Innovasjon hylles innen de fleste næringer, men ikke innen ernæring!


Hvor lenge skal vi fortsette i samme spor? Hvor lenge skal vi late som om det ikke foreligger nyere forskning som viser at andre kostråd enn de vi har fulgt i 50 år gir langt bedre resultater? Hvor lenge skal vi bare overse ny kompetanse?

Innovasjon ses på som viktig og positivt. Hvorfor skal vi ikke hylle innovasjon innen ernæring?

De smarteste i klassen blir i stedet "vingeklippet". Ingen må tro at noen er bedre enn noen andre. Her i landet står Janteloven sterkt. Men det er nå engang sånn at noen faktisk tenker mer enn andre på små detaljer. Noen går mer i dybden. Noen søker, leter og finner. Men de vil vi ikke høre på. Ingen vil innrømme at noen andre kanskje kan mer enn dem selv. Og ingen vil innrømme at de har tatt feil. Til og med de som kun har heimkunnskap i 5 klasse mener de vet mer om terapeutisk bruk av kosthold, enn nyskapende leger/ forskere, som har fordypet seg i kosthold og helse i mange år, som har jobbet med pasienter og som har sett resultatene. Det er egentlig ganske utrolig! Ingen tviler på at elektrikeren kan mer om strømledningene i huset, eller at bilmekanikeren kan mer om bilen enn deg, men alle er eksperter når det gjelder ernæring. Merkelig i grunnen. Og alle vil ha de beste tiltakene når de blir syke, men vi vil ikke applaudere dem som prøver å finne bedre metoder. De som tenker nytt innen ernæring skal heller stoppes og "vingeklippes". De får ingen anerkjennelse. Det finnes mange eksempler.

Fedon Lindberg ble utsatt for lynchestemning når han anbefalte å redusere inntaket av karbohydrater. Ekteparet Hexeberg likeså. Dr. Geir Flatabø ble fratatt sin legelisens da han hjalp autister til å bli bedre fungerende, med bl.a. kostjustering. Og Dr. Reichelt som forsket på proteinintoleranse i over 40 år, som fikk kongens fortjenestemedalje og brobryggerprisen for sitt arbeid, ble motarbeidet og latterliggjort. Fellesnevneren for disse legene er at de prøvde ut om det kunne være bedre måter å behandle sykdom og lidelser på. Og ikke minst å forebygge sykdom på. Denne formen for nytenkning kalles vel også innovasjon? Men innen ernæring vil vi ikke ha nytenkning.

Selv om det finnes flere metastudier som viser at mettet fett og kolesterol ikke lenger er problemet, så fastholder vi gamle teorier. Vi kunne bl.a. lese i Aftenposten 26 juni, der det vises til den nylig avholdte konferansen Digestive Disease Week, 2018, der et forskerteam oppsummerte resultatene fra alle randomiserte kontrollerte studier angående kosthold og diabetes 2. Her kom kosthold med lite karbohydrater best ut. Igjen!

Skal vi bare late som om disse undersøkelsene ikke eksisterer fordi det er vanskelig å innrømme feil?

Skal vi bare høre på dem som fastholder det tradisjonelle synet uten engang å prøve noe annet?

Og hvor blir det av nyansene når våre journalister kun henvender seg til de samme "ekspertene" igjen og igjen, som holder fast på gårsdagens sannhet?

Ønsker vi ikke at det skal være en utvikling også innen dette feltet, så vi kan holde oss friskere, i stedet for å gå på medisner resten av livet og i tillegg gjerne ha smerter og redusert livskvalitet, eller i verste fall dø?

Ved neste korsvei kan det være en av våre ledere som blir syke og trenger hjelp, eller noen av deres kjære. Eller du eller jeg. Er det ikke da til det beste for oss alle, at det finnes nyskapende leger, som prøver ut om det finnes bedre måter å gjøre ting på som kanskje kan gjøre oss friske? Våre myndigheter velger heller å stikker kjepper i hjulene for disse i stedet for å oppmuntre og støtte dem. Hva om du blir syk i morgen. De aller fleste ønsker da tiltak som er effektive. De aller fleste vil ha det beste som finnes på markedet, men vi vil ikke høre på dem som undersøker om det faktisk finnes bedre tiltak enn de vi bruker i dag.

Nei, innen ernæring, skal vi bare gjøre slik vi alltid har gjort. Eller rettere sagt, som vi har gjort siden rådene ble innført på 70-tallet.

Selv om innovasjon ses på som noe svært viktig innen de fleste næringer, så gjør det definitivt ikke det innen ernæring. Hvorfor skal ikke denne næringen medregnes?

Hvor lenge skal våre helsemyndigheter følge strømmen i stedet for å stoppe opp, lytte, tenke, lære og bevege seg framover?

Alle vil ha det siste nye. Alle vil ha de nyeste mobilene, datamaskinene, dronene, båtene eller bilene, med den nyeste teknologien og de nyeste finessene.

Men ikke innen ernæring. Her tviholder vi på de gamle rådene.

- Selv om flere forskningsresultater viser at andre metoder virker bedre enn de vi har i dag.

- Selv om flere metaundersøkelser viser at mettet fett og kolesterol ikke er problemet

- Selv om folk erfarer at vekten reduseres, kolesterol og lipidverdier bedres, energinivået, humøret og psyken bedres og stabiliseres og utvikling av sykdom bremses. Ja, til og med reverseres på et annet type kosthold enn det myndighetene anbefaler.

