Kosthold ved sykdom


Stabilisering av blodsukkeret og en sunn tarm er sentrale faktorer for god helse.

Det kan enkelt gjøres ved å redusere belastende kostfaktorer og øke gunstige.

Ved sykdom kan det være mye å hente på å gjøre noen justeringer i kostholdet.

Vi kan både forebygge, bremse og reversere sykdom.

Kostholdet har stor betydning for dagen i dag og ikke minst som forebyggende tiltak på lengre sikt. Når sykdom først har oppstått, enten akutt eller kronisk, har kosten enda større betydning. Mat som medisin bør, etter min mening, være første valget ved sykdom, så kommer medisin og operasjon som et supplement, dersom det er nødvendig. Dessverre er praksisen motsatt i vårt samfunn. Vi kan uansett gjøre mye selv ved å bruke maten som terapeutisk verktøy i hverdagen.

Mange opplever å få redusert appetitt ved akutt sykdom. Det er egentlg en helt naturlig reaksjon. Redusert matinntak i en kort periode, er ikke så farlig, bare væskeinntaket oppretholdes. Ved langvarig sykdom derimot og som forebyggende tiltak, har kosten stor betydning.

Hva kan du gjøre for å holde deg frisk?

Stabilt blodsukker og en sunn tarmflora er trolig de 2 mest sentrale faktorene for god fysisk og psykisk helse.

Stabilt blodsukker sørger for at dagen i dag fungerer bedre og forebygger samtidig insulinresistens, som er en medvirkende årsak til en rekke av vår tids helseplager.

En sunn tarmflora sikrer god fordøyelse og er nødvendig for et godt immunforsvar. Dårlige tarmbakterier settes nå i sammenheng med stadig flere av nåtidens helsplager. Stabilt blodsukker og en sunn tarmflora er dermed nøkkelfaktorer for god fysisk og psykisk helse!

Det er samtidig viktig å tenke helhetlig. Det nytter lite med et sunt kosthold dersom du stresser eller mistrives. Andre sentrale faktorer for å sikre deg god helse:

• Sørg for nok søvn og hvile

• Sørg for en god dose frisk luft og dagslys hver dag

• Sørg for daglig fysisk aktivitet rent forebyggende, og avpass aktiviteten etter helsetilstand ved sykdom.

• Ivareta gode sosiale relasjoner og god trivsel

• Lev i tråd med dine grunnlegggende verdier og sett deg mål

• Reduser stressnivået der det er mulig

• Begrens belastningen av miljøgifter

• Gi kroppen det beste drivstoffet

Konkrete kosttiltak for å forebygge, bremse og reversere sykdom:

Å bruke kosten som terapeutisk verktøy handler om å redusere belastende faktorer og øke gunstige. Det er ikke meningen du skal gjøre samtlige tiltak. Start der du vet du har mest å hente og jobb deg gradvis videre. Hvor store justeringer som bør gjøres kommer helt an på utgangspunkt, utfordringer og mål. Vi er alle forskjellige og har ulik toleranse for både karbohydrater, fett og proteiner. Individuelle tilpasninger kan derfor være nødvendig.

Ved akutt sykdom kan en kortere fasteperiode gjøre godt, men sørg for rikelig væske-tilførsel av bl.a. vann, Farris, smootie, isbiter av moste blåbær, buljong - kokt på kraftbein. Ved lavt matinntak bør alle matvarer har høy næringsverdi.

Reduser:

• Reduser inntaket av karbohydrater som sukker, snop, hvetemelsprodukter, brødmat, bakervarer, kjeks, chips, brus, læskedrikker, "junk food" ol. Husk at også grove brød brytes ned til sukker i kroppen. Det tar bare litt lengre tid.

• Reduser bearbeidet mat som posesupper, ferdigmat og farsemat. Farsemat er ofte tilsatt mel, salt, sukker og tilsetningsstoffer.

• Reduser inntaket av dårlig fett som frityroljer, "gatekjøkkenmat" og vegetabilske oljer. For mye omega 6 i forhold til omega 3 trigger inflammasjon og smerte. Vær obs på at "kjøpebrød" er vår største kilde til billige vegetabilske oljer og salt. Ikke fordi de nødvendigvis inneholder så mye, men fordi brødmat er så stor del det norske kostholdet.

