Toleransen for karbohydrater er individuell. Likevel anbefales alle samme mengde!


Toleransen for karbohydrater er svært individuell. For en stor del av oss består dermed de generelle anbefalingene av for mye karbohydrater i forhold til hva kroppen håndterer. Særlig når overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser er våre største helseutfordringer.

Vi har alle ulikt utgangspunkt. Allerede i mors mage begynner påvirkningen av mors kosthold. Dersom mor har et høyt inntak av sukker og andre karbohydrater øker risikoen for svangerskapsdiabetes. Babyen deler jo mors blod, og har dermed samme blodsukker og insulinnivå som mor. Mødre med svangerskapsdiabetes føder ofte store barn. Disse barna har allerede redusert toleranse for karbohydrater og risikoen for at barna kan utvikle overvekt og diabetes 2 senere i livet er økt. Disse barna kan faktisk utvikle overvekt allerede som småbarn, på bakgrunn av det høye inntaket av helt "vanligl" mat som brødmat, grøt, fruktyoghurt og juice. For disse barna er det neppe "junk food", brus og cola som er problemet men for mye karbohydrater i forhold til hva de tåler.

For å regulere vekta blir ofte disse barna satt på fettredusert mat. I disse matvarene er ofte fettet byttet med karbohydrater, som egentlig bare forverrer problemet. Mer karbohydrater gir ytterligere insulinutskillelse, med ytterligere fettlagring.

Det ensidige kalorifokuset og den store fettfobien vi har hatt de siste 50 årene, må trolig ta en stor del av skylden for de store helsemessige utfordringene vi nå står overfor.

I tillegg til den ulike toleransen for karbohydrater vi er født med, reduseres toleransen ytterligere av et kosthold med høyt innhold av karbohydrater, gradvis økende vekt, lavt aktivitetsnivå, søvnmangel, skiftarbeid (nattevakter), stress, dårlig bakterieflora i tarmen, sykdom, medisinbruk, økene alder og fødsel ved keisersnitt,

Når toleransen er så individuell, betyr det at noen kan spise mer karbohydrater enn andre uten at det får for store konsekvenser for vekt og helse. Det betyr også at noen tåler svært lite før det får negative konsekvenser og at en persons toleranse kan endres i løpet av livet.

Mange opplever nettopp dette, uten å tenke særlig over det. Mange er heller ikke klar over er at denne endringen i "karbo-toleranse" kan vi enkelt tilpasse oss ved å redusere inntaket. På den måten kan vi forebygge både overvekt og de fleste av vår tids helseplager. Vi har faktisk også gode muligheter for å bremse og reversere en stor del av disse lidelsene.

Resultatet av å spise mer karbohydrater enn kroppen håndterer kan i første omgang være økende vekt rundt magen, celluliter, strekkmerker, økt søthunger, lite energi, humørsvingninger, indre uro og uren hud. Deigaktig konsistens og væskebinding er også vanlig. Disse plagene kan også ha andre årsaker, så utredning hos lege er viktig. Både for å fange opp eventuelle underliggende sykdommer eller for å ekskludere dem. Vær obs på at denne hormonelle ubalansen kan være i utvikling, selv ved normalt blodsukker. Kroppens økte insulinutskillelse holder blodsukkeret normalt, men den økte utskillelsen av insulin er med og bidrar til økt fettlagring og økt inflammasjon.

Denne hormonelle ubalansen på bakgrunn av for høyt "karboinntak" kan etterhvert føre til langt mer alvorlige plager og lidelser. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, generell vektøkning, diabetes 2, betennelsestilstander og smerter samt en lang rekke av de kroniske lidelsene vi sliter med i samfunnet vårt i dag.

Høyt kolesterol er trolig ikke problemet i seg selv, men et signal om at det er en inflammasjon i kroppen der kolesterolnivået i kroppen økes for å håndtere den underliggende årsaken. Det er altså mye som tyder på at stigende kolesterolverdier er et signal om et underliggende problem og at årsaken til sykdomsutvikling snarere henger sammen med for høyt karbointak fremfor for mye fett. Å ta kolesterolsenkende medisiner for å dempe "brannslukkerne" blir dermed lite hensiktsmessig. Å redusere inntaket av karbohydrater som forårsaker problemet må vel være en mer hensiktsmessig tilnærming.