- Selv om forskningsresultater som sammenlikner det tradisjonelle lav-fettkostholdet med f.eks lavkarbokost viser at lavkarbokost kommer best ut.

Hver gang.

- Selv om andre metoder enn myndighetenes anbefalinger viser seg å kunne forebygge, bremse og reversere sykdom. Sykdommer våre helsemyndigheter mener er kroniske og som vi må slite med resten av livet. Som vi i tillegg anbefales å bruke medisiner mot til vi dør.

Det dreier seg ikke lenger om enkeltstående anekdoter. Det handler om vitenskap. Seriøs forskning som er grundig dokumentert. Det handler ikke om hvem eller hva vi velger å tro på, men om vi velger å ta forskningen og vitenskapen på alvor eller ei.

Tenk om vi kunne redusert helsekøene? Tenk om vi kunne unngått å utvikle overvekt og diabetes 2? Ja, faktisk reversere disse lidelsene? Tenk om vi kunne unngått å utvikle inflammasjonslidelser som hjerte/ karsykdommer, autoimmune sykdommer, smertetilstander, nevrologiske sykdommer og hormonelle ubalanser, som er det største helseproblem i den vestlige verden?

Tenk om vi kunne forebygget demens, Alzheimer og kreft?

Det vi alle frykter aller mest.

Det er faktisk mulig.

Men av en eller annen grunn vil ikke våre helsemyndigheter høre på det øre. De vil ikke ta inn ny kunnskap. Det som engang er lært, er tydeligvis sannheten for mange. De vil heller fastholde gammel lærdom og finner forskningsresultater som støtter deres syn. Som bl.a. at diabetes 2 er kronisk og irreversibel og at de med autisme ikke kan bli bedre fungerende. Og at det kun er en liten prosent som ikke tåler brød, selv om årsakene til at så mange sliter med magen er ukjent. Hvordan kan noen da si at det i alle fall ikke er brødet, når svært mange får det betydelig bedre ved å utelate nettopp brødet fra kosten?

En medisinsk sannhet sies å vare max 5 år. Likevel skal vi fastholde kostråd som ble innført for ca 50 år siden, som faktisk bygger på dårlig forskning som til og med viser seg å være manipulert. (se filmen "The big fat fix" av Aseem Malhotra og Donald O¨Neill på dietdoctor.com)

Hvordan de nåværende rådene egentlig kom til er det også noen som har forsket på. De som tror at det har foregått på ærlig og rederlig vis, må tro om igjen. Vitenskapsjournalist Nina Teicholts har tatt doktorgraden i " the American guidlines" for å kartlegge hvordan våre gjeldende råd egentlig ble til. Hun har sjekket bakgrunn, metoder og hvordan land ble håndplukket for å passe inn i forskningen, mens land som bl.a. Frankrike ble utelatt. Det franske kostholdet passet ikke inn i hovedpersonen bak våre nåværende råd, Ancel Keys og hans medarbeideres hypoteser, da franskmenn spiste mer mettet fett i form av rødt kjøtt og ost enn både grekerne og italienerne. Selv om franskmenn var slankere, hadde bedre helse og levde lengre, så ble Frankrike utelatt. Nettopp fordi de ikke bekreftet teorien om at mettet fett var problemet. Likevel stoler vi på at alt er gjort etter alle kunstens regler.

Det har foregått mye, som vi helst ikke vil vite. Men fordi om vi ikke vil vite hva som har skjedd, kan vi ikke bare stikke hodet i sanden og oppføre oss som om det ikke har skjedd. Som bl.a at John Yudkin som forsket på sukkerets skadeeffekter ble mobbet ut av bl.a. av Ancel Key, hans tilhengere og av sukkerindustrien. Yudkin, brukte bedre metoder, hadde seriøse resultater, men de passet ikke inn. Hans fikk derfor ikke publisere sine resultater. Yudkin, ble mobbet ut av forskningsmiljøet og han døde som en nedbrutt mann. Først da dr. Robert Lustig tok tak i Yudkins forskning, i begynnelsen av vårt århundre, kom hans teorier på banen igjen. Trolig hadde Yudkin mer rett enn Ancel Keys.

Ancel Keys fant selv ut på sine gamle dager at hans teorier ikke var riktige. Han prøvde til og med å dementere noen av sine påstander angående mettet fett, men fikk dessverre ikke publisert sine rettelser. Konsekvensene ville blitt for store. Tenk for en sjebne å dø med vissheten om at du har vært hovedpersonen bak kostråd for en hel verden som kun forårsaket dårligere helse. Uten å få ordne opp. Uten å få publisert sine rettelser. Og selv om han riktignok ikke sto alene om disse rådene, så var det hans forskning som lå til grunn.

Dette kommer sjelden fram i debattene angående mettet fett. Men denne informasjonen er kun et tastetrykk unna, for dem som er interressert. Se filmen "The big fat fix" av Aseem Malhotra og Donald O`Neill, som ligger på dietdoctor.com. Traileren kan du se her.

