Botox som slankemiddel! Hva skjer?

Nå skal injeksjoner med Botox bli et alternativ til slankeoperasjoner.

Jo, det er bra å ha et mer skånsomt alternativ til operasjon, men vi har allerede et alternativ . Som faktisk virker. Men det er for ekstremt i følge våre helsemyndigheter. Det kalles lavkarbokost.

Å sprøyte botox i en serie på 12 sprøyter i magesekken, det er ok, men ren, naturlig mat er for ekstremt.

Å sprøyte inn Botox i veggen i magesekken vil lamme vagusnerven som er med og regulerer metthetsfølelsen. Magemusklene som jobber med å skyve maten fra magesekken og ut i tarmen vil jobbe mye langsommere slik at maten blir værende lengre i magesekken og metthetsfølelsen vil vare lenger. Det er altså hensikten. Dempe sultfølelsen og forlenge metthetsfølelsen.

Vi har altså et enkelt og rimelig og ufarlig alternativ i dag som gir naturlig bedre metthetsfølelse og som gjør at metthetsfølelsen varer lenger. Det demper samtidig sultfølelsen og bedrer helsen på alle vis. Blodverdier normaliseres, huden bedres, energinivå og humør stabiliseres, betennelsestilstander i kroppen dempes, som igjen reduserer riskioen for de fleste livsstilssykdommer. Dette alternativet vil samtidig stabilisere blodsukkeret, slik at insulinbehovet reduseres. Lavere insulinutskillelse, gir mindre fettlagring. Vekten normaliseres og diabetes 2 kan faktisk reverseres.

Metoden er enkel, rimelig, smakfull, naturlig og medfører ingen bivirkninger. Det eneste du risikerer er bedre helse, redusert vekt og økt trivsel.

Denne metoden kalles lavkarbokost. Det innebærer å spise mindre karbohydrater og mer grønnsaker, sunt fett og gode proteinkilder. Ren, naturlig mat! Gjerne kortreist og økologisk. Men dette tiltaket er i følge myndighetene for ekstremt og vanskelig å gjennomføre. Lurer virkelig på om de som hevder dette har prøvd?

Det tar riktignok et par uker å venne seg til å bruke fett som drivstoff fremfor karbohydrater. Det kan derfor være litt tøft i starten, men nå handler det ikke om at alle skal leve på den mest ekstreme varianten, men å gjøre en justering. Noe som oftest går knirkefritt. Abstinensreaksjoner kan likevel forkludre det litt i starten. Abstinens etter karbohydrater som sukker, brødmat / andre bakervarer, ris, pasta, junk food, chips og brus. Klarer du den avvenningsperioden, vil kroppen være deg evig takknemlig. Det gjør godt, både fysisk og psykisk.

Mange studier har vist at et lavkarbokoshold er en svært effektiv metode for å gå ned i vekt og for å forbedre helsa. Det er en gammel metode, som vi faktisk levde mer i tråd med for et par generasjoner siden. Ekte, naturlig og variert mat.

Uten lettprodukter, uten all bearbeidet mat og uten de billige vegetabilske oljene.

Et lavkarbokosthold er ingen diett. Det er mer en livsstil. Derfor varer også effekten over tid. Ren, ekte mat som smaker godt, gir god metthetsfølelse og god trivsel gjør at det ikke er noe problem å holde seg til dette kostholdet over tid. De fleste får faktisk en mye bedre hverdag. Svært mange ender opp med å spise færre og mindre måltider enn tidligere og mellommåltider blir ofte overflødig. Nettopp fordi sultfølelsen reduseres og metthetsfølelsen bedres.

Var det ikke det som var målet med Botox, egentlig?

Effekten av botox er svært usikker.

Den økte metthetsfølelsen hos rottene i undersøkelsen varte i fire til fem uker. I mennesker tror forskerne at effekten vil vare mellom tre til seks måneder. Etter det kan man sprøyte inn mer Botox for større effekt. Vi skal altså fortsette med et "høykarbokosthold" som gir blosukkersvingninger, økt insulinutskillelse og økt fettlagring som forårsaker overvekt. Det kostholdet som opprettholder sultfølelsen for så å sprøyte inn Botox for å dempe den. Vi skal fortsette med det kostholdet som både forårsaker overvekt og betydelig økt risiko for de livsstilssykdommene som samfunnet flommes over av i dag.

Kan det virkelig nervegift væreen bedre tilnærming enn å spise ren, naturlig mat?

Det er jammen ikke lett å forstå.

Er ikke Botoxinjeksjoner farlig, ble det spurt om. Nei, Botox er en gift som lammer nervebanene. Det blir allerede brukt i mange sammenhenger. I tillegg til å rette ut rynker og behandle muskelplager, blir også middelet brukt til å stoppe svetting, for eksempel under armene. Botox virker kun der det blir injisert, og ikke på resten av kroppen, var svaret journalisten fikk.