Øk:

• Øk inntaket av ren, naturlig, fersk mat.

• Øk inntaket av grønnsaker, bær, sunt fett og proteinkilder fra fisk og dyr som lever i det fri.

• Følg årstidenes råvarer og velg økologisk der det er mulig.

• Start dagen med et protein/ fettrikt måltid som gir god metthet som varer lenge. Når maten inneholder mer sunt fett og har høy næringsverdi kan ofte matmengden reduseres.

• Spis når du er sulten og stopp når du er mett. Før du er stappmett.

• Ved dårlig appetitt er en smootie et godt alternativ og vent gjerne til litt senere på dagen før du spiser. Smootie kan næringsberikes med sunt fett fra avokado, kverna kjerner og frø, olivenolje eller cocosa (kokosfett).

• Spis gjerne 2 varme måltider pr. dag, samtidig som du reduserer mengden brødmat

• Bytt noen brødmåltider med egg, supper, salater eller middagsrester.

• Til barn kan en hjemmelaget kjøttkake eller fiskekake være et greit alternativ. Bruk da mest mulig rene råvarer, evt bruk revne/ moste grønnsaker og egg som bindemiddel.

• Velg brød med 4 ”kakestykker”, 100 % grovhet og et karboinnhold lavere enn 20%.

• Prøv frøbaserte knekkebrød som har høy næringsverdi.

• Lag hjemmelaget granola med nøtter, kjerner, frø og kokos.

• Sørg for litt grønnsaker og sunt fett til alle måltider

• Kombiner frukt og grønt med sunt fett. F,eks et eple pluss 5 mandler og salat med pesto

• Lag puré av grønnsakene dersom det er lettere å spise

• Rotgrønnsaker og fermenterte grønnsaker bedrer tarmfloraen

• Langtidskokte supper er nærende og styrkende.

• Kok kraft på kraftbein og bruk krafta som buljong eller som base i supper og sauser

• Bruk en dose med bær daglig: Spis dem naturell, eller lag is, sorbét eller smootie. • Restene av smootien fryses som ispinner.

• La ris og pasta være tilbehør og velg gjerne fullkornsris med quinoa og fullkornspasta

• Velg syrna melkeprodukter som kefir og yoghurt naturell, fremfor de søte variantene.

• Prøv hjemmelaget sjokolade, oppskåret frukt/ grønnsaker/ bær og naturlige nøtter som snacks

• Lag noe godt til kaffen. F.eks kokoskjeks. Oppskrift finner du på bloggen.

• En kur med melkesyrebakterier, f.eks Bio Acidophilus, i kombinasjon med gunstig kost kan være til god hjelp for å endre tarmfloraen. Best effekt oppnås dersom du samtidig reduserer inntaket av sukker og mat som blir til sukker.

Varighet av endring:

Kostholdsendring handler om varige endringer. Vi bør jo gi kroppen vår de beste forutsetninger hele tiden. Dersom vi sørger for gunstig kost i hverdagen, takler likevel de fleste en utskeielse i ny og ne uten at det får de store konsekvensene. Ta uansett hensyn til egne reaksjoner.

Det er ikke noe problem å redusere inntaket av karbohydrater, bearbeidet mat og vegetabilske oljer, når du har næringsrike og smakfulle alternativer. Det er heller ikke noe problem å holde seg til ren, naturlig mat over lengre tid så lenge maten smaker godt, gir god metthet og helsegevinst. Når i tillegg vekten normaliseres, uten sult eller ubehag, er det enkelt å motivere seg. Det handler egentlig om å bestemme seg for hvilket drivstoff du ønsker å gi deg selv. I lengden er ren, naturlig mat det beste, så hvorfor ikke velge det, også på lang sikt?

Alternativer:

Frokost: Alternativer til brød:

Kokt egg, omelett, speilegg, en hjemmelaget "ren" fiskekake/ kjøttkake og snacksgrønnsaker.