Når nye forskningsresultater sammenliknes med gamle, av dem som fortsatt fastholder de gamle teoriene, ja da er det jo de nye nødt til å bli dømt nedenom og hjem. Journalistene henvender seg igjen og igjen til de samme ernæringsekspertene, med det tradisjonelle synet, som fortsetter å at si de nye resultatene er feil, da de krasjer med de gamle teoriene. Selvsagt krasjer de med gamle teorier, når de gamle teoriene viser seg å bygge på feilaktig grunnlag. Når da nyere forskningsresultater ikke blir tatt til etterretning, blir vi jo stående på stedet hvil. Å fastholde gamle teorier når faktaene endres, kan vel ikke være særlig hensiktsmessig?

Hvorfor viser ikke noen journalister interesse for dem som tenker nytt innen ernæring?

For dem som faktisk er innovative. Som bl.a Aseem Malhotra, Tim Noakes, Gary Fettke, Jeff Volek, Steven Phinney, David Unwin, Georgia Ede, Jason Fung, Eric Westman, Andreas Eenfeldt , Sarah Hallberg og Zoe Harcomb? Bare for å nevne noen. Og ikke minst vitenskapsjournalist Nina Teicholtz som har gjennomgått all forskningen på dette området og sett hva som egentlig ligger bak de ulike rådene. Det er vel verdt å høre på hennes erfaringer eller lese boka hennes "The big fat surprise". (foredraget finnes på dietdoctor.com med samme navn)

Noen journalist bør vel fatte interesse for hennes arbeid skulle jeg tro.

Hvorfor ikke de som brukes som ekpertpanel vil sette seg inn i disse nytenkende legenes metoder er også en gåte. De burde vel ha interesse for det som skjer i verden, i hva som gir effekt og ikke minst i hva som gir de best resultatene. De burde vel være litt nysgjerrige på om disse nye metodene faktisk virker. Å fortsette å si at at lav-fett kosthold virker, fordi de har bevis for det er jo en side av saken, men når andre metoder virker bedre, så burde vel det være av interesse.

Hvorfor sjekker ikke våre helsemyndigheter ut hva som ligger bak våre nytenkende leger og forskeres metoder? Hvorfor sjekker de ikke ut hva som faktisk gir de beste resultatene? Det må da være det som er viktig? Ikke om de nye metodene stemmer overens med de generelle retningslinjene fra 70-tallet.

Journalistene må da tørre å henvende seg til andre enn de samme kostholds-ekspertene som fremdeles fastholder gårsdagens sannhet.

Hvordan kan det være riktig at alle skal anbefales samme mengde karbohydrater når toleransen for karbohydrater er individuell? Toleransen reduseres med bl.a. økende alder, redusert aktivitet, økende vekt, sykdom, medisinbruk, dårlig tarmflora, for mye karbohydrater i kosten, dårlig søvn og stress. Da tåler jo ikke alle like mye.

Når over halvparten av Norges befolkning er overvektige, har prediabetes eller diabetes 2 og Inflammasjonslidelser øker som aldri før har trolig en stor del av disse redusert toleranse for karbohydrater. Likevel anbefales vi alle å spise samme mengde.

Daglig leser vi at lavkarbokosthold gir best resultat ved diabetes 2. Nå sist 26. juni, 2018 på forskning.no. Når insulinresistens og overvekt er de vanligste årsakene til diabetes 2, vil sannsynligvis redusert inntak av karbohydrater være det beste alternativet, også ved disse tilstandene.

Vi må heller ikke glemme at vi har ulik tarmflora og ulik toleranse for karbohydrater alt etter hvilke liv vi har levd, hvilke gener vi har og hvilket kosthold vi har hatt. Derfor bør kostholdet skreddersys til hver enkelt, og det som er rett for den ene er nødvendigvis ikke rett for den andre. Rådene som gis fra myndighetene er generelle, men vi er individuelle. Når over halvparten av den norske befolkningen har redusert toleranse for karbohydrater, blir det vel ikke riktig å anbefale mer og mer.

Det er kjent at karbohydratene gir størst påvirkning på blodsukkeret. Det er også kjent at stigende blodsukker gir økt behov for insulin. Økt insulinutskillelse gir etterhvert for høye insulinverdier som igjen utvikles til insulinresistens, (dårlig effekt av insulinet) Det utvikles da en form for intoleranse mot karbohydrater. Insulinresistens medfører bl.a. økt fettlagring og økt inflammasjon dersom inntaket av karbohydrater opprettholdes. Likevel fortsetter vi med de samme rådene, bl.a. om at alle må spise mer grove brød. Til og med til dem som allerede har diabetes 2 eller en eller annen inflammatorisk lidelse.

Det er også kjent at vi får i oss for mye omega 6 i forhold til omega 3. For mye omega 6 gir også økt inflammasjonstendens. Hvorfor i all verden skal vi da spise mer av noe vi allerede får i oss for mye av, som i tillegg øker inflammasjonstendensen i kroppen? Det kan da ikke være særlig smart?

Dagens journalister oppfordres herved til løfte blikket og bevege seg ut av den ensidige vinklingen angående temaet ernæring. Er det ikke journalistenes viktigste oppgave å gi leserne et nyansert bilde av verden?

