Hvorfor ikke lytte til Aseem Malhotra?


Britiske Aseem Malhotra er en av dem som virkelig står på for å få endret kostrådene våre. Han er verdt å lytte til. Han har virkelig gått inn i "materien"I og vet trolig mer enn de fleste om hvordan rådene har blitt til og hva som er feil. I april i år hadde han et 2 timer langt innlegg i det Europeiske Parlament om hvordan rådene våre påvirkes av bl.a. mat-og legemiddleindustrien. Han har tidligere laget film sammen med Donald O`Neill, The Big Fat Fix, der han går i fotporene til Ancel Keys. De nåværende kostrådenes "far". Det ligger flere foredrag ute på youtube av Asem Malhotra. Du finner også intervjuer og foredrag på dietdoctor.com.

I forhold til kosthold har vi valgt å følge strømmen i over 50 år, og fortsetter å følge dem, uten å tenke oss om.

Siden Ancel Keys og kompani innførte de generelle kostrådene på 70 -tallet, har folkehelsa utviklet seg i en retning. Nemlig nedover. Til og med levealder og IQ-en har blitt lavere. Likevel opprettholdes de samme rådene og vi følger dem.

Det er trolig mange innvirkende faktorer til at det går nedover med folkehelsa, men at kosten spiller en sentral rolle, er det ingen tvil om.

Overvekt, fedme, diabetes 2 og inflammasjonslidelser har sammenheng med kostholdet og alle disse lidelsene har føket i været fra den datoen kostrådene ble innført. Er det bare en tilfeldighet? Neppe!

Inflammasjonslidelser omhandler en rekke sykdommer som bl.a:

- Hjerte/karlidelser

- Autoimmune sykdommer

- Hormonelle ubalanser

- Smertetilstander

- Betennelsestilstander

- Nevrologiske lidelser

- Ulike kreftformer

- Hyppige infeksjoner

- Psykiske lidelser

Dette er kun hovedgrupper for sykdommer som kan relateres til kosthold og livsstil, så antall lidelser der kosthold er en sterkt medvirkende faktor er rimelig mange.

De fleste av disse lidelsene utvikles over år, men de behandles som om de oppstår den dagen diagnosen er et faktum.

Bl.a. så er vi verdensmestre i å behandle hjerneslag den dagen slaget oppstår. Men å unngå at slaget oppstår er ikke like interressant. Hvorfor? Det er vel her vi burde satt inn støtet? Det samme gjelder diabetes 2. Vi vet at denne lidelsen utvikler seg over år. Den begynner med store blodsukersvingninger, som utvikles til hyperinsulinemi, deretter insulinresistens, før diabetes 2 er et faktum. Likevel sjekker vi kun blodsukkeret og gjør kun tiltak når diabetes 2 er et faktum. Hva med å gjøre tiltak når insulinverdiene begynner å stige og problemet fremdeles er i startfasen.

Nei, det er dessverre mindre interessant. Insulinresistens kan enkelt reverseres ved å redusere inntaket av karbohydrater og bedre følsomheten for karbohydrater ved hjelp av økt fysisk aktivitet og periodisk faste. Men insulinresistens regnes ikke som en sykdom og sjekkes ikke rutinemessig. Når diabetes 2 er et faktum dempes symptomene med medisiner i stedet for å ta problemet ved rota. Nemlig å behandle insulinresistensen som ligger i bunn som gir både diabetes 2 og økt inflammasjon.

Kosten betyr noe for oss alle og særlig ved sykdom. Det innebærer at vi kan påvirke de fleste lidelser. Faktisk er det mulig å forebygge, bremse og reversere de fleste sykdommer. Ikke at alle nødvendigvis kan spise seg friske, men de fleste kan spise seg friskere.

I dag vet vi mer enn i går og dagen før. Sånn er utviklingen innen det meste. Også innen kosthold. Selv om det sies at en medisinsk sannhet varer i ca 5 år, så holder vi fremdeles fast på de samme kostrådene etter 50 år, på tross av at andre tilnærminger har langt bedre effekt. Hvorfor gjør vi det? Hvorfor hører vi ikke på andre? Hvorfor tror vi at vi vet best, når andre får langt bedre resultater? Som bl.a. Aseem Malhotra, i Storbritania.

Vi vet at kosten kan aktivere gener, både sykdomsfremmende og helsebringende.

Vi vet også at kosten påvirker blodsukkernivået og tarmfloraen, alt etter råvarevalg og sammensetning. Er det ikke på tide å ta denne kunnskapen på alvor og endre på opplegget, slik at folkehelsa bedres?