Det er rapportert om bivirkninger som hodepine og influensalignende symptomer etter injeksjon av Botox. Hvis toksinet finner veien inn i blodet og virker på alle kroppens muskler kan det gi generell muskelsvekkelse. Ved bruk på halsen får enkelte mennesker forbigående svelgevansker – i tillegg til svakhet i nakkemuskulaturen. Disse bivirkningene går som regel tilbake i løpet av tre-fire uker. Bruk av Botox har til og med forårsaket flere dødsfall i USA. Så helt uskyldig kan det vel neppe være.

Rent fysiologisk, så lurer jeg på en ting. Både nerve og muskelcellene forsynes jo også av blod. Da vil vel også avfallsstoffene fra disse nerve og muskelcellene bli med blodbanen videre. Et tynt lag med sårsalve på leppene til Johaug var påviselig i blodet. Det gav så tydelig utslag at hun ble utestengt i 18 mnd.

12 sprøyter i magesekken med nervegift derimot, det holder seg kun i en muskelcelle.

Vel, er det bare jeg som synes dette virker tvilsomt? Jeg er absolutt ingen ekspert på dette området, men å sprøyte inn nervegift i magesekken, der det foregår en rekke fysiologiske prosesser som er gjensidig avhengige av hverandre, gjør vi vel neppe ustraffet. Langtidseffekten vil vel først vise seg etter noen år.

Vi har vel alle hørt om bivirkninger av Botox. Vi har sett ansikter som har blitt ødelagt av gjentatte botoxinjeksjoner. Og hva vil Botoxinjeksjoner føre til i fordøyelsessystemet? Å sprøyte inn nervegift i magesekken, høres jo ikke helt ufarlig ut. Er det virkelig etisk forsvarlig å gamble med folks helse på denne måten, når det finnes mer naturlige metoder?

Jeg vil på ingen måte anbefale slankeoperasjon, men hvorfor ikke bruke lavkarbokost i stedet? Ren, naturlig mat. Som gir samme resultat som Botox. Bare uten risikoen.

Mer grønnsaker, proteiner og sunt fett senker tømningshastigheten i magesekken, det gir liten blodsukkerpåvirkning og metthetsfølelsen varer lenger. Når blodsukkeret holdes stabilt unngås insulinutskillelse, blodsukkerfall, sult og søthunger.

Bør ikke denne metoden være førstevalget ved overvekt? Aller helst bør vel metoden brukes forebyggende for å unngå at problemet utvikler seg til sykelig overvekt. Kan det virkelig være forsvarlig å tukle med de fine maskineriet som kroppen vår faktisk er, med nervegift, når vi har mer naturlige metoder? Det er et betimelig spørsmål, synes nå jeg.

Jeg har full forståelse for at de som sliter med vekta er desperate etter å gjøre tiltak som er effektive. Når først vekta begynner å øke, kan det være svært vanskelig å stoppe utviklingen. Men det er langt fra umulig. Ved å stabilisere den hormonelle ubalansen kommer effekten ofte raskt og metoden viser seg å være langt mer effektiv og varig enn lav-fett dietter. Det er likevel lav- fett dietter som anbefales. Kaloritellings-modellen er så fastgrodd at vi ikke klarer å gi slipp. Denne modellen tar ikke hensyn til matens hormonelle innvirkning. Vi kan ikke bare velge bort de fysiologiske prosessene.

Selv om andre metoder virker bedre, holder vi fortsatt på denne "kalorimodellen". Og når dette fortsatt ikke virker, så er Botoxinjeksjoner og slankepoperasjoner alternativet.

Vi hører ofte at "alle" dietter er prøvd. Min erfaring fra Ernæringsklinikken, er at svært få har prøvd et lavkarbokosthold, for det anses å være for ekstremt. Ren, naturlig mat er mer ekstremt enn botoxinjeksjoner. Og slankeoperasjoner. Som ofte medfører bivirkninger, både fysiske og psykiske for ikke å snakke om risikoen ved narkose og selve inngrepet. Dette helsevesenet vårt er jammen ikke lett å forstå seg på.

Bør ikke våre helsemyndigheter anbefale et lavkarbokosthold i noen måneder før de anbefaler å sprøyte inn BOTOX i magesekken? Det er tross alt en nervegift!

Jeg håper inderlig at flertallet heller velger å prøve et lavkarbokosthold, før de sprøyter Botox i magesekken, eller lar seg slankeoperere for den saks skyld. Gi det i alle fall noen måneder og bruk litt tid på å sett dere inn i temaet. Det øker muligheten for god effekt. Det er masse god informasjon på www.dietdoctor.com.

