Lavkarbo, ekstremt?


Det har i den senere tid vært mye fokus på "lavkarbo"- dietter. Utallelser som at det er ekstremt og farlig kommer ofte fram i diskusjoner om dette temaet.

Dietten har blitt satt mest i sammenheng med vektreduksjon. Og det virker, også på lang sikt. Det som også er svært positivt er at mange får bukt med sine sykdommer i tillegg.

Det blir likevel ofte oppfattet som noe ekstremt. Ja, til og med farlig. Både av enkeltpersoner, men også av ernæringseksperter og helsepersonell.

Jeg tror imidlertid at folks oppfatninger av hva et lavkarbokosthold er, ofte er mer ekstrem enn selve dietten.

Jeg vil egentlig si at et lavkarbokosthold handler mer om en livsstil enn en diett. Det er ikke ment som en kur for så å gå tilbake til utgangskostholdet. Det var jo nettopp dette kostholdet som førte til helseproblemene. Så et lavkarbokosthold handler mer om å få få stabilisert blodsukkeret og få kroppen i balanse.

Det er riktignok ulike grader av lavkarbo, der noen er mer "strenge" enn andre, men det betyr ikke at lavkarbokosthold i seg selv er ekstremt. Det kommer an på hva du ønsker å oppnå.

Er det mer ekstremt å prøve et lavkarbokosthold ved overvekt, enn å la seg fedmeoperere? Det er nå 3000 fedmeoperasjoner i året i Norge, og tallet bare øker. Eller å prøve lavkarbokosthold ved epilepsi i stedet for å ta masse medisiner eller operere i hjernen? Lavkarbokosthold har vært brukt som behandling for epilepsi på John Hopkins hospital i Baltimore i 100 år. Resultatene er oppsiktsvekkende.

Eller å starte med insulinsprøyter ved diabetes 2, når et lavkarbokosthold ofte gir langt bedre blodsukkerkontroll.

Hva er egentlig mest ekstremt?

For å presisere hva et lavkarbokosthold egentlig er, så deles lavkarbokost inn i 3 grader:

Strikt lavkarbo er et karboinntak som er lavere enn 20 gram karbohydrater pr. dag.

Moderat defineres som et karboinntak som er lavere enn 50 gr karbohydrater pr. dag.

Liberalt lavkarbo defineres som mindre enn 150 gr karbo pr. dag.

De generelle anbefalingene ligger på ca 6 gr pr kilo kroppsvekt ved moderat aktivitet. Det er ofte altfor høyt i forhold til den enkeltes toleransegrense. Toleransegrensen er individuell og ofte betydelig redusert ved overvekt, diabetes 2 og ved sykdom.

Hvor grensen går varierer, men toleransen påvirkes av bl.a. økende alder, aktivitetsnivå, kosthold, sykdom, medisinbruk, søvn, stress og dårlig tarmflora.

En godt voksen person som er lettere overvektig, som har ulike lidelser og gjerne tar forskjellige medisiner har dermed et betydelig lavere toleranse for karbohydrater enn en frisk, aktiv ungdom.

En reduksjon i "karbo"inntaket vil derfor kunne gi stor helsemessig gevinst for mange.

Det er langt fra sikkert at det er nødvendig med et strikt kabokosthold for å få effekt.

Men ved overvekt, diabetes 2 eller inflammasjonslidelser kan effekten av å redusere karboinntaket til et minimum, være stor.

Utgangspunkt, helsetilstand og mål er viktige faktorer.

Med å ta hensyn til disse individuelle toleransene, kunne vii trolig påvirket helsa i langt større grad enn med å holde oss til de generelle anbefalingene. Anbefalingene er generelle, mens vi er individuelle. Med individuelle toleranser og individuelle behov.

Tenk om vi kunne fått et mer tilpasset kosthold på sykehusene og sykehjemmene enn å gå etter "one size fits all" - prinsippet.

Hvis målet er å forebygge sykdom kan en reduksjon være nok, men hvis målet er å bremse, evt. reversere sykdom kan det være gunstig å gå enda litt lengre.

Begynn i en ende og se hva som fungerer for deg.

Eksempler på 2 "lavkarbodager"

Dag 1:

Frokost: omelett av 2 egg, brokkoli, champignong, løk pluss 1/2 avokado, 2 babytomater

Lunch: Salat med kylling, grønn salat, tomat/ agurk, paprika, pesto og hakka nøtter

Middag: Stekt torsk med litt sprøstekt bacon, ertepuré, brokkoli, løk/ gulrotpanne, gjerne litt urtesmør eller eggesmør.