Hvor nyansert blir virkelighetsbilde når kun den ene siden blir profilert og gjentatt til det kjedsommelige, og denne siden samtidig blir hevdet å være sannheten? Selv om faktaene har endret seg. Når forutsetningene endres, bør jo også rådene endres i henhold til fakta. Da må journalistene tørre å henvende seg til noen andre enn dem som kun holder seg til de generelle retningslinjene. Skal vi virkelig fortsette å gjøre samme feil i 50 år til, fordi ingen tør å gå i mot våre helsemyndigheter?

Slik det er nå, så blir de legene som faktisk våger å si noe, slaktet fordi de blir sammenlinet med de tradisjonelle rådene. Se bare på Dr. Geir Flatabø, Fedon Lindberg, ekteparet Hexeberg og Dr. Karl Ludvig Reichelt. Alle disse prøvde å gjøre behandlingen bedre. For vår helses skyld. For din, min, våre barn og våre foreldre.

Likevel blir de fremstilt som om de er helt på jordet. For disse legenes metoder kolliderer med de generelle rådene. Tenk om det nå er de som har rett? At det kanskje er noen helt andre som ikke har fulgt med i timen. Vi trenger virkelig et mer nyansert syn. Da må journalistene tenke tanken at det ikke er sikkert at de nåværende rådene er de beste for oss. Er det ikke en journalist eller to som har interesse for hvordan disse rådene egentlig har blitt til, eller stoler også de blindt på våre myndigheter? Eller kanskje føler de seg forpliktet til å følge myndighetenes anbefalinger.

Det siste vi kunne lese var i Stavanger Aftenblad, lørdag, 30 juni, 2018, om grilltips for å unngå de ekstra kiloene i grillsesongen.

Igjen var det kun et ensidig fokus på hvordan du skulle kutte ned på fett og kalorier. Så selv om nå har store metaanalyser som viser at mettet fett ikke er problemet fortsetter våre "eksperter" å hevde de samme gamle rådene om at mettet fett må bort.

Har ikke våre helseeksperter satt seg inn i disse analysene som faktisk "friskmelder" mettet fett? Eller er det det å innrømme feil som er det største problemet?

Selv om våre kostholdseksperter ikke tør innrømme feil, kan ikke våre myndigheter late som om disse metaanalysene faktisk ikke eksisterer.

Hvor lenge skal vi fortsette med å demonisere fett, når flere studier viser at det ikke er her "skoen trykker". Skal vi virkelig se bort fra denne innsikten?

Hva med å heller kutte ned på alle karbohydratene som inngår i grillsesongen? Det ville trolig gitt betydelig bedre effekt på både vekt og helse. Også for dem som ikke har diabetes. Når diabetes 2 blir påvist har de fleste gått med prediabetes i årevis i forkant. Denne lidelsen oppstår sjelden "over natta". Dermed vil denne type kosthold være gunstig som forebyggende tiltak for å unngå sykdom og som behandling når overvekt og diabetes er et faktum.

Kutt heller ned på pølsebrød, hamburgerbrød, pitabrød, nanbrød, focacciabrød, bakt potet, chips, kjeks og ikke minst brus og øl som ofte drikkes sammen med grillmaten.

Journalistene bør i alle fall henvende seg til noen som faktisk følger med på forskningen.

For å synliggjøre hvor mye sukker vi egentlig får i oss i form av skjult sukker vil jeg bruke Dr. Unwins metode for omregning av karbohydrater (dietdoctor.com. )

Dr. Unwin omgjør karbohydratene til ts sukker på bakgrunn av råvarens glykemiske belastning.

En grov brødskive à 30 gr blir brutt ned til ca 4 ts sukker. Et eple blir til ca 2,5 ts sukker. En banan ca 6. En fruktyoghurt blir til ca 7 ts, en porsjon ris (á 150 gr) blir til ca 10 ts.

Et glass juice blir til ca 5.

Hvis du i løpet av en dag da spiser: 6 brødskiver, 1 eple, 1 banan, en fruktyoughurt, en porsjon ris og 2 glass juice, vil den totale sukkerbelastningen bli ca 60 ts sukker. Ja, du leste riktig. Ca 60 ts. Uten å ha spist en eneste sjokolade, eller å ha drukket et eneste glass med brus.

Dette "skjulte" sukkeret påvirker naturligvis vårt blodsukker, insulinutskillelse, utvikling av insulinresistens, søthunger, tarmflora, humør, energinivå, overvekt og inflammasjonstendens. I stedet for å redusere inntaket av de råvarene som blir til sukker vil heller våre helsemyndigheter at vi spiser mer. Spis mer grovt brød får vi stadig høre. Vi skal altså spise på oss større blodsukkersvingninger, mer insulinutskillelse og insulinresistens. Helt til den ene sykdommen etter den andre, etableres. Så skal vi ta medisiner som demper de ulike symptomene, mens ubalansen utvikles videre og enda flere diagnoser slår ut. Er ikke det å gripe an problemet i feil ende?

Sykdommer som overvekt, diabetes 2, herte/karsykdommer, nevrologiske lidelser, autoimmune sykdommer, revmatisme, hormonelle ubalanser utvikles sjelden over natta. Når diagnosen fastslås, har de aller fleste hatt insulinresistens og inflammasjon i kroppen i mange år. Hva med gjøre som disse "lavkarbolegene" anbefaler nemlig å begrense inntaket av all den maten som blir til sukker, i tillegg til å redusere chips, sjokolade og brus, selvsagt.

