Har maten betydning når du er syk?


Alle vet at vi skal spise mer grønsaker, fisk og fiber. Og alle vet at vi skal spise mindre sukker. Men hva som skjer med de matvarene som blir til sukker i kroppen og hva som skjer med all den bearbeida maten og de billige vegetabilske oljene vi bruker, det snakker vi lite om.

Kosten har noe å si for oss alle, og spesielt i forbindelse med sykdom. Uansett diagnose. Kosten har betydning for immunforsvaret, slimhinner, energinivå, psyken, humøret, huden, betennelsestilstander, vekt, hormonelle ubalanser, diabetes 2, autoimmune lidelser, nevrologiske sykdommer og smertetilstander. Til og med ved kreft, demens og Alzheimer.

Ikke minst har kosten betydning for tarmfloraen, som igjen har innvirkning på immunforsvaret og helsa generelt. Både fysisk og psykisk.

Terapeutisk bruk av kosthold inngår ikke i hverken medisin- eller sykepleierutdanningen. Dermed er det svært få av dem som jobber i våre sykehus, sykehjem og institusjoner som kan noe om dette temaet. Noe som definitivt går på bekostning av pasientene.

I de medisinske studiene læres kun de generelle retningslinjene om at vi skal spise mer grønnsaker, fisk og fiber og mindre sukker. Det læres ingenting om hvordan de matvarene som brytes ned til sukker påvirker kroppen. Eller hvordan all den bearbeida maten og billige vegetabilske oljene påvirker helsa vår. Ei heller hvordan de ulike matvaregruppen påvirker de hormonelle prosessene i kroppen, som igjen får stor betydning for utvikling av overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser.

Ja, det er akkurat disse lidelsene helsevesenet vårt flommes over av. De er faktisk i ferd med å ruinere landet vårt, både i forhold til sykemeldinger, medisinbruk, sykehus-innleggelser og sykehjemsplasser. Vi bruker ca 10 milliarder kr pr år i Norge bare på diabetes 2- medisiner. Og det forventes en formidabel økning i utgiftene i følge strategidirektør i Helsedirektoratet, Thor Julsrud Berg. En lidelse som det er gode muligheter for å få kontroll over ved hjelp av en justering i kosthold og livsstil. Medisiner er likevel førstevalget. Er ikke det en fallitterklæring? Burde ikke denne pasientgruppen få råd som gjør medisinen overflødig, så lenge det er mulig?

Hvordan sukkerholdig mat og drikke gir næring til virus, bakterier og sopp, snakker vi også lite om. Det samme gjelder maten som brytes ned til sukker i kroppen. Hva er det barna får når de er syke? I mange tilfeller tar vi egentlig bedre vare på bakterier og virus enn vi tar vare på barna våre. Så lenge dette ikke er et fokus, tenker vi ikke over hvor uheldig det faktisk er. "Det er bedre de får i seg noe", er en vanlig uttalelse. Så de får kjeks, chips, boller og saft. Det er faktisk mye bedre å ikke gi dem disse produktene. Om barna spiser litt lite i noen dager er det en naturlig reaksjon på sykdom. Bare de får i seg nok drikke, så er det ingen fare. Prøv heller å få i dem noe som styrker helsa, som friske bær, en ispinne laget av bringebær, eller en varmende suppe med masse grønnsaker og ikke minst god smak. Bruk stavmikser så blir suppa "creamy" og god og full av næring.

Bearbeidet mat har inntatt hverdagen til de fleste. Og alt som puttes inn i disse produktene er skremmende. De er ofte fulle av sukker, salt, dårlig fett og uheldige tilsetningsstoffer osv. Lista over ingredienser er ofta lang som et vondt år. Ofte for å kamuflere en mindre god smak. Dette skjer også i typiske ”helseprodukter”. Vi beveger oss lenger og lenger bort fra ren, naturlig mat. Konsekvensen for helsa er stor. Noe vet vi, mens det er enda mye vi ikke vet konsekvensene av på sikt.

Billige vegetabilske oljer gir en skjev fordeling mellom omega 6 og omega 3. Det trigger bl.a. betennelse og smerte. Vi får i oss altfor mye omega 6 fremfor omega 3 og inflammasjonslidelser bare øker. Dette snakker vi sjelden om. Vi angriper heller inflammasjonslidelsene i andre enden. Vi venter til diagnosen er et faktum og da behandler vi, eller rettere sagt, da demper vi symptomene med medisiner. Er ikke det å angripe problemet i feil ende?

Vi har hoppet lett og elegant over hvordan matens sluttprodukter påvirker oss, og det skaper mye forvirring. Vi har hatt et ensidig fokus på næringsinnhold, ikke matens nedbrytningsprodukter og betydningen av disse.

Grove brød, påvirker riktignok blodsukkeret i mindre grad enn loff og sukker, men nedbrytningsproduktene fra brød, blir de samme som av sukker. I tillegg er "kjøpebrød" vår største kilde til vegetabilske oljer og salt. Ikke fordi innholdet er så høyt, men fordi vi spiser så store mengder brødmat og andre bakervarer. Selv om vi har ulik toleranse for karbohydrater og selv om vi påvirkes ulikt av maten, blir karbohydratene til sukker til slutt. Dette handler altså ikke om meninger. Det bar skjer.

Hva som skjer med kroppens blodsukker og hormonbalanse når en dags kosthold består av 6- 8 brødsiver, fruktyoghurt, ris, pasta og juice, er det lite fokus på.

