Kaloriregnestykket - kan det virkelig være så enkelt?


Vi hører ofte at vi er nødt til å ha kaloribalanse for å holde stabil vekt.

Kalorier inn - kaloriforbruk = vektbalanse. Denne modellen brukes overalt som en sannhet, men hvor sannsynlig er egentlig denne modellen? Hvis det var så enkelt, ville vel neppe overvektsproblematikken vært så stor som den er?

Hvis jeg reduserer mitt kaloriinntak med 500 kcal pr dag, vil jeg kunne gå ned ca 1/2 kg pr. uke. I løpet av 2 år, vil jeg da kunne gå ned ca 52 kg. Jeg er 182 cm høy, veier ca 70 kg og har en BMI på 21 og vil da veie 18 kilo når de to årene er omme. Tenk om det virkelig var sånn? Det kan bare ikke stemme.

Med å kun fokusere på dette regnestykket, ser vi totalt bort fra de hormonelle prosessene som til enhver tid pågår i kroppen. Sannsynligvis er vi mer sammensatt enn dette mattestykke, selv om det hadde vært veldig greit om det var så enkelt.

Jeg har virkelig prøvd å forstå hvorfor denne teorien har fått så sterk rotfeste, og lest om sammenhenger som:

1. "termisk effekt" (TE), der mengden energi som blir brukt avhenger av næringsstoffet som tilfører kaloriene.

2. Om "basal metabolic rate" (BMR), som er det grunnleggende energibehovet kroppen har hver dag i hvile og uten inntak av mat.

3. Om "Thermic effect of activity" (TEA) der det dreier seg om kalorier brukt på vanlig trening.

4. Og om "Spontaneous physical Activity/ non exercise activity thermogenenesis."

(SPA/NEAT) som definerer den energien vi bruker på daglige bevegelser.

Og hvis jeg har skjønt det riktig så blir kaloriformelen slik:

Kalorier spist minus summen av disse 4 punktene og endring i energilagre.

Med denne kaloriformelen tas det kun hensyn til det som går inn og det som forbrukes i energi, men ikke hvordan de ulike matvarene påvirker blodsukkeret, insulinutskillelse, fettlagring, metthetsfølelsen, individuelle intoleranser og avhengighetsreaksjoner. Så hvis vi ser på oss mennesker som en ren matematisk formel, virker denne formelen ganske logisk, men vi kan ikke bare se helt bort fra hvordan kroppen responederer på de ulike matvarene.

Kalorier fra et stykke laks får en helt annen betydning enn kalorer fra en pose chips.

I en likning kan vi vel ikke bare ta bort noen av komponentene?

Hva med de hormonelle faktorene?

Karbohydrater medfører rask blodsukkerstigning og etterfølges av utskillelse av insulin. Protein gir en mindre påvirkning mens fett gir så og si ingen insulinutskillelse.

Insulinet skal frakte sukkeret fra blodet til cellene, men er i tillegg et fettlagringshormon. Overskuddet av energi etter et måltid vil derfor lagres som fett. Jo høyere nivåer av insulin, jo mer holder cellene på fettet og du må trene stadig mer for å få fettet frigitt. Det kan oppleves som om fettet sitter "spikra". Uansett hvor mye du trener så forsvinner det ikke.

Stadige insulinutskillelser medfører hyperinsulinemi (for høyt insulinnivå) og etterhvert insulinresistens (dårlig effekt av insulinet) som er forstadiet til Diabetes 2.

Insulinresistens gir økt fettlagring, særlig rundt magen, deretter økt vekt over det hele.

Insulinresistens kan til og med gi fettlever, også hos barn og ungdom. Tidligere var fettlever relatert til alkoholinntak. Nå ser vi at det høye inntaket av karbohydrater er en sentral årsak til denne tilstanden.

Er det ikke da nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom insulinresistens og de helseutfordringene vi nå står overfor? En epidemi som bare øker, og som koster samfunnet uhorvelige summer hvert år.

Og selv om du spiser lite en dag, vil ikke kroppen automatisk forbrenne ditt eget fett. Men hvis du klarer redusere insulinnivået, vil kroppen etterhvert begynne å forbrenne sitt eget fett. Denne adaptasjonen tar gjerne noen uker, forutsatt at du ikke fyller på med nye karbohydrater, for da vil kroppen foretrekke å forbrenne karbohydratene i stedet.

Hvis du derimot velger grønnsaker, protein og sunt fett vil kroppens egen fettforbrenning fungere mye bedre.

Store blodsukkersvingninger vil etterfølges av blodsukkerfall som gjør at du blir fort sulten igjen. Trangen til påfyll av mat som får blodsukkeret raskt opp igjen, blir stor. Søthunger og "oksehunger" er et velkjent resultat av denne mekanismen. Selv om det er mulig å gå ned i vekt med å leve i en konstant kaloriunderskudd, opplever mange det som svært frustrerende og lite tilfredsstillende. Mange sprekker, med det resultatet at vekten går opp igjen, til og med mer enn utgangspunktet.

Høye insulinverdier gir også en økt inflammasjonstendens, med økende risiko for hjerte/ karsykdommer, nevrologiske lidelser, hormonelle ubalanser, autoimmune sykdommer og ulike kreftformer. Til og med Alzheimer som nå faktisk regnes som diabetes type 3.