Også plager som en del ungdommer sliter med som masse kviser, mensproblemer, endometriose og polycystisk ovariesyndrom (PCOS), konsentrasjonsvansker, angst og depresjon, kan ha sammenheng med denne hormonelle ubalansen. Dette kan bl.a. gå ut over skolegang og utdanning og det kan føre til vansker med å bli gravid. Og dersom ingen tiltak blir gjort utvikler ubalansen seg videre.. Konsekvensene kan altså være mange, variert og alvorlige.

Overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser er typiske resultater av store blodsukkersvingninger med økt behov for insulin, som etterhvert utvikles til insulinresistens. Karbohydratene har størst innvirkning på denne mekanismen.

Insulinresistens handler dermed ikke om å spise for mye og trene for lite. Det handler trolig mer om at vi spiser for mye karbohydrater i forhold til hva kroppen håndterer. Ikke bare "raske" karbohydrater, men karbohydrater generelt. Grovt brød, grøt, ris, pasta, fruktyoghurt og juice er sammensatt av glukosemolekyler som blir brutt ned til sukker i kroppen. Det er dermed ikke bare tilsatt sukkeret, snop og brus som har betydning for vekt og helse. Men det "normale" norske kostholdet.

i tillegg til blodsukkerpåvirkningen påvirker karbohydratene bakteriefloraen i tarmen. De dårlige tarmbakteriene foretrekker sukker som næring og økt sukker gir økt antall dårlige tarmbakterier som igjen gir ytterligere søtsug. I tillegg vil de dårlige tarmbakteriene medføre økt utskillelse av avfallsstoffer, som kan resultere i mange ulike plager.

Fett og protein derimot, har betydelig mindre innvirkning på blodsukkeret. Økt fettinntak gir også bedre metthetsfølelse som varer lenge. Et kosthold med mindre karbohydrater og mer sunt fett gjør det dermed lettere å unngå småspising da du unngår det konstante suget etter mat. Med mindre blodsukkersvingninger vil også humøret bli bedre og mer stabilt, energinivået likeså. Konsentrasjon og utholdenheten blir bedre og du har det generelt bedre, da kroppen fungerer mer optimalt. Kvaliteten på maten som velges er selvsagt avgjørende.

Insulinresistens er trolig en av hovedårsakene til både overvekt og sykdomsutvikling. Vi hører dessverre lite om denne problematikken. I stedet venter vi til sykdommene er et faktum, for så å dempe symptomene med medikamenter. Å unngå insulinresistens blir dermed en sentral faktor både for å bedre helsa og for å forebygge sykdom. Å vente med tiltak til sykdommene er et faktum er egentlig helt meningsløst, og denne tilnærmingen støtter vel heller opp om legemiddelindustrien fremfor å være det beste for pasientene

Sykdommer som kan relateres til denne ubalansen er bl.a. hjerte/ kar-sykdommer, hormonelle sykdommer, smertetilstander, autoimmune lidelser, nevrologiske lidelser og flere kreftformer. Faktisk blir også demens og Alzheimer nå satt i sammenheng med insulinresistens. I flere miljøer kalles nå Alzheimer for diabetes type 3. Dersom insulinresistensen ikke behandles, vil mange oppleve at den ene diagnosen etter den andre kommer snikende.

Andre kostfaktorer som også har stor betydning for helsa er for mye bearbeidet mat, dårlig fett og vegetabilske oljer. I en del bearbeidet mat finner vi ofte en kombinasjon av karbohydrater, dårlig fett og vegetabilske oljer. Vegetabilske oljer er vår hovedkilde til omega 6. Vi får i dag i oss ca 10 ganger mer omega 6 enn vi bør i forhold til omega 3. For mye omega 6 har vist å gi økt inflammasjon i kroppen. Hvorfor anbefales vi da å spise mer vegetabilske oljer, når vi allerede får i oss for mye? Det kan neppe være særlig hensiktsmessig.

Hvor mye karbohydrater hver enkelt bør redusere kommer an på utgangspunkt, tarmflora, toleranse, helsetilstand og mål. For noen er det greit med en liten justering, mens andre bør gå mer drastisk til verks for å få effekt.

Det kan derimot være fornuftig å redusere litt om gangen slik at kroppen gradvis får mulighet til å venne seg til et redusert inntak. Avhengighet til karbohydrater er velkjent, så nedtrapping gjør prosessen lettere. Karbohydrater er faktisk det makronæringstoffet kroppen ikke trenger å få tilført via kosten, men avhengighet kan bidra til at det føles nødvendig.

