge hvilken forskning vi vil tro på.

Det pågår nå en "grasrotbevegelse" for å få endret kostrådene til å være mer hensiktsmessige. Når ikke endringene kommer ovenfra og ned, må vi klare å endre dem nedenfra og opp. Organisasjonen "The Nutrition Coaliation" , "Public health collaberation" , "Dietdoctor" og den norske "Kostreform for bedre helse" er organisasjoner som virkelig prøver å få gjort noe med dette.

Ta en titt på hjemmesidene til disse organisasjonene og få et innblikk i hva som rører seg både i Norge og ute i verden. Dere vil garantert få en bedre forståelse for hvorfor de kostrådene vi har i dag ikke er de beste for oss. Dere vil samtidig skjønne at våre helsemyndigheter ikke nødvendigvis vet best. De som står bak disse organisasjonene er leger, professorer og personer med lang erfaring og som vet hva de snakker om.

De driver klinikker og sykehus og har mange års pasienterfaring. De fleste har tidligere drevet etter tradisjonelle metoder, men har begynt å tenke om dette virkelig var den beste tilnærmingen. De har ikke bare fulgt strømmen, men har virkelig gått i dybden og fått en innsikt som oss vanlige på "bakkeplan" neppe kommer i nærheten av om vi prøver aldri så mye. Likevel tror våre helsemyndigheter at de vet best. Det som virkelig er merkelig at "mannen i gata" uten hverken utdannelse eller erfaring ofte tror de vet bedre enn disse dyktige legene. Det er egentlig ganske fantastisk hvordan mange kan ha så tro på egen fortreffelighet.

Hva med litt ydmykhet overfor det arbeidet som her er gjort og de resultatee som kommer fram?

Det dreier seg ikke lenger om noen anekdoter eller noen enkeltpersoners meninger, men om vitenskapelige forskningsresultater, som våre helsemyndigheter velger å overse.

Er det virkelig det beste for vår helse?

Vil du fortsette å tro på "gårsdagens sannhet" eller vil du lytte til vitenskapen?

Jeg vet i allafall hva jeg velger!

Mette

Referanser:

1. Malhotra Aseem: BMJ, Saturated fat does not clog the arteries

2. Malhotra Asem, : Saturated fat is not the major issue

BMJ 2013;347:f6340

3 Malhotra A : Eating MORE fat while cutting carbs and quitting sugar can help you lose weight and be happier, says top cardiologist: Mail Online, 2016.

4. Aseem Malhotra og Donald O´Neill: Trailer- The big fat fix. https://www.youtube.com/watch?v=skabAd0e4bI&t=29s

5. Malhotra A, T. Noakes, S. Phinney: It is time to bust the myth of physical inactivity and obesity: you cannot outrun a bad diet

6. Zoe Harcomb: Should the dietary guidelines ever have been introduced

7. Zoe Harcomb et al: Dietary fat guidelines have no evidence base: where next for public health nutritional advice?

8. Zoe Harcomb et al: Change in dietary saturated fat intake is correlated with change in mass of large low-density-lipoprotein particles in men

9. Tian Hu et al:

Am Journal of Epidemiol. 2012 Oct 1; 176(Suppl 7): S44–S54.

Effects of low-carbohydrate diets v. low-fat diets on body weight and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomised controlled trials

Diabetes Research and Clinical Practice: Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management: Critical review and evidence base

10. Diabetes Research and Clinical Practice: Efficacy of low carbohydrate diet for type 2 diabetes mellitus management: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials

Ÿ

11. Santos FL, et al. Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obes Rev. 2012 Aug 21. doi:1111/j.1467-789X.2012.01021.x. [Epub ahead of print]

12. Mente A, et al. A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med. 2009 Apr 13;169(7):659-69.

There were no clear effects of dietary fat changes on total mortality or cardiovascular mortality…

13. Hallberg, Sarah: Why we have to stop telling patients to eat low fat

14. Volek JS, et al. Carbohydrate Restriction has a More Favorable Impact on the Metabolic Syndrome than a Low Fat Diet. Lipids 2009;44:297–309.

https://link.springer.com/article/10.1007/s11745-008-3274-2

15. Hyman Mark : Why vegetable oils should not be a part of a healthy diet.

16. Hyman Mark: Eat Fat Get Thin: Why the Fat We Eat Is the Key to Sustained Weight Loss and Vibrant Health

17. . Teicholz Nina: The big fat surprise: why butter, meat and cheese belong in a healthy diet: Simon and Schuster, 2014.

18. Teicholtz Nina: Foredrag The big fat surprise

19. Teicholtz Nina : The big fat surprize. Why butter, meat at cheese belong in a healthy diet. ( Simon and Shuster paperbacks, 2015)

20. Siri-Tarino PW, et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010 Mar;91(3):535-46.

21. Dr. David Unwin: How many teaspoons of sugar are in the food

22. Mark Cucucella: This should be the standard of care

23. The nutrition coaliation:

https://www.nutritioncoalition.us/saturated-fats-do-they-cause-heart-disease

24. https://www.nutritioncoalition.us/dietary-cholesterol-does-cholesterol-in-your-food-lead-to-higher-blood-cholesterol

25. Mahshid Dehghan, Andrew Mente, Xiaohe Zhang, et al.,:

Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort studyThe Lancet (2017) on behalf of the Prospective Urban Rural Epidemiology (PURE) study investigators*