Vi er verdensmestre i å behandle hjerneslag når slaget er et faktum. Tenk om vi ble verdensmestre i å forhindre at hjerneslag oppstår. Tenk hvor hvor mye penger som kunne vært spart, hvor mange komplikasjoner som hadde vært overflødige. Hvor mange sykemeldinger, sykehusinnleggelser og sykehjemsplasser som hadde vært overflødige. Og ikke minst, tenk hvor mye lidelse, smerte og uførhet vi faktisk kunne vært sparte for. Hvor stor gevinst hadde ikke det vært for den enkelte, dens familie og samfunnet?

Insulinresistens er et stort problem, men så lenge vi holder inntaket av karbohydrater på et lavt nivå, begrenses utviklingen av sykdom. Når vi derimot inntar så høyt inntak av karbohydrater som myndighetene anbefaler vil en stor del av oss utvikle insulinresistens som videre utvikler seg til sykdom. Dette er det forsket mye på og forskningsresultatene kan bl.a. leses i British medical journal (BMJ) ol. Det er bare å ta for seg referanselista nedenfor å begynne i en ende. Med et redusert karboinntak har vi mulighet for å forebygge, bremse og reversere denne utviklingen. Er det ikke her vi bør sette inn tiltak? Det er nettopp dette Hexeberg og andre "lavkarboleger" anbefaler oss å gjøre. Deres råd kan dermed være svært nyttige både for dem som allerede har utviklet diabetes 2 og for dem som ønsker å unngå å utvikle overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser.

Hva med å vende blikket til Tameside sykehuset i England, der de nå kutter ut alt sukker. Tenk om Norge kunne gått foran og prøvd å være best i klassen på dette området? Hva med å tenke innovasjon innen forebygging? Det skal nå bygges nytt sykehus i Stavanger. Hva med å tenke nytt, også innen ernæring? Hvor blir det av iveren i å slå andre sykehus i å hindre at folk får slag, diabetes 2 og hjerteinfarkt og ikke bare ha fokus på å være de flinkeste behandlerne. hva med å flytte fokus mot å holde folk friske?

Er det ikke en journalist eller to som kan bruke noen timer på forskningen til bl.a. Aseem Malhotra og de andre navnene som er nevnt ovenfor? Når skal "folk flest" få kjennskap til denne kompetansen, hvis dere journalister fortsetter å styrer det som kommer ut i en retning?

Folk fortjener å få vite at det er en annen virkelighet ute i verden. At det er andre metoder som kan hjelpe deres overvektsproblematikk, deres plager og lidelser og at vi faktisk kan forebygge, bremse og reversere de fleste av dagens kroniske lidelser ved hjelp av en endring i kosthold og livsstil. Så lenge informasjonen ikke kommer ut og det kun er "kaloritellingsmetoden" og fettfobien som fremmes, er det ikke lett for folk flest å vite hva de skal gjøre.

Heldigvis er det meste av informasjon kun et tastetryk unna, men folk må jo vite litt om hva de skal søke på for å finne denne informasjonen.

Det er nå innvilget 97 millioner til et Eu- baset forskningsprosjekt om overvekt blant ungdom som Norge skal lede. I Stavanger Aftenblad kunne vi lese at foskningen bl.a. skulle gå på hvorfor det var så vanskelig å spise sunt. Hva regnes som sunt i denne sammenheng blir jo inerressant å se. Det tradisjonelle lav-fett kostholdet, der særlig mettet fett demoniseres, eller tenker de å teste ut andre innfallsvinkler, som bl.a lavkarbokost? Hvis det kun blir vinklet ut fra lav-fett- teorien, blir det jo hele forskningen lite nyansert. Da går vi jo i samme fella atter en gang. En overdreven tro på at sannheten er funnet. En overdreven tro på at forskning som ble basert på juks og fanteri fortsatt er riktig.

Vi vet at et høykarbokosthold påvirker blodsukkeret aller mest, slik at vi lett blir sultne igjen og dermed raskt velger påfyll av mer "raske" karbohydrater for å få blodsukkeret opp igjen. Mens et lavkarbokosthold gir betydelig bedre metthetsføelse som gjør det lettere å velge ren, ekte mat. Mon tro om disse faktorene blir tatt med i denne forskningen? Det blir virkelig spennende å se.

Når skal innovasjon bli sett på som noe positivt innen ernæring?

Når pasientene får bedre helse, økt livskvalitet, når flere klarer å opprettholde sitt arbeid, medisinbruk reduseres og antall sykehusinnleggelser blir redusert, med andre metoder enn myndighetenes anbefalinger, ja, da er det vel på tide å endre taktikk, også for våre eksperter.

Når skal de ta inn over seg at selv om grovt brød er bedre enn loff, så er det ikke nødvendigvis det beste alternativet?

Når skal de akseptere at leger som bruker andre metoder får langt bedre resultater enn ved de tradisjonelle metodene?

Her er det virkelig store gevinster å hente!

