Normalt kosthold, hva er egentlig det?


Hva er egentlig normalt kosthold?

Er det det som "folk flest" spiser her i Norge?

Er det et kosthold med lørdagsgodt kun om lørdagen, eller er det snop og cola hver dag?

Er det kaker til kaffen hver dag som mange får servert på våre sykehjem?

Er det 2 brødskiver pr dag eller er det 8-10?

Er det hjemmelaget mat eller restaurantmat?

Er det "husmannskost" eller er det ferdigmat?

Er det myndighetenes anbefalinger? I tilfelle hvem er det egentlig som vet hvor mange energiprosent de får fra karbohydrater eller fett?

Er normalt kosthold et bevisst forhold til hva som velges, eller er det å spise det som passer der og da?

Er grønnsaker, fisk, sjømat, egg, kjøtt, nøtter, kjerner og frø normalt?

Eller er det mer normalt med pommes frites, hamburger i brød, pizza og kjeks?

Våre foreldre og besteforeldre spiste ikke ris og pasta til middag. I dag er det hverdagskost og inntas flere ganger i uka hos en gjennomsnitts normann. Er det dermed normalt, eller var det mer normalt det våre foreldre og besteforeldre spiste?

Når kornet kom til Norge for ca 10 000 år siden la de kornet i bløt og brukte det til grøt, pluss de laget flatbrød som ble brukt som tilbehør.

Etterhvert begynte vi å bake brød i mange varianter, vi har tatt inn smaker og vaner fra hele verden som baguetter, nanbrød, focaccia, pitabrød og for ikke å snakke om pizza.

Opprinnelig var pizza et restemåltid med tynn bunn som ble fylt med det de hadde i hus. Pizzaen ble etterhvert amerikanisert til en tykk hvetebunn med masse fyll og ost. Hva er det egentlig som er det normale? Og er nanbrødet vi kjøper i butikkene de samme som de lager i steinovner i India? I India blir brødet laget og spist umiddelbart, mens her er de pakket i plast og tilsatt ulike tilsetningsstoffer slik at de holder seg i månedsvis. Er dette egentlig normalt?

Det kan virke som om det å kunne spise det som er tilgjengelig til enhver tid og samtidig det som "folk flest" spiser, det som regnes som normalt. Når noen har et mer bevisst forhold til hva de velger, og ikke minst velger bort, blir det ofte sett på som unormalt og sært. ja, faktisk også som farlig.

Er det virkelig mer normalt å velge ubevisst og ukritisk, uten tanke for hva råvarene gjør med kroppen vår, fremfor å velge råvarer som bygger opp helsa og velge bort råvarer som trigger fysisk og psykisk sykdom?

Jeg opplever stadig vekk at folk blir fjerne i blikket når jeg forteller at jeg velger å leve på lavkarbokost.

Hvorfor det, spør noen. Du er jo slank.

For meg handler lavkarbo om betydelig viktigere ting enn å være slank, selv om det også er en sentral faktor. For meg handler å være slank om å redusere risikoen for mange av nåtidens sykdommer, men det handler også om å ha en kropp som er lettere å bevege, som begrenser tyngden på en svært smertefull ankel, som gjør at presset på en nervestimulator jeg har operert inn i magen blir mindre, som også begrenser de nevropatiske smertene jeg har i hele kroppen, og at slimhinnene i bihuler er mindre hovne og produserer mindre slim og ikke minst om trivsel.

Så ja, vekten betyr en hel del og det kostholdet jeg nå holder meg til gjør det betydelig enklere å holde vekta. Men først og fremst handler kosthold for meg om legge forholdene til rette for at kroppen skal fungere så optimalt som mulig. Det handler om å sørge for et stabilt blodsukker og en sunn tarmflora.

I forhold til mine nevropatiske smerter, kroniske bihulebetennelse og "frozen shoulder" er det særdeles viktig å dempe inflammasjon i kroppen.

Vi vet i dag ganske mye om hvilke råvarer som trigger og demper inflammasjon og smerte. Vi vet også en hel del om hvordan blodsukkeret holdes mest mulig stabilt og hvordan vi kan sørge for en sunn tarmflora.

