Raske slutninger


Vi er kjappe med å trekke slutninger. Ofte litt vel kjappe.

I Dagbladet sto det nettopp en artikkel som viste at sannheten angående hva som var best i forhold til vektreduskjon, av lav-fett eller lav-karbo, var avgjort. De var like gode var konklusjonen.

Når vi leste denne rapporten litt grundigere, så var det egentlig lite som var avgjort.

Begge gruppene gikk riktignok ned i vekt, men lavkarbogruppen gikk faktisk ned litt mer enn lav-fett gruppen.

Forsøkspersonene hade fått spise omtrent hva de ville, men begge hadde hatt litt reduksjon i kalorier. Det ble da fort konkludert med at kalorireduksjon var det viktigste. Men hva med karbohydratrestriksjonene? Begge gruppene hadde fått beskjed om å redusere inntaket av "raske" karbohydrater. Kanskje denne restriksjonen var vel så viktig? Vi kan i vert fall ikke bare se bort fra at det hadde betydning.

Begge gruppene hadde fått spise omtrent hva de ville. Her kan det dermed være store individuelle variasjoner, og det blir dermed vanskelig å trekke noen konklusjoner.

Artikkelen sa heller ingenting om hvordan de ulike gruppene syntes de ulike metodene fungerte. Var det noen forskjell på metthetsfølelse, søthunger og trivsel i de ulike gruppene? Dette er faktorer som får stor betydning i forhold til om endringene blir varige eller ikke.

Kategoriske overskrifter etterfulgt av ensidige ekspertuttalelser gir fort inntrykk av at sannheten er klar. Men så enkelt er det neppe.

Ekspertuttalelsene var også kun hentet fra personer som står for det tradisjonelle kostholdssynet. Ingen andre ble intervjuet. Ganske synd, egentlig. En debatt kunne vært interressant.

Vi finner som regel det vi leter etter og trekke slutninger som passer inn i vårt syn.

Og når vi leser originalartikkelen kan konklusjonene som trekkes være svært avhengig av de "brillene" vi leser med. Konklusjonen i denne artikkelen f.eks fort snus til at det var lavkarbokostholdet som var det beste.

Dr. Andreas Eenfeldt hevdet bl.a. at det var 17 % mer reduskjon i vekt med lavkarbokosthold, men at det ikke var statistisk signifikant og at det derfor ikke ble tatt hensyn til.

Hvor stor prosent skulle det vært for at det skulle vært signifikant? 18%, 19% eller kanskje 20? Jeg vet ikke, men jeg vil bare påpeke at raske konklusjoner kan fort bli feil i forhold til hva vi leter etter.

Og bastante overskrifter, kan lett gi et unyansert bilde av hva som er tilfelle.

Virkeligheten er som regel mer nyansert og sammensatt det finnes som regel flere sider av en sak.

Jeg leste også nylig en rapport angående korninntak som i følge studien viste seg å være altfor lavt i Norge. I følge denne studien så hadde de som spiste mye fullkorn lavere forekomst av hjerte/ karsykdommer enn de som spiste lite fullkorn. Konklusjonen var derfor at vi alle burde spise mer fullkorn.

Journalistene hiver seg raskt over slike konklusjoner og blåser dem opp som sannheter.

Men mest fullkorn i forhold til hva, det sa studien ingenting om.

Hvis du sammenlikner noen som spiser mye fullkorn med noen som lever på "junk food" , cola og franskbrød, så vil jo selvsagt et fullkornskosthold være betydelig bedre. Men hvis du sammenlikner et fullkornskosthold med f.eks et lavkarbokosthold, bestående av masse grønnsaker, fisk, kjøtt, egg, bær, kjerner og frø, eller med et vegetarkosthold uten korn, så vil resultatet kanskje blitt helt annerledes.

Det kan jo også være at de som er opptatt av å spise fullkorn også generelt er mer opptatt av å leve sunt enn de som ikke spiser fullkorn. Kanksje de spiser mer grønnsaker og fisk og kanskje er de mer fysisk aktive enn de som ikke spiser fullkorn. Kanskje røyker de mindre? Hva vet vel jeg. Men dette sa studien ingenting om.

Studien sier egentlig bare at det ene alternativet var bedre enn det alternativet som det ble testet mot.

Å trekke slutninger på bakgrunn av så få kriterier, blir dermed ganske ufullstendige. Slike slutninger trekker vi hele tiden.

Et annet eksempel er hvis du tester ut et glutenfritt kosthold, der du bytter glutenholdig grovbrød med glutenfritt "høykarbo"- brød, som de fleste glutenfrie brød er, så kan du få mange ulike resultater.

Sett at du ikke merker noen særlige forbedringer, er det lett å trekker den slutningen at dine plager ikke hadde noe med gluten å gjøre. Men testen sier egentlig bare at alternativet ikke var noe særlig bedre.

Kanskje du også reagerer på de alternative melsortene i erstatningsproduktene, eller på karbohydratene? Eller at alternativene hadde så høyt innhold av "raske" karbohydrater at blodsukkeret føyk til himmels? Det er ikke så lett å si.

Når det gjelder testing av kosthold, er det altså mange variabler som må tas hensyn til så kjappe konklusjoner kan fort bli feil.

Poenget mitt er at vi alle er forskjellige og vi reagerer ulikt på kosten vi spiser. Ikke alle tåler kornprodukter like godt og toleransen for karbohydrater er svært individuell. Noen er følsomme for proteiner i melk og mel, noen har ubalanser i tarmfloraen som gjør at de reagerer på så mangt. Generelle anbefalinger om at alle må spise mer fullkorn eller at lavkarbo kontra lavfett har samme effekt kan dermed fort bli feil.

Vi må rett og slett tenke sjøl, prøve ulike tilnærminger og ikke trekke forhasta slutninger!

Mvh Mette