Se bare på Dr. David Unwinds klinikk, Norwood practice, i England, som har redusert utgiftene til diabetesmedisiner med 40 0000 pund pr år, etter at han begynte med lavkarbokost mot diabetes 2. I følge dagens kurs er det 430 000 kroner, som er spart i diabetesmedisiner kun pga kostholdsendring. Hvor mange andre medisiner som også kunne reduseres, sier historien ingenting om, men nesten 1/2 mill pr år er virkelig verd å bite seg merke i, for medisin for kun en lidelse, på en klinikk. Hva om alle klinikker gjorde det samme? Det er jo bare å se hvor mange legekontorer som finnes i England, eller i Norge for den saks skyld, og se hvor mange millioner som kan spares. Og ikke minst hvor mange pasienter som får betydelig bedre helse og økt livskvalitet.

Jeg skjønner godt at legemiddelindustrien vil stritte i mot, men heter det ikke i legeeden: "First do no harm...". Folks helse bør vel komme foran hensynet til legemiddelindustrien? Å justere på folks kosthold må da være gunstigere for pasientene enn å fortsette med et kosthold som gjør dem syke for så å dempe symptomene med medisiner.

Klinikken til dr. Unwin har fått stor oppmerksomhet, da den skiller seg veldig ut med sine resultater. Hvorfor lytter vi ikke til disse legene? Hvorfor følger vi ikke deres metoder?

Den reduserte medisinbruken og reduserte utgiftene er selvsagt viktig, men den økte helseeffekten er langt viktigere for dem som jobber ved klinikken og selvsagt for deres pasienter. Er ikke bedre helse målet for alle leger, og ikke minst for våre helsemyndigheter. Det burde vel være det!

Kosthold som terapeutisk verktøy er ikke noe nytt. John Hopkins hospital og Clevelandklinikken har drevet med funksjonell medisin i årevis, der terapeutisk bruk av kosthold er en sentral faktor. Og i kokeboka for pasienter med diabetes 2 fra 1917, er det et rent lavkarbokosthold som anbefales. Det virket, faktisk. Og de tok problemet ved rota. Vi vil heller ta medisiner som demper symptomene, og fortsette med den samme kosten som gjør oss syke.

Selv om vi ikke har tradisjon for å bruke kosthold på en terapeutisk måte i Norge, betyr ikke det at det ikke virker. Bør vi ikke heller vende blikket mot dem som ligger foran oss på dette området? Og bør vi ikke heller støtte og hylle dem som faktisk prøver å utvikle dette faget videre? Det kan vel ikke være mange som fortsatt tror at kosten ikke er viktig for helsa vår? Likevel vil vi ikke høre på dem som tilegner seg mer kunnskap enn andre på dette området . Som leser, prøver og lærer. Nei, Innovasjon innen ernæring, det skal vi ikke ha noe av, ser det ut til.

Lavkarbo betyr ikke fravær av karbohydrater men mindre karbohydrater.

Lavkarbokost betyr mindre karbohydrater og mer sunt fett. Ikke totalt fravær av karbohydrater og heller ikke at du "bader" i bacon og majones. Proteininntaket holdes moderat, som før. Bacon og majones kan for så vidt kalles lavkarbokosthold, men det kan neppe kalles å være en særlig smart å kun spise det. At kostholdet blir sunt handler om hvilke råvarer som velges og ikke minst, hva som velges bort, og hvordan du reagerer på maten du spiser.

Vi kan heller ikke hoppe over at vi reagerer ulikt på ulke råvarer. Faktorer som bakteriefloraen i tarmen og toleranse for karbohydrater er individuell er med og preger hverdagen vår. Det preger også hvordan vi reagerer på maten vi spiser. Mat som medfører negative reaksjoner er ikke bra for oss

Individuelle reaksjoner må derfor tas på alvor, enten de fanges opp på en prøve eller ei. Allergi og cøliaki er bare toppen av isfjellet. 80 % av våre lidelser er relatert til kosthold og livsstil. Maten betyr derfor mer enn de fleste tror.

Hva er egentlig lavkarbokost:

Et kosthold beståede av ren ekte mat fra fisk, sjømat, fugl og dyr som lever i det fri, grønnsaker, bær, litt frukt, kjerner, nøtter, frø og olivenolje, samtidig som inntaket av karbohydrater, bearbeidet mat, dårlig fett og vegetabilske oljer reduseres er gjerne basisen i et lavkarbokosthold. Et lavkarbokosthold inndeles i grader fra mindre enn 20 gr karbo pr dag, (Strikt), mellom 20-50 gram, (moderat) og fra 50-100 gram (liberalt). Egen toleranse, utgangspunkt og mål har betydning for hvor langt du bør gå før du får effekt. Du kan jo begynne på den enkleste varianten og se hvordan det utvikler seg. Vær obs på at det kan ta et par uker før kroppen slår over i fettforbrenning i stedet for karboforbrenning. Du kan da få reaksjoner som kvalme, hodepine, trøtthet, "uggen", ja som en lett influensa. Denne tilstanden kales "ketoflu" og er velkjent. Ta det bare litt mer forsiktig, så går det seg til etterhvert.

Start forsiktig, og dersom du går på medisiner bør du ha tett oppfølging, da behovet for medisiner kan bli redusert på et lavkarbokosthold. Tilpasninger av medisiner må kun skje i samråd med lege. Dersom du har fjernet galleblæren eller har gallesten bør fettinntaket reguleres i forhold til egen toleransegrense.