Blodsukkersvingninger, insulinresistens og ubalanse i tarmfloraen får stadig større betydning i forhold til hvilke sykdommer som utvikles. Det betyr også at vi kan reagere svært forskjellig på den samme maten utifra bl.a følsomhet for karbohydrater og tarmfloraen. Her er det store individuelle forskjeller angående toleranse og reaksjoner.

Toleransen for karbohydrater påvirkes bl.a av: økende alder, mindre fysisk aktivitet, stress, søvnmangel, sykdom, medsinbruk, bakterieflora i tarmen, økende vekt og et kosthold bestående av mye karbohydrater og bearbeidet mat. Også tarmfloraen påvirkes av de samme faktorene. Så lenge vi er så individuelle, blir de generelle anbefalingene dermed altfor generelle.

Når over halvparten av den norske befolkningen sliter med overvekt, forstadiet til diabetes 2 og inflammasjonslidelser har sannsynligvis en stor del av disse enten redusert toleranse for karbohydrater eller ubalanse i tarmfloraen eller begge deler.

Å anbefale alle samme kosthold blir dermed helt meningsløst.

Denne innsikten kan vi velge å bruke til fordel for egen helse og sørge for at kroppen får mer helsefremmende kost og mindre sykdomsfremmende.

Det virker ikke som om det er særlig fokus på denne tankegangen i vårt helsevesen.

Når jeg besøker min mor på aldershjemmet, eller på sykehuset for den saks skyld får hun bl.a. servert sukker og hvetemelsbaserte kaker og bakverk hver eneste dag.

Hvor helsebringende er egentlig det?

Det kan riktignok skape hygge og trivsel og det er viktig for den totale helsa, men er det nødvendig at de eldre og syke skal kose seg med mat som trigger både blodsukkeret og tarmfloraen? Mange av hennes medpasienter har så mange diagnoser at de fyller side opp og side ned. Å pøse på med sukker og hvetemel er det siste de trenger.

Diabetespasienter får råd om å spise ekte husmannskost med grovt brød og poteter.

Når vi vet at karbohydrater brytes ned til sukker, så er det vel neppe særlig smart å råde diabetespasientene om å holde seg til slik kost? Mat vi vet påvirker blodsukkeret aller mest og som gjør det vanskelig å regulere blodsukkeret. Er det virkelig det beste rådet, når vi vet at annen type mat som f.eks en grønnsaksomelett omtrent ikke påvirker blodsukkeret i det hele tatt.

Hvor lenge skal vi fortsette med samme tiltak, når andre tilnærminger fungerer bedre? Er det ikke på tide å innse at karbohydratene blir til sukker uansett om de kommer fra grovbrød eller loff? De grove bidrar riktignok til at blodsukkeret ikke stiger like raskt og like fort som med loff, men sluttproduktet blir til sukker, uansett hvordan vi snur og vender på det. VI kan ikke bare hoppe bukk over at karbohydratene er sammensatte glukosemolekyler (polysakkarider) .

Ute i den store verden kjemper bl.a. Aseem Malhotra, Zoe Harcomb, Nina Teicholz, Andreas Eenfeldt, David Unwin, Tim Noakes, Gary Fettke, Georgia Ede, m.m. en viktig kamp for å få endret de tradisjonelle kostrådene. Nettopp pga at disse rådene ikke medfører bedre helse, snarere tvert om. Gå inn på Dietdoctor.com. og sjekk ut diverse foredrag og intervjuer. Her får dere et godt bilde over hva som skjer ute i den store verden.

Malhotra som nylig var i møte med Det Europeiske Parlamentet, mistet for 6 år siden jobben sin, pga sin nytenking. I dag høster han stor anerkjennelse og respekt og blir invitert til å holde foredrag på anerkjente universiteter.

Endelig skjer det noe....

Er det ikke på tide at vi også her i Norge tenker oss litt om og hører på dem som går nye veier? Disse legene klarer å reversere "kroniske" lidelser, de får til varig vektreduskjon, alle målbare parametre blir bedre. De får altså betydelig bedre og raskere resultater med sine metoder enn det vi får til her i Norge.

Når skal de såkalte helseekspertene i Norge ta disse nytenkende legene og forskerne på alvor? Er det for vanskelig å innrøme feil, eller hva er egentlig grunnen?

En hel del av det som Malhotra hevder er egentlig logisk og ved nærmere ettertanke burde de fleste skjønne at det vi holder på med her oppe på "bjerget" ikke er særlig hensiktsmessig.