Her finner dere presentasjoner, intervjuer, kurs, filmer, kostforslag og tips av kvalifisert personell med lang erfaring. Det dreier seg ikke om anektoter, men seriøs forskning og mange års erfaring der tusenvis av pasienter har blitt fulgt over år.

Jeg vil bare presisere hva "lavkarbo" egentlig dreier seg om:

Ren, mat som: Grønnsaker, bær, kjøtt, fisk, sjømat, egg, smør, ost, kjerner og frø. Og litt frukt. Det innbefatter naturlig fett fra ekte mat som fet fisk, kjøtt, avokado og olivenolje. Ta en titt på bildet nedenfor og legg merke til at grønnsaker er basisen. Det handler IKKE om å leve på bacon, majones og fløte som en gjerne får inntrykk av.

Det er faktisk ikke nødvendig å spise masse kjøtt som mange tror. "Lavkarbo" - handler om å redusere "karbo"- inntaket og øke energiinntaket fra rene, naturlig fettkilder.

Mat som utelates:

Brødmat, ris, pasta, potet, bearbeidet mat, "junk food", snop, brus og vegetabilske oljer. Ved å redusere intaket av ferdigmat og brødmat, reduseres inntaket av billige vegetabilske oljer ytterligere. De aller fleste spiser for mye omega 6 fremfor omega 3 . Noe som bl.a. trigger inflammasjon. Brød er også en stor kilde til salt. En reduksjon i brødinntaket medfører dermed en reduksjon av omega 6, salt og karbohydrater (som brytes ned til sukker). Så lenge brødet erstattes av gunstige alternativer er det bare en fordel. Ferdigmat er også en stor kilde til dårlig fett, salt og sukker. På et lavkarbokosthold lages det meste fra bunnen av, der du har kontroll på ingrediensene.

Behovet for fiber dekkes fint inn via grønnsaker, bær, nøtter, kjerner og frø.

En stor del av belastende kostfaktorene er dermed utelatt. Lavkarbokost handler derfor vel så mye om det som utelates som det som spises.

Dere må for all del ikke bare ta mine ord for god fisk.

Bruk noen timer på å sette dere inn i temaet og avgjør selv.

Anbefaler å bruke litt tid på: Aseem Malhotra, Jason Fung, Tim Noakes, Steven Phinney, David Unvind, Gary Fettke, Zoe Harcomb, Andreas Eenfeldt, Georgia Ede og Jeffrey Gerber, bare for å nevne noen. Disse har jobbet med lavkarbokosthold i en årrekke.

Journalist Nina Teicholz har tatt sin doktorgrad på de amerikanse "guidlines" og gått igjennom all forskning som har vært styrende for de retningslinjene vi følger i dag. Det er virkelig et eventyr å se hvordan disse rådene har blitt til. Og hva som faktisk styrer en hel verden.

Og vi følger flokken. Uten å tenke oss om.

Er det ikke på tide å stoppe opp å tenke over hva i all verden er det vi holder på med?

Og ta en titt på lavkarbopyramiden. Kan dette kostholdet virkelig være mer ekstremt enn å sprøyte inn Botox i magesekken?

Mvh Mette

Ref:

1. Aseem malhotra: Loose weight and live longer

2. Aseem Malhotra: It is time to bust the myth of physical inactivity and obesity: you cannot outrun a bad diet

3. Nina Teichholz: The big fat surprize

4. Zoe Harcomb: The US dietary guidelines

5. Zoe HArcomb: Should the Us dietary guidlines have been introduced

6. Assosiation of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents ( PURE): a prospective cohort study

9. Aseem MAlhotra: Saturated fat is not the issue

BMJ 2013;347:f6340

10. Intake of saturated and trans unsaturated fatty acids and risk of all cause mortality, cardiovascular disease, and type 2 diabetes: systematic review and meta-analysis of observational studies

11. Ramsden et al.: Re-evaluation of the traditional diet-heart hypothesis

12. . Dr Mercola: Saturated Fat Finally Vindicated in Long Buried Study

13. Association of Dietary, Circulating, and Supplement Fatty Acids With Coronary Risk: A Systematic Review and Meta-analysis

14. Zoe HArcome et. al: Evidence from randomised controlled trials did not support the introduction of dietary fat guidelines in 1977 and 1983: a systematic review and meta-analysis

15. Study Questions Swapping Butter for Vegetable Oils

16. Dreon D. M.Change in dietary saturated fat intake is correlated with change in mass of large low-density-lipoprotein particles in men

17. Low-Density Lipoprotein Subclass Patterns and Risk of Myocardial Infarction

18. Det store bedraget om kolesterol

19. Low carb diet vs lov fat diet

20. Vil bruke Botox som slankemiddel