Et forhøyet insulinnivå vil fyre opp under inflammasjon. Resultatet er ofte at den en sykdommen dukker opp etter den andre.

Hensikten med en vektreduksjon må vel være forbedret helse i tillegg til å bli lettere?

Hvis vi også tar med den individuelle toleransen for karbohydrater som også har stor innvirkning på vekten. Toleransen for karbohydrater påvirkes av bl.a. kosthold, økende alder, økende vekt, sykdom, medisinbruk, stress, tarmflora og søvnmangel.

I en kaloritellingsmodell blir heller ikke denne individuelle toleransen tatt hensyn til. Også andre intoleranser kan medføre økt fettlagring, væskebinding og vektøkning.

Og hva med bakteriefloraen i tarmen, sultfølelse og avhengighetsmekanismer?

De dårlige tarmbakteriene rett og slett elsker de "raske" karbohydratene. I sin syklus frigis giftstoffer som trigger betennelse, sykdom og gir økt vekt og økt væskebinding.

Kaloriinnholdet blir dermed kun en liten del av det store bildet.

Insulinresistens og dårlig tarmflora blir nå satt i sammenheng med stadig flere sykdommer og er trolig sentrale faktorer i forhold til vår tids store helseproblemer. Dårlig tarmflora medfører også "lekk tarm" som er en av årsakene til den stadig økende problemet med matintoleranser.

Disse mekanismene er helt utelatt når vi kun teller kalorier. Kroppens fantastiske "maskineri" handler om så uendelig mye mer enn et kaloriregnestykke.

Og selv om antallet kalorier er det samme fra ett stykke laks og en pose chips, eller fra 1/2 avokado og en sjokolade, vil effekten på kroppen være helt ulik i forhold til hvilken råvare du velger. Det er vel noe vi alle kan være enige om.

Likevel oppfordres vi daglig til å telle kalorier, uavhengig av råvare. Vi blir anbefalt å bytte fete produkter med magre, nettopp for å redusere kaloriinnholdet der vi kan, mens karboinntaket øker.

Jeg så nettopp en slik advarsel av frøbaserte knekkebrød. Her ble vi oppfordret til å velge melbaserte knekkebrød i stedet for frøbaserte pga kaloriinnholdet. Igjen blir det kun et regnestykke uten at det ble tatt hensyn til hvordan kroppen reagerer på de ulike produktene.

De frøbaserte knekkebrødene gir en senere tømningshastighet, gir mer stabilt blodsukker, bedre metthetsfølelse og en metthet som varer lenge. De har liten innvirkning på insulinutskillelsen og bidrar dermed til lite fettlagring. De melbaserte, som inneholder mer karbohydrater, men færre kalorier, vil gi en betydelig større blodsukkerstigning, som gir økt insulinutskillelse og overskuddet av karbohydrater lagres som fett. Blodsukkeret faller raskt og sultfølelsen melder seg raskt igjen, med det resultatet at du trolig må fylle på med et mellommåltid. Du blir høyst sannsynlig ikke mett med kun 2 knekkebrød heller, så hver måltid vil trolig bestå av flere knekkebrød enn hvis du velger frøbaserte.

Sluttresultatet blir gjerne at du spiser mer ved å velge det melbaserte, og selv om kaloriinnholdet er mindre pr knekkebrød, så blir totalinnholdet når dagen er omme ofte høyere.

Nå er ikke poenget at frøbaserte knekkerød skal inntas i store mengder, men å advare mot frøknekkebrød og heller anbefale melbaserte pga kaloriinnholdet har egentlig lite for seg hvis vi ser på effekten av de ulike produktene.

Det er absolutt mulig å redusere vekten med å leve på et lav-fett kosthold, men det jeg prøver å få fram er at for mange vil et kosthold med redusert inntak av karbohydrater og dårlig fett, fungere bedre. For noen er det nok med en liten reduksjon av karbohydrater, mens andre kan ha fordel av en ytterligere reduksjon. Denne metoden vil oppleves mer komfortabel, nettopp fordi du blir mett, og mettheten holder lenger. Det bidrar til en indre ro og så lenge søtsuget uteblir, vil det ikke være noe problem å gå lenger uten påfyll.

Hvis vi tar mer hensyn til blodsukkeret, hormonbalansen, tarmfloraen og individuelle matreaksjoner vil trolig flere få bedre kontroll over vekta og helsa generelt. Og samtidig ha det bra.

Ved å velge ren, ekte mat i form av grønnsaker, bær, fisk, sjømat, kjøtt, egg, nøtter, kjerner, frø og olivenolje og samtidig redusere inntaket av bearbeida matvarer, dårlige oljer, "junk food", "raske" karbohydrater, bakverk og brus, blir antallet kalorier mindre viktig.

Vi må ikke glemme at vi alle er forskjellige. Vi har ulikt utgangspunkt, ulik tarmflora og ulik toleranse for karbohydrater. Om du ønsker å redusere antall kalorier eller inntaket av karbohydrater er helt opp til deg, men hvis du har prøvd å redusere kaloriene i en årrekke uten å oppnå dine mål, kan det være smart å prøve en annen tilnærming.

Det er bare å prøve. Det handeler ikke bare om kalorier.

PS! Hvis du har ulike helseutfordringer og ønsker å teste ut et lavkarbokosthold, bør du settte deg grundig inn i temaet på forhåd. Anbefaler www.dietdoctor.com

Lykke til!

Mvh Mette