Jeg ser det da som min plikt å gjøre det jeg kan for at jeg skal fungere så godt som mulig. Både for egen del men også for familien min. Jeg ønsker å kunne delta i de aktivitetene jeg elsker aller mest på denne jord som å gå turer i fjellet, i skog og mark, å kunne gå på ski og padle kajakk og ikke minst være sammen med familie og venner. Det handler om å få kontroll på bihulene slik at jeg forhåpentligvis kan fly igjen og besøke barn og barnebarn som bor på andre siden av landet. Når til og med en liten tunnell blir en utfordring blir begrensnngene store. Når helsevesenet ikke har mer å tilby, er jeg nødt til å gjøre det jeg selv kan gjøre for å kunne delta i disse aktivitetene som har så stor betydning for min livskvalitet og trivsel. Derfor er det svært viktig for meg å legge forholdene best mulig til rette.

Jo, jeg kan velge å spise "normalt" men da vil jeg bli betydelig dårligere, noe som vil påvirke min hverdag i stor grad og som selvsagt også vil få betydning for dem jeg lever sammen med.

Så igjen, hva er normalt?

Det er mange meninger om kosthold, og når andre begynner å legge seg opp i hva jeg spiser og hvor unødvendig det er, fordi jeg er jo slank, så kan det være lurt å tenke at det kanskje er en god grunn for at både jeg og andre tar de valgene vi tar. At vi kanskje har satt oss inn i temaet og faktisk har tilegnet oss en del kompetanse på området. Jeg har selv en treårig ernæringsutdannelse fra Danmark, ved Institutt for optimal næring, har drevet kostholdsklinikk i 15 år, familien har deltatt i forskningsprosjekt, ledet av Dr. Reichelt på Rikshospitalet, og familien har hatt matintoleranser og ulike sykdommer gjennom 20 år. Jeg har i tillegg fordypet meg i forskningen på dette området og har dykket grundig ned i hvordan rådene vi følger egentlig har blitt til. Hva de bygger på og ikke minst hva er utelatt av viktige forskningsresultater. Det viser seg å være mye som har foregått som vi helst ikke vil vite. Forskning som har blitt manipulert, forskere som har blitt mobbet ut. Matvareindustrien og legemiddelindustrien som har presset på for å fremme sin agenda. Alt er ikke så "stuerent" som vi tror dessverre.

Jeg mener ikke at jeg har sannheten, da ernæring er et tema som er i stadig utvikling. Nyere sammenhenger kartlegges og det som var en sannhet i går er nødvendigvis ikke en sannhet i dag.

Det er derfor så viktig å følge med i hva som skjer ute i den store vide verden og ikke gro fast i gårsdagens sannhet.

Kompetansen innen ernæring har utviklet seg mye fra rådene som kom på 70-tallet til i dag. Å følge med i denne utviklingen kan være lurt. Å bli bevisst på hvordan kosten påvirker egen helse er vel bedre enn å være uviten og ikke ha kontroll på egen hverdag. Når du vet hvordan kroppen responderer har du betydelig bedre mulighet for å styre hverdagen og å kunne delta på de aktivitetene du ønsker.

Kanskje vi bør rette fokuset mer mot et kosthold som gjør at kroppen fungerer så optimalt som mulig, at vi holder oss fysisk og psykisk friske og samtidig forebygger overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser?

Hva om forebygging kom mer i fokus, i stedet for å "spise det vi vil" for så å dempe symptomene med medisiner når sykdommene er et faktum? De aller fleste av vår tids sykdommer oppstår sjelden "over natta". De utvikler seg over flere år og de aller fleste kan vi faktisk forebygge. Vi har også gode muligheter for å bremse og reversere en stor del av disse sykdommene ved hjelp av kosthold og livsstil.

Kanskje det som regnes for "normalt kosthold" ikke nødvendigvis er det beste for oss når helsa og levealder utvikler seg i feil retning i vårt land?

Kanskje et mer individuelt tilpasset kosthold med økt fokus på blodsukkerstabilisering og en sunn tarmflora burde bli normalen slik at vi får bedre mulighet for å holde oss friske og fungere så godt som mulig. Både fysisk og psykisk!

Så hva regner vi egentlig som normalt kosthold?

Er det det som folk flest spiser eller er det det som er det beste for kroppen?

Vi kan heldigvis velge selv.

Ønsker dere alle en riktig god helg med et sunt og godt kosthold!

Mvh

Mette