Tenk bare litt gjennom disse punktene:

1. All forskning er ikke god forskning

Ancel Keys er den som er hovedpersonen bak dagens kostråd. I dag kjenner vi historien bak Ancel Keys forskning, der resultatene ble manipulert for å passe inn i hans teorier. Vi kjenner til hans tilknytning til 7- dagers adventistene, der de fleste var vegetarianere, noe som trolig har hatt innvirkning på deres rådgivning. Vi kjenner også til at Ancel Keys prøvde å endre på rådene på sine gamle dager, da han innså at de ikke var de beste. Disse ble ikke publisert, da konsekvensene ville blitt for store, til Keys store fortvilelse. Malhotra: The big fat fix. Vi fortsetter å forholde oss til de samme rådene.

2. Hvem finansierer forskningen og hva er agendaen?

Å se på hvem som står bak forskningen kan også være et interressant tema. Når Kellogs, Nestlé, coca cola og store cerialsprodusenter finansierer mye av forskningen innen mat, så blir dette den kjente "bukken og havresekken". Hvor mye resultatene påvirkes, kan vi jo bare tenke oss. Men vi biter på, og stoler på forskningen.

3. Hva sier forskningsresultatene egentlig?

Det beste av to alternativer som sammenliknes betyr ikke nødvendigvis at det er det beste for oss. Når f.eks grove brød blir sammenliknet med loff, så er det naturlig at resultatene viser at grove brød er bedre enn loff. Men hva om vi spiser noe helt annet i stedet? Brød er ikke livsnødvendig. Fiber er hovedgrunnen til at brød anbefales så sterkt. Men vi kan enkelt dekke behovet for fiber med å spise grønnsaker, bær frukt, belgfrukter, kjerner, nøtter og frø.

Resultatene baseres på epidemiologiske undersøkelser der folkegrupper sammenliknes. De tar ikke ikke hensyn til om de som spiser grovt brød kanskje har en bedre livsstil, kanskje er mer opptatt av helsa, eller generelt har fokus på sunnere mat enn de som spiser loff. Resultatet viser kun at grovt er bedre enn fint.

Hva om brødet ble byttet ut med en grønnsaksomelett eller en salat?

Dette sier resultatene ingenting om. Konklusjonen av undesøkelsene blir i stedet at grovt er best og derfor må vi spise mer grovt brød.

Her er også et annet moment vi hopper over. Mer i forhold til hva? En som allerede spiser en del grovt brød, får beskjed om å spise mer. Selv om dette brødet også blir brutt ned til sukker. Hvor smart er det for en som er overvektig, en som har insulinresistens eller diabetes 2? Hvor smart er det å spise mer av noe som bryter ned til sukker, og som medfører økt utskillelse av insulin som både gir økt fettlagring, ytterligere insulinresistens og inflamasjon. Det er vel egenltig det siste kroppen har behov for? Men vi godtar også dette rådet og fortsetter med å spise mer grovt brød, og helseplagene bare fortsetter å øke. og vi fortsetter å tro at

4. Hva med mat som brytes ned til sukker?

Alle er enige om at inntaket av sukker bør reduseres.

Karbohydrater blir brutt ned til sukker. Når sukker er uheldig, hva da med de råvarene som blir til sukker?

Vi anbefales likevel å spise mer grovt brød. Grovt brød som består av sammensatte glukosemolekyler som blir brutt ned til sukker i kroppen. Hvor logisk er det da at vi skal spise mer av noe som alle er enige i er uheldig? Er det virkelig det beste alternativet? Jeg bare spør.

5. Misforhold mellom omega 6 og omega 3

Det er et faktum at vi får i oss for mye omega 6 fremfor omega 3. For mye omega 6 trigger inflammasjon og smerte. Inflammasjonslidelser er som tidligere nevnt sterkt økende.

Likevel anbefales vi å spise mer vegetabilske oljer, som er vår største kilde til omega 6.

Bør vi virkelig spise mer av noe vi allerede får i oss for mye av?

Hvor logisk er egentlig det?

6. Generelle kostråd

Kostrådene er generelle, mens vi er individuelle, med individuelle behov og individuelle toleranser! Bl.a. er toleransen for karbohydrater svært individuell. Å anbefale disse å spise mer grovt brød, poteter, ris og pasta, blir dermed et lite hensiktsmessig råd. Er ikke hensikten å hjelpe pasientene? Og de er bare råd. Når de ikke fører fram må det være lov å prøve noe annet.

7. Matreaksjoner - mer enn matallergi og cøliaki

Selv om ikke alle matreaksjoner fanges opp på tilgjengelige tester, kan reaksjonene være like reelle. Noen reaksjoner viser seg først etter flere dager, uker eller år.