Kun 1 ts glukose pr dag er nødvendig for vår hjernefunksjon. Denne ts med glukose klarer kroppen fint å ordne opp i selv ved å frisette glukose fra leveren ved synkende blodsukkerverdier.

Tidligere var vi overbevist om at fysisk aktivitet var viktigst i forhold til å holde vekten. Vi trodde at forholdet mellom trening og kost var ca 80 /20. Nå er dette snudd på hodet, der kosthold sannsynligvis betyr 80 % og fysisk aktivitet 20%. Det gir oss gode muligheter for å få god effekt ved hjelp av kostjusteringer.

Det er mest sannsynlig at en reduksjon av karbohydrater som dermed reduserer insulinnivået vil være en sentral faktor.

Vær obs på at en justering i kostholdet kan redusere behovet for medisiner. Et redusert medisinbehov er utelukkende positivt og viser at kostjusteringen har gunstig effekt, Overdosering kan ldermed være en risiko. Du bør uansett sette deg grundig inn i hva du gjør når du går i gang med en kostjustering, og dersom du er avhengig av medisiner er det desto viktigere. Søk hjelp av kyndig personell dersom du er usikker. Justering av medikamentbruk skal kun foregå i samråd med lege. Det ligger mye nyttig info på www.dietdoctor.com.

Er det ikke snart på tide med mer individuelt tilpassede kostråd når toleransen for karbohydrater er så forskjellig? Når over halvparten av norges befolkning sliter med overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser er stadig økende. Hvor lenge skal vi fortsette med kostråd som er generelle når vi alle er individuelle. Som i tilleg over halvparten av oss ikke håndterer? Jeg bare spør.

De beste ønsker for en bedre helse!

Mette Lund Larsen

Ernæringsterapeut

Referanser:

1. Malhotra Aseem: MBJ, Saturated fat does not clog the arteries

2. Malhotra Asem, : Saturated fat is not the major issue

BMJ 2013;347:f6340

3 Malhotra A : Eating MORE fat while cutting carbs and quitting sugar can help you lose weight and be happier, says top cardiologist: Mail Online, 2016.

4. Aseem Malhotra og Donald O´Neill: Trailer- The big fat fix. https://www.youtube.com/watch?v=skabAd0e4bI&t=29s

5. Malhotra A: It is time to bust the myth of physical inactivity and obesity: you cannot outrun a bad diet

6. Zoe Harcomb: Should the dietary guidelines ever have been introduced

7. Zoe Harcomb et al: Dietary fat guidelines have no evidence base: where next for public health nutritional advice?

8. Zoe Harcomb et al: Change in dietary saturated fat intake is correlated with change in mass of large low-density-lipoprotein particles in men

9. Tian Hu et al:

Am Journal of Epidemiol. 2012 Oct 1; 176(Suppl 7): S44–S54.

Effects of low-carbohydrate diets v. low-fat diets on body weight and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomised controlled trials

Diabetes Research and Clinical Practice: Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management: Critical review and evidence base

10. Diabetes Research and Clinical Practice: Efficacy of low carbohydrate diet for type 2 diabetes mellitus management: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials

Ÿ

11. Santos FL, et al. Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obes Rev. 2012 Aug 21. doi:1111/j.1467-789X.2012.01021.x. [Epub ahead of print]

12. Mente A, et al. A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med. 2009 Apr 13;169(7):659-69.

There were no clear effects of dietary fat changes on total mortality or cardiovascular mortality…

13. Hallberg, Sarah: Why we have to stop telling patients to eat low fat

14. Volek JS, et al. Carbohydrate Restriction has a More Favorable Impact on the Metabolic Syndrome than a Low Fat Diet. Lipids 2009;44:297–309.

15. Hyman Mark : Why vegetable oils should not be a part of a healthy diet.

16. Hyman Mark: Eat Fat Get Thin: Why the Fat We Eat Is the Key to Sustained Weight Loss and Vibrant Health

17. . Teicholz Nina: The big fat surprise: why butter, meat and cheese belong in a healthy diet: Simon and Schuster, 2014.

18. Teicholtz Nina: Foredrag The big fat surprise

19. Teicholtz Nina : The big fat surprize. Why butter, meat at cheese belong in a healthy diet. ( Simon and Shuster paperbacks, 2015)

20. Siri-Tarino PW, et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010 Mar;91(3):535-46.