Brødalternativer: Frø og fiber (coop), Havreproteinbrød (coop), Lindbergbrød, Brisk knekkebrød, Sigdal knekkebrød. Det finnes ferdige brødmixer å få kjøpt som Marksets brødmix, Møllerens grove rundstykker og Fiberbrød med solsikkekjerner. Tilsett gjerne egg og kokosmelk i stedet for vann, så blir brødet enda mer blodsukkerstabiliserende, mettende og næringsrikt. Disse brødtypene koster gjerne noe mer, men de metter bedre og du trenger dermed færre brødskiver. Du kan evt. bake brød selv med økologiske råvarer, surdeig, kjerner og frø. Bruk langtidsheving og næringsberik brødet med kverna kjerner og frø.

Granola: Bruk nøtter, kjerner, frø, kokos, havregryn og litt søtning som f.eks kaldslynga honning, kokosblomstsukker eller fibersirup. Brukes i yohurt naturell, sammen med friske bær, som snacks eller bland inn granola i hjemmelaget sjokolade som en energibar.

Kraft: Kok kraft på kraftbein. Kraften fryses i porsjonsbeger. Brukes til buljong, supper og sauser.

Gode kilder til sunt fett: Avokado, guaccamole, pesto, aioli, smør, cocosa, kokosmelk, makrell i tomat, laks, leverpostei, olivenolje, vinaigrette, kjerner, nøtter og frø.

Hjemmelaget sjokolade: 1 plate mørk kokesjokolade (min 70 % kakao) smeltes sammen med 1 ss cocosa ( grønn type) og 1 ss kaffe, på vak varme. Helles i silikonformer Tilsett gjerne hakka nøtter, granola eller kokos. Bruk gjerne små muffinsformer.

Oppbevares i kjøleskap.

Kokoskjeks: Se oppskrift på bloggen.

For hvem?

Kosthold er viktig ved alle sykdommer, både akutte og kroniske og for alle aldersgrupper. Et gunstig kosthold bidrar til jevnt energinivå, godt og mer stabilt humør, god konsentrasjon og utholdenhet, bedre søvn, samtidig som immunforsvaret styrkes. Kosten har også betydning i forhold til hvilke gener som aktiveres. Med et gunstig kosthold kan vi dermed unngå å aktivere gener som "trigger" sykdom. Ved sykdom i familien er det derfor ekstra viktig å tenke kosthold og livsstil.

Sykdommer, lidelser og tilstander der kostholdet bør få større fokus:

Kosten er viktig for alle, uavhengig av lidelse, men ved en del spesifikke sykdommer og tilstander kan det være ekstra viktig å tenke kosthold:

• Stadig økende vekt, særlig rundt magen, lite energi, svingende humør og kviser er ofte første signal om store blodsukkersvingninger, hormonell ubalanse og dårlig tarmflora

• For lav vekt

• Gjentatte infeksjoner, bl.a. ved ørebetennelser, halsbetennelser, bihulebetennelser, bronkitt, lungebetennelser og urinveisinfeksjoner.

• Hyppige betennelsestilstander som senebetennelse, tennisalbu, betent achilles, canalis carpalsyndrom, fibromyalgi ol.

• Allergier. Toleransen for allergener kan økes ved å redusere belastende faktorer

• Matallergier og intoleranser. Matallergi og cøliaki er bare toppen av det berømmelige "isfjellet". Det er mange årsaker til matreaksjoner, men dårlig tarmflora er ofte involvert. Samtidig som du utelater det du reagerer på bør du derfor bedre tarmfloraen. Ta hensyn til individuelle matreaksjoner.

• Plager relatert til fordøyelsen: smerter, luft, forstoppelse, diaré, betennelser i tarmen

• Inflammatorisk tarm som ulcerøs colitt og Mb Chron, intoleranser/ matreaksjoner

• Hudplager: Eksem, psoriassis, acne, celluliter, strekkmerker

• Hjerte/kar- sykdom som angina pectoris, infarkt, aterosklerose, hjerneslag

• Autoimmune lidelser som revmatisme, lupus, diabetes 1

• Hormonelle ubalanser som stoffskiftelidelser, mensplager, polycystiskovarie syndrom (PCOS), endometriose, store hormonsvingninger i ungdomstiden og plager relatert til overgangsalder.