Negative reaksjoner bør tas på alvor. Det kan være mange ulike årsaker til matreaksjonene som ubalanse i bakteriefloraen, betennelsestilstander, enzymsvikt m.m. Matreaksjoner handler om mer enn matallergi og cøliaki. Dersom matvarer medfører negative reaksjoner er de ikke bra for deg, uansett hvor mye vitaminer eller fiber de inneholder. Det må være lov å tenke sjøl.

8. Metta fett - ikke problemet

Metta fett har blitt demonisert siden kostrådene ble innført på 70 - tallet. Nyere forskning viser at det ikke er metta fett som er problemet. Kroppen trenger både metta, enumetta og flerumetta fett. I undersøkelser der metta fett har kommet ut som synderen har bl.a. rent kjøtt, farsemat og "junk food" blitt blandet sammen i en smørje. Hvis vi nå tar med det vi vet om karbohydrater og dårlig vegetabilsk fett, så kan det være like gjerne tilbehøret til hamburgeren som pommes frites, hamburgerbrødet og brusen som medfører helseproblemene, ikke rent kjøtt.

Når vi i tilegg ser på innholdet av fett i bl.a. oksebogstek og svinefilét så er fettinnholdet svært lavt. Innholdet av metta fett mikroskopisk. Det inneholder faktisk mindre metta fett enn laks og olivenolje. Er det da sannsynlig at det er metta fett i seg selv som er problemet, eller er det andre komponeneter. Vi har bare bitt på. Se gjerne Nina Teicholz foredrag, der hun gjennomgår forskningen som ligger bak rødt kjøtt som risikofaktor.

9. Kolesterol er livsnødvendig

Kolesterol er livsnøvendig, men har likevel fått skylden for bl.a. hjerte/ karlidelser. Det viser seg nå at kroppen produserer det aller meste av kolesterolet selv og at det øker ved økende skader i åreveggende. Det viser seg at kolesterolet opptrer som "brannmenn" som reparerer skadene i åreveggen. Så verdiene øker ved økende skade i åreveggene. Er det da logisk å skylde på brannmennene i branntomta? Det er som regel mange brannmenn i en branntomt, men de ferreste vil skylde på brannmennene for at brannen har oppstått. Det er det vi gjør angående kolesterolet.

Selv med nyere innsikt innen dette emnet, fortsetter vi å demonisere fett fordi fett gir høyt kolesterol. Men når det er ikke fett som gir høyt kolesterol, snarere høyt inntak av karbohydrater, og heller ikke er kolesterol som er problemet, ja da bør vel rådene justeres en smule.

Når medisinstudentene på Semmelweiss fremdeles ( 2017) lærer at egg fører til høyt kolesterol og at vi derfor må spise kun 2 egg i uka, så er det noe som sier at ikke alle utdannelser er helt oppdatert, selv om de anses for å være blant de mest anerkjente i verden.

Er det ikke på tide å lytte til de legene og forskerne som har begynt å tenke selv. Som enten har fått kjenne på egen kropp eller som har erfaringer fra sine praksiser, som tilsier at metoden de bruker ikke fungerer. Som har valgt å teste ut andre metoder, og som har erfart at andre metoder fungerer bedre. Malhotra: Talk on diet advice for heart helath.

Så lenge resultatene blir bedre, vekten går ned, alle målbare parametre blir bedre, pasientene er fornøyde med mat som er smakfull og som gir god metthetsfølelse og som dermed er mulig å følge over tid. Ja, da er det vel på tide å være ydmyke og lytte. Og ikke tro at vi vet alt best selv.

Anbefaler å høre på Malhotras innlegg i det europeiske parlamentet. Det han snakker om baseres ikke på enkeltstående anektoder, men seriøs forskning over tid.

Lykke til med et bedre kosthold!

MVh Mette

Vel verdt å lytte til!

Dr Aseem Malhotra and Richard Stantiford Talk on diet advice for heart health

Ref:

1. Malhotra: Talk on diet advice for heart health

2. MAlhotra, Lustig, : The science against sugar, alone, is insufficient in tackling the obesity and type 2 diabetes crises – We must also overcome opposition from vested interests.

https://insulinresistance.org/index.php/jir/article/view/39/112

3. MAlhotra: Suger is the big enemy

https://www.youtube.com/watch?v=-TxvkRzFMi8

4. MAlhotra: Big pharma, big food, killing for profit.

https://www.youtube.com/watch?v=jcnd3usdNxo

5. Malhotra og O`Neill : Filmen: The big fat fix.

https://www.youtube.com/watch?v=skabAd0e4bI

6. Donald O´Neill: The cerial killer

7. Nina Teicholz: The big fat surprize, bok, foredrag på dietdoctor, youtube m.m.