Også de som driver med aktiv idrett kan ha god effekt av å redusere inntaket av karbohydrater. Se filmen: Cerial killer 2, av Steven Phinney, Tim Noakes og Sami Inkinen. (dere finner den på dietdoctor.com)

Hvordan kan dette kostholdet bli skadelig i lengden? Hvordan kan noen hevde at dette er farlig, når helsen forbedres, vekten reguleres og alle målbare verdier forbedres?

Hvordan kan det å velge bort karbohydrater, "junk food" og bearbeidt mat gjøre kostholdet dårligere?

Vi fikk forresten servert en nydelig thailandsk biffsalat på butikken her om dagen. Den besto av flere sorter grønnsaker, biffkjøtt, nøtter og en marinade av olivenolje, lime, koriander, mynte m.m. Den smakte aldeles nydelig. En riktig sunn, spennende og smakfull salat vil de fleste si. Denne salaten er også et godt eksempel på et lavkarbomåltid. Men vi må for all del ikke kalle den det, for da blir den plutselig farlig. Det er ganske merkelig...

Det er trolig mange misforståelser ute og går og ikke minst manglende vilje til å lytte og å sette seg inn i hva det virkelig dreier seg om.

Det er vel her vi bør begynne.

Nytenkning innen kosthold er vel også innovasjon, og våre nåværende ernæringseksperter bør vel snart å være litt mer innovative.

Ikke bare alle andre.

Ha en innovativ dag!

Vennlig hilsen Mette

Ref:

1. Malhotra Aseem: MBJ, Saturated fat does not clog the arteries

2. Malhotra Asem, : Saturated fat is not the major issue

BMJ 2013;347:f6340

3 Malhotra A : Eating MORE fat while cutting carbs and quitting sugar can help you lose weight and be happier, says top cardiologist: Mail Online, 2016.

4. Aseem Malhotra og Donald O´Neill: Trailer- The big fat fix. https://www.youtube.com/watch?v=skabAd0e4bI&t=29s

5. Malhotra A: It is time to bust the myth of physical inactivity and obesity: you cannot outrun a bad diet

6. Zoe Harcomb: Should the dietary guidelines ever have been introduced

7. Zoe Harcomb et al: Dietary fat guidelines have no evidence base: where next for public health nutritional advice?

8. Zoe Harcomb et al: Change in dietary saturated fat intake is correlated with change in mass of large low-density-lipoprotein particles in men

9. Tian Hu et al:

Am Journal of Epidemiol. 2012 Oct 1; 176(Suppl 7): S44–S54.

Effects of low-carbohydrate diets v. low-fat diets on body weight and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomised controlled trials

Diabetes Research and Clinical Practice: Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management: Critical review and evidence base

10. Diabetes Research and Clinical Practice: Efficacy of low carbohydrate diet for type 2 diabetes mellitus management: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials

Ÿ

11. Santos FL, et al. Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors. Obes Rev. 2012 Aug 21. doi:1111/j.1467-789X.2012.01021.x. [Epub ahead of print]

12. Mente A, et al. A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med. 2009 Apr 13;169(7):659-69.

There were no clear effects of dietary fat changes on total mortality or cardiovascular mortality…

13. Hallberg, Sarah: Why we have to stop telling patients to eat low fat

14. Volek JS, et al. Carbohydrate Restriction has a More Favorable Impact on the Metabolic Syndrome than a Low Fat Diet. Lipids 2009;44:297–309.

15. Hyman Mark : Why vegetable oils should not be a part of a healthy diet.

16. Hyman Mark: Eat Fat Get Thin: Why the Fat We Eat Is the Key to Sustained Weight Loss and Vibrant Health

17. . Teicholz Nina: The big fat surprise: why butter, meat and cheese belong in a healthy diet: Simon and Schuster, 2014.

18. Teicholtz Nina: Foredrag The big fat surprise

19. Teicholtz Nina : The big fat surprize. Why butter, meat at cheese belong in a healthy diet. ( Simon and Shuster paperbacks, 2015)

20. Siri-Tarino PW, et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010 Mar;91(3):535-46.

21. Westman EC, et al. The effect of a low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low- glycemic index diet on glycemic control in type 2 diabetes mellitus. Nutr. Metab (Lond.)2008 Dec 19;5:36.

22. National Obesity Forum, The Public Health Collaboration, March 2018:

Eat fat, cut the carbs and avoid snacking to reverse obesity and type 2

23. Kratz M, et al. The relationship between high-fat dairy consumption and obesity, cardiovascular, and metabolic disease. European Journal of Nutrition, Online First™, 18 July 2012. The low fat dietary advice has become a house of cards with nothing to support it. It is just a question of time before it’s apparent to everybody.

24. Bazzano L, et al. Effects of Low-Carbohydrate and Low-Fat Diets: A Randomized Trial. Ann Intern Med. 2014;161(5):309-318.

25. Partsalaki I, et al. Metabolic impact of a ketogenic diet compared to a hypocaloric diet in obese children and adolescents. J Pediatr Endocrinol Metab. 2012;25(7-8):697-704.

26. Daly ME, et al. Short-term effects of severe dietary carbohydrate-restriction advice in Type 2 diabetes–a randomized controlled trial. Diabet Med. 2006 Jan;23(1):15–20.

