Sunt kosthold handler trolig like mye om det du ikke spiser som det du spiser


Vi leser stadig i media om at super-råvaren er funnet. Det kan være ingefær, solbær, blåbær, lilla søtpotet, sjømat m.m.

For å komme fram til disse svarene ser vi gjerne på hvilket kosthold de folkegruppene som holder seg friske og oppnår høy alder, lever av.

Det kan være fornuftig å finne svarene på hva som er gunstige råvarer, men vi bør trolig se vel så mye på hva disse folkegruppene ikke spiser.

Ikke minst hvordan de lever i forhold til stress, fysisk aktivitet, sosiale relasjoner, sollys, søvn ol.

Vi får sannsynligvis ikke særlig bedre helse ved å kun øke inntaket av noen spesifikke råvarer, hvis vi fortsetter med det vanlige vestlige kostholdet med masse brødmat/ andre bakervarer, prosessert mat og billige planteoljer.

Flere av disse folkeslagene som lever lenge har et betydelig redusert inntak av nettopp disse vestlige råvarene. De lager maten fra bunnen av og bruker rene råvarer.

F.eks Middelhavskosthold, der friske grønnsaker og olivenolje er hovedingrediensene. Eller innbyggerne på den japanske øya Okinava, der den lilla søtpotenen er viktig hovedingrediens. På Okinava har de flere friske 100 åringer enn noe annet sted i verden.

Forskere mener det er det høye innholdet av antocyaniner (blått fargestoff) som har så sterk helsebringende effekt. Dette blå fargestoffet er høyt i bl.a. den lilla søtpoteten, bjørnebær, blå duer, solbær og blåbær.

Inntak av mat som er rik på antocyaniner har vist seg å gi lavere risiko for diabetes, fedme, hjerte/ karsykdommer og andre antiinflammatoriske lidelser.

Sannsynligvis er det er inntak av disse næringsrike råvarene i kombinasjon med mat som utelates som er viktig.

Å kun supplere disse ”super” produktene på toppen av et vanlig norsk kosthold vil neppe utgjøre særlig forskjell.

Det høye inntaket av karbohydrater i form av brød, bakervarer, lettprodukter, ferdigmat og billige vegetabilske oljer vil fremdeles forårsake blodsukkerstigning, insulinutskillelse, inflammasjon og sykdom.

Tenk om vi kan forebygge, bremse og reversere sykdom ved å redusere/ unngå de råvarene som trigger sykdom og samtidig øke inntaket av disse helsefremmende råvarene? Sannsynligvis er det fullt mulig.

Det krever riktignok en innsats av hver enkelt, men også en justering på landets sykehus, sykehjem og institusjoner.

Det er ikke så mye som skal til.

Noen enkle tips:

Frokost:

Omelett med grønnsaker og sopp eller 2 frøbaserte knekkebrød med makrell/ sardin eller laks

Lunch: Salat eller suppe (hjemmelaget)

Middag: Minst 3 sorter grønnsaker til hver middag (mindre ris/ pasta)

Dessert: Bærsmootie, friske bær og noen nøtter

Kaffikos: Litt mørk sjokolade

Evt slå dessert og kaffikos sammen

I stedet for vanlige "høykarbo"- brød, anbefales brød/ knekkebrød, som har 4 "kakestykker" på brødskalaen i tillegg til lavt karbohydratinhold (mindre enn 20 gr pr 100 gr). Gjerne frøbaserte.

Verre er det ikke.

Hvorfor ikke prøve?

Mvh Mette

Ref:

1. The pharmacokinetics of anthocyanins and their metabolites in humans

2. Spis lilla og hold deg frisk

3. Derfor bør du spise ingefær

4. Sett middelhavskosthold på menyen

5. Nina Teichholz: The big fat surprize

6. Zoe Harcomb: The US dietary guidelines

7. Should the Us dietary guidlines have been introduced

8. Assosiation of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents ( PURE): a prospective cohort study