Dessert: hjemmelaget bringebærsorbét eller friske bær, pluss 5 valnøtter

Drikke: Vann, Farris, 3 kopper kaffe og 1 krus med te

Dag 2:

Frokost: 1 Brisk knekkebrød (frøbasert), eggesalat, røkelaks, ruccula og agurk, pluss 3 babytomater og 1 kokt egg

Lunch: Salat med tunfisk, ruccula, grønn salat, vårløk, rød og gul paprika og spirer. Olivenoljedressing med sitron og urter

Middag: Kyllingsuppe i red curry (masse grønnsaker og kokosmelk)

Dessert: 2 biter hjemmelaget sjokolade (70 % kakao smeltes sammen med litt cocosa)

pluss 5 mandler

Drikke: Vann, Farris og 2 kopper kaffe, 2 krus med te

Det viktigste som inngår i kostholdet:

Rene råvarer som grønnsaker i alle varianter, til alle måltider, bær, fisk, sjømat, kjøtt, egg, kjerner, nøtter, frø, olivenolje, kokosfett, avokado, litt mørk sjokolade og litt frukt. Husk at nøtter og frø kun bør være en liten del av kostholdet.

Et lavkarbokosthold handler ikke om å leve på majones og bacon som en gjerne får inntrykk av. Ei heller å bytte brød med frøbaserte knekkebrød. Disse knekkebrødene kan være en del av et variert kosthold, men hvis brødskivene blir byttet med frøbaserte knekkebrød, hver eneste dag, kan det lett bli uheldig.

Det viktigste som er utelatt er:

Alle former for kornbaserte produkter, "raske" karbohydrater som bakervarer, kjeks, snop, brus ol, prosessert mat, dårlige oljer, ris, pasta og potet.

Annerledes - JA! Ekstremt - NEPPE! Farlig - LITE SANNSYNLIG

Fiber er gjerne ankepunktet for mange, men med masse grønnsaker til de fleste måltider er det ikke noe problem å dekke inn behovet for fiber.

For meg har en reduksjon i karbohydrater bidratt til mer stabilt blodsukker, god metthetsfølelse som varer lenge, mental stabilitet, bedre og mer stabilt humør og jevnere energinivå. Fordøyelsen fungerer bedre enn noen gang og vekta er stabil.

Helsa har blitt forbedret på mange områder, og selv om det fortsatt er noen utfordringer igjen, er det ikke aktuelt å gå tilbake til et "høykarbo" kosthold.

Det mest merkbare resultatet i hverdagen er trolig at jeg kan gå mange timer uten å bli sulten, som igjen gjør at 3 måltider pr dag er mer enn nok. Faktisk er det ofte nok med 2. Med å spise når jeg er sulten og stoppe når jeg er mett, resulterer i et redusert matinntak. Uten å føle sult. Kaloriinntaket er faktisk ikke høyere enn før, som en gjerne skulle tro, snarere tvert om. Forskjellen er at kaloriene kommer fra avokado, egg, olivenolje, kjerner, nøtter og frø i stedet for karbohydrater og dårlig fett (som bl.a. kjøpebrød). Og selv om fett inneholder mer kalorier enn karbohydrater, bidrar metthetsfølelsen til at matinntaket reduseres.

Uansett om jeg ikke klarer å få bukt med alle mine helsemessige utfordringer, har jeg uansett fått stor gevinst allerede og den forebyggende effekten er heller ikke å forakte.

Og når jeg ser på mine foreldre, så trenger jeg ikke gå i deres fotspor og utvikle overvekt, hjerte/ karlidelser, KOLS, slag, nyresvikt, demens m.m.

Selv om jeg selvsagt ikke har noen garantier, har jeg ingenting å tape på å prøve å unngå å havne i samme situasjon som dem.

For meg førte de generelle anbefalingene til celluliter, allerede i tenårene, dårlig hud, hyppige infeksjoner, fordøyelsesproblemer, hodepine, smerter i kroppen, søvnvansker, lavt energinivå, svangerskapsdiabetes, humørsvingninger, søthunger og desperat behov for mat etter 3 timer. Bare for å nevne noe.

Jeg var veldig glad i brødmat og selv om jeg valgte grove brødtyper, var blodsukkersvingningene plagsomme.

Disse utfordringene er nå en saga blott, og det blir spennende å se hvor mye som kan påvirkes. Kan de nevropatiske smertene og bihuleplagene også reduseres? Hvor frisk kan jeg bli?

Et kosthold med redusert inntak av karbohydrater oppleves på ingen måte ekstremt. Det smaker godt og medfører at jeg har det bedre, både fysisk og psykisk. Råvarene er tilgjengelige i alle matbutikker. Så at det er så ekstremt, kommer vel an på øyet som ser.

Å utelate "junk food", "raske" karbohydrtater, prossessert mat og dårlige oljer kan neppe være så farlig og burde vel ikke være ekstremt?

Et balansert norsk kosthold, der karboinntaket er skyhøyt regnes i dag som det normale, selv om toleransen for karbohydrater er svært individuell.

Søte bakervarer og desserter, basert på sukker og hvetemel, regnes som en del av et balansert kosthold og blir servert på alle landets sykehus og sykehjem, 7 dager i uka, året rundt. Dette regnes som normalt, mens ren, ekte mat er blitt det ekstreme.

Hva er egentlig mest ekstremt?

Hilsen Mette

Kilder:

Nina Teicholz: The big fat surprize