27. Taubes G.: http://garytaubes.com/wp-content/uploads/2011/08/Science-The-soft-science-of-dietary-fat.pdf

28. Taubes G : Diet advice that ignores hunger. Sunday Review ed: The New York Times, 2015.

29. Sylvan Lee Weinberg: The diet–heart hypothesis: a critique: Journal of the American College of CardiologyVolume 43, Issue 5, 3 March 2004, Pages 731-733 MACC*http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0735109703016310

30. Ludwig D. Always hungry? Conquer cravings, retrain your fat cells and lose weight permanetly. New York: Grand Central Life & Style, 2016.

31. Antony Accurso, Robert Lustig et al: Dietary carbohydrate restriction in type 2 diabetes mellitus and metabolic syndrome: time for a critical appraisal

32. Alfred A Knopf,: Why we get fat and what to do about it. New York, 2011

33. Perlmutter D Grain Brain: the surprising truth about wheat, carbs, and sugar—your brain’s silent killers: Little, Brown and Company, 2013.

34. Fasano A. : Zonulin and its regulation of intestinal barrier function: the biological door to inflammation, autoimmunity, and cancer,,,,, https://www.physiology.org/doi/abs/10.1152/physrev.00003.2008

35. Reichelt, K.L. and Knivsberg, A.-M. (2003) Can the patho-physiology of autism be explained by the nature of the discovered urine peptides? Nutritional Neuroscience,2003,6, 19-28. doi:10.1080/1028415021000042839

36. Tveiten D, Lindström LH, Yolken RH, Reichelt KL. okhttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27634185:

The Gut Microbiota and the Emergence of Autoimmunity: Relevance to Major Psychiatric Disorders.Severance EG1,

37. Hyperinsulinemi og cancer:

https://idmprogram.com/hyperinsulinemia-cancer-cancer-2/

38. Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study

39. RJ. de Souza et al: Intake of saturated and trans unsaturated fatty acids and risk of all cause mortality, cardiovascular disease, and type 2 diabetes: systematic review and meta-analysis of observational studies

40. Re-evaluation of the traditional diet-heart hypothesis

41. Marcola: Saturated Fat Finally Vindicated in Long Buried Study

42. Chowdhury D et al: Association of Dietary, Circulating, and Supplement Fatty Acids With Coronary Risk: A Systematic Review and Meta-analysis

43. . Evidence from randomised controlled trials did not support the introduction of dietary fat guidelines in 1977 and 1983: a systematic review and meta-analysis

44. Kjellevatn: Det store bedraget om kolesterol

45. Heksejakten på dr. Geir Flatabø:

https://caluna.no/familie-verdier/psykisk-helse/geir-behandlet-autisme-helsetilsynet-tok-fra-ham-retten-til-a-praktisere/

46. Fedon Lindbergs kamp:

47. Karl Ludvig Reichelt. Pioneren

48. Erik Hexeberg: Hvorfor trenger vi kostreform?

49. Erik Hexeberg. Et sykt folk trenger nye kostråd

50: Aftenposten: Rådene om lavkarbo er skadelige

51. forskning.no, 26.6.2018, Lavkarbo virker best mot diabetes.

52. Ramsden et al:

Re-evaluation of the traditional diet-heart hypothesis: analysis of recovered data from Minnesota Coronary Experiment (1968-73)

53. ADA, 2018: Very low carbohydrate diet for diabetes (ADA, 2018)

54: CNBC,Modern medicine, 21. june 2018: Diabetes defeated by diet. New fresh food prescriptions beat drugs.

55. Virtahealth, Volek J. et al: Blood lipid changes with ketogenic diet.

https://blog.virtahealth.com/blood-lipid-changes-with-ketogenic-diet/

56. Forsyth, Phinney et al: Comparison of low fat and low carbohydrate diets on circulating fatty acid composition and markers of inflammation.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18046594

57. Forsythe CE, Phinney SD, Feinman RD, et al. Limited effect of dietary saturated fat on plasma saturated fat in the context of a low carbohydrate diet.

Lipids. 2010; 45:947-62. doi: 10.1007/s11745-010-3467-3.

58. Volek Jeff: The sad saga about saturated fat.

59. de Souza, Mente: Metaanalysis: Intake of saturated and trans unsaturated fatty acids and risk of all cause mortality, cardiovascular disease, and type 2 diabetes: systematic review and meta-analysis of observational studies

https://www.bmj.com/content/351/bmj.h3978

60.Siri-Tarino PW1, Sun Q, Hu FB, Krauss RM.: Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20071648

61. David Unwin: Bmj, Effevt of low carbohydrate diet with diabetes 2.

62 David Unwin et al: It is the glycaemic response to, not the carbohydrate content of food that matters in diabetes and obesity: The glycaemic index revisited

63: David Unwin: Sugerequivalence

64. Hallbeerg Sarah. et al:

Effectiveness and Safety of a Novel Care Model for the Management of Type 2 Diabetes at 1 Year: An Open-Label, Non-Randomized, Controlled Study, april 2018

https://link.springer.com/article/10.1007/s13300-018-0373-9

65. Kendrick Malcolm: Why coconutoil or any other saturated fat cannot rais the cholesterol levels.

https://healthimpactnews.com/2018/why-coconut-oil-or-any-saturated-fat-cannot-raise-cholesterol-levels-ldl-levels/

66. Fatty foods dont cause heartdisease, bread and pasta does.

https://www.washingtontimes.com/news/2018/jul/8/fatty-foods-dont-cause-heart-disease-bread-and-pas/