• Vektproblemer. Ta tak i utfordringen på et tidlig tidspunkt.

•Insulinresistens og diabetes 2

• Smertetilstander som smerter i rygg, nakke, diffuse muskel/ leddplager, hodepine, migrene, fibromyalgi

• Flere former for kreft kan forebygges ved hjelp av kosthold. Hvis du allerede har kreft, kan kosten ha stor betydning og kan samtidig begrense bivirkninger av behandling.

• Psykiske ubalanser som indre uro, humørsvingninger, søvnvansker, angst, depresjon, bipolar lidelse, anstrengt forhold til mat m.m.

• Nevrologiske sykdommer som bl.a. MS (multipel sklerose), demens og Alzheimer

• Også plager i svangerskapet som kvalme, bekkenløsning og svangerskapsdiabetes kan dempes ved å sørge for stabilt blodsukker og en sunn tarmflora. • Ved planlegging av svangerskap bør både mor og far rette fokus på kosthold allerede 1/2 år i forkant så alt ligger til rette for å få friske barn. Å unngå overvekt og insulin-resistens i forkant av og i svangerskapet er av stor betydning for babyens forutsetninger. Også ammeperioden er viktig. Lær samtidig barna gode vaner og skap hyggelig atmosfære rundt måltidene allerede fra starten av.

Akutt syke barn:

Når barna er syke handler det ofte om akutte luftveisinfeksjoner, barnesykdommer, allergier, eksem og fordøyelseplager. Gjentatte ørebetennelser og kronisk snue kan være reaksjoner på melk, hvete eller gluten. Kostholdet har stor betydning ved sykdom hos barn, men vedvarende sykdom skal alltid sjekkes av lege.

Blodsukkerstabilisering og en sunn tarmflora står også sentralt hos barna. Vær obs på intoleranser. Dersom barna har aversjon mot ulike matvarer kan det skyldes en allergi eller intoleranse. Sjekk dette ut.

Urolige, sutrete og misfornøyde barn kan henge sammen med svingende blodsukker, urolig mage eller irriterte slimhinner. En reduksjon av belastende kostfaktorer og økning av gunstige er derfor vel så viktig for barna.

• Unngå søt "trøstemat" som er basert på sukker, hvetemel og søte melkeprodukter. Det gir næring til bakterier, virus og sopp og trigger slimhinnene. Godteri tilpasset barn er ofte fulle av tilsetningsstoffer som ikke er særlig gunstige.

• Velg heller rene råvarer med høy næringsverdi.

• Små knaskegrønnsaker er ofte mer fristende for barna

• Friske bær og noen fruktbiter på et spyd, kan være fristende

• Supper kokt på kraft og grønnsaker er glimrende for tarmen og immunforsvaret.

• Grønnsaker kan "kamufleres " med en stavmixer eller blender

• Vitaminer, mineraler og sunt fett kan "bakes" inn i smootie, iskrem, sorbét, supper og sauser.

• Hjemmelagede fiskekaker eller karbonader av "rene" råvarer kan være et godt alternativ

• Dersom barna ikke orker særlig mat i et par dager er det ikke noe problem. Men sørg for rikelig drikke. Prøv blå og rød isbiter av frosne bær, eller lag en forfriskende smootie.

• Frys ned rester av smootie til ispinner.

.

Konklusjon:

Hvordan stabilisere blodsukkeret og sikre en god tarmflora:

• Reduser inntaket av sukker og matvarer som blir til sukker i kroppen (karbohydrater), bearbeidet mat, dårlig fett og vegetabilske oljer.

• Øk inntaket av grønnsaker i alle varianter, bær og sunt, naturlig fett.

• Velg proteinkilder fra fisk og dyr som lever i det fri.

• Avpass matmengden etter behov, men velg råvarer med høy næringsverdi

• Individuelle tilpasninger kan være nødvendig

Det er egentlig de samme tiltakene som går igjen ved de aller fleste plager og lidelser.

En justering der belastende faktorer reduseres og gunstige faktorer økes gir mer stabilt blodsukkeret og en sunnere tarmflora. Resultatet er bedre fysisk og psykisk helse og det var jo det som var målet.

Hilsen Mette