For dette er basisen i det norske kostholdet. Dette er det normale. Også disse råvarene brytes ned til sukker. Selv om det er snakk om grove brød, brun ris og fullkornspasta. Det tar bare litt lengre tid og selv om ikke blodsukkersvingningene blir like store som ved hvitt brød, hvit ris og vanlig pasta, blir sluttproduktet likevel til sukker, uansett hvordan vi snur og vender på det. Og det er disse matvarene som er basisen i det norske kostholdet. Som oftest de mest raffinerte variantene.

Ta en titt på noen ulike grove brødtyper, neste gang du er på butikken, og se hvor mye karbohydrater de faktisk inneholder. Det er ikke mine meninger det dreier seg om her.

De aller fleste grove brød ligger mellom 30-45 gr pr 100 gr. Selv om de har 4 "kakestykker" på brødskalaen og selv om de har en grovhetsprosent på 100%. Vi har hatt et ensidig fokus på brødskalaen og grovhetsprosenten, men vi har helt glemt å snakke om mengden karbohydrater. Fibermengden er allerede trukket fra i karbohydratinnholdet, så den karbohydratmengden som står på posen er de karbohydratene som brytes ned til sukker. Det finnes heldigvis noen få brød og knekkebrød med ned mot 10 gram "karbo" pr 100 gram, men de er i fåtall. Og ofte vanskelige å finne. Du må vite om dem for å finne dem.

Effekten av en brødskive med 40 % karbohydrater i forhold til en brødskive med 10 % er stor. For å forklare litt enklere så vil jeg bruke Dr. Unwind sin sukkerforklaring:

En brødskive (á 30 gr) med ca 40 % karbohydrater brytes ned til ca 4 ts sukker mens en skive med 10 % ”karbo” blir til ca 1 ts sukker. Hvis du velger det brødet med 40 % karbohydrater, vil altså 6 brødskiver pr dag bli 24 ts sukker, kun på bakgrunn av valg av brød. Hvis du supplerer med 2 glass juice, et eple og en yoghurt, så er vi oppe i ca 40 ts sukker pr dag. Uten å ha spist snop eller drukket brus. Faktisk bare med å spise den kosten som helsemyndighetene anbefaler oss å spise mer av.

I de kostholdsrådene som gis hoppes det helt bukk over sluttproduktene av maten vår. Jo, hvordan måltidene settes sammen har også innvirkning på blodsukkerstigning, men vi kan ikke bare hoppe bukk over hva sluttproduktene ender opp som.

Hva med å se på hva kosten brytes ned til og hvordan disse sluttproduktene påvirker oss? Da handler det ikke så mye om meninger lenger. Men om det som faktisk skjer. Hva med å prøve og se hva som skjer med vekta og helsa generelt? Det er absolutt mulig å gå ned i vekt og dempe inflammasjon og smerte ved å justere litt på vanene.

Følsomheten for karbohydrater er også et sentralt tema. Den er faktisk svært individuell. Det blir derfor lite hensiktsmessig å gi alle samme råd om å spise masse karbohydrater som basiskost. Noen kan tåle betydelig mer karbohydrater enn andre.

Faktorer som påvirker følsomheten for karbohydrater er bl.a. alder, kosthold, søvn, aktivitetsnivå, nattskift, stress, tarmfloraen, sykdom, medisinbruk, utenlandsreiser og vekt. De som er født med keisersnitt er ofte mer sensitive enn de som er født på naturlig vis. Ved keisersnitt går babyen glipp av den naturlige tarmfloraen som overføres fra mor til barn som trolig er en viktig faktor for barnets tarmflora. For disse blir det desto viktigere å sørge for en sunn tarmflora og redusere ”karbo”-inntaket.

Jo mer vi legger på oss jo dårligere toleranse får vi for karbohydrater. Og jo flere slankekurer du har gjennomgått jo mer sensitiv blir du. Her ligger trolig en sentral faktor i forhold til vektøknng og utvikling av diabetes type 2 og inflammasjonslidelser. Likevel hører vi sjelden noe om dette temaet. Alle får de samme rådene. Spis mindre fett, mer grove brød, frukt og grønnsaker. Frukt og grønnsaker blir ofte satt i samme kategori. For denne gruppa kan det få store konsekvenser. Frukt er næringsrikt, men hvis sensitiviteten for karbohydrater er dårlig, kan også sukkermengden fra frukten bli utslagsgivende.

Mindre "karbo" og mer sunt fett er trolig et mye bedre råd for disse. Når kroppen begynner å bruke fett som energikilde får den lettere tilgang på eget fett. Dersom du derimot er en vanlig "karbospiser", låser insulinet fettcellene slik at kroppens eget fett ikke blir frigitt på samme måte. Selv om du spiser aldri så lite. Hvis du er en "fettforbrenner" derimot, vil kroppen være vant til å bruke fett som energikilde og hvis du ikke spiser på en stund forbrukes kroppens eget fett, uten at du føler sult og ubehag. Metthetsfølelsen varer betydelig lenger, samtidig som inflammasjon dempes, energinivå og humør holdes mer stabilt og blodverdier normaliseres.

Vi må ikke glemme at de generelle anbefalingene er generelle og de kun er anbefalinger. Når de ikke virker, så må det være lov å prøve andre muligheter. Vi er individuelle og trenger individuelle tilpasninger. Ikke minst i forhold til sykdom.

At maten har betydning for helsa er det egentlig ingen tvil om. Og at maten har enda større betydning ved sykdom er hevet over en hver tvil.

Poenget er ikke at alle skal leve på lavkarbokost, men en reduksjon av karbohydrater, bearbeidet mat og vegetabilske oljer kan være en gunstig justering for veldig mange. Samtidig som ren, naturlig mat, inklusiv sunt fett er det beste for de aller fleste både for å ”bygge” helse og for å forebygge, bremse og reversere sykdom.

Lykke til med bedre helse!

Mette