Dumme, nei heller tvert om!


De fleste saker har flere sider og angående kosthold er det for tiden mange meninger, Det som derimot er synd er at de som velger litt annerledes enn de generelle retningslinjene, ofte blir sett på som litt sære. De generelle rådene kan være vel og bra og mange vil kunne få betydelig bedre helse ved å følge dem.

Det kommer an på utgangspunktet. Men det er ikke virkeligheten for alle. Veldig mange har prøvd disse rådene i mange år, men har det fortsatt ikke bra.

I dagens moderne samfunn er informasjonen kun et tastetrykk unna, og mange velger å prøve andre muligheter.

Å teste ut om andre tilnærminger kan fungere bedre kan være veldig fornuftig. Det er selvsagt viktig å sørger for å få dekket næringsbehovet, men det er flere veier som fører til mål.

Generelle retningslinjer er som ordet tilsier, generelle. Å bruke kostholdet terapeutisk handler i større grad om å gå litt videre. En reduksjon av belastende kostfaktorer og en økning av gunstige er en god begynnelse, men her er mange muligheter. Vi er i tillegg svært forskjellige og har ulikt utgangspunkt, kosthold, helsetilstand, medisinbruk, aktivitetsnivå, intoleranser og alder. Det gjør at vi ikke alle kan følge de generelle retningslinjene.

Det blir derfor veldig synd at de som prøver noe annet enn de generelle retningslinjene fremstilles som useriøse, eller at det ikke er dokumentasjon for andre tilnærminger. Selv om noen hopper på nye trender uten å sette seg særlig inn temaet, gjør svært mange et grundig forarbeid før de prøver noe nytt. Nettopp fordi de generelle retningslinjene sitter så dypt i svært mange av oss.

Jeg blir derfor ganske oppgitt når jeg gang på gang hører negativ kritikk angående reduksjon av karbohydrater. Nå sist på God morgen norge, der det ble hevdet at vi alle bør spise 5-6 brødskiver til dagen og at reduksjon av karbohydrater er uheldig. De snakket varmt om at vi må spise mer grovt brød. Det brødet de derimot laget besto av 50 % fint hvete og 50 % sammalt. Så særlig grovt var det egentlig ikke.

Er helt enig i at det vil være bedre å velge grovt brød fremfor fint, men det kan faktisk være vel så bra å redusere brødmengden.

For noen kan det faktisk være en fordel å utelate brød. Da må de selvsagt sørge for å få nok fiber, vitaminer og mineraler fra andre råvarer. Fiber er gjerne det som er største ankepunktet mot å utelate brød, men med nok grønnsaker, bær, kjerner, nøtter og frø er ikke det noe problem.

Jeg lærte selv de tradisjonelle kostrådene på sykepleierskolen i 1985-1988.

De hjalp oss veldig lite da barna våre var små. Inntil barna var 3, 5 og 8 år oppholdt vi oss mer på legekontoret enn hjemme, men vi fikk egentlig lite hjelpe. Eller vi fikk mange antibiotikakurer, men det lindret kun en liten periode, før det var på an igjen.

Tilfeldigvis fikk delta på et forskningsprosjekt på Madlavoll skole, ledet under spesialpedagog Magne Nødland ( Madlavoll) og professor K.L. Reichelt, (Rikshospitalet). Det viste seg at alle 3 hadde intoleranse mot melkeproteinet kasein. De ble testet på en urinprøve, som var under forskning. Vi hadde tidligere tatt allergiprøver, men alle tester var normale. Dette handlet altså ikke om allergi, men om manglende nedbrytning av melkeproteinet.

Fra den dagen vi endret kostholdet, ble helsen totalt forandret. Ungene ble friske og hverdagen ble betydelig enklere for oss .

Jeg sier ikke at melk er uheldig for alle, men at det kan være det for noen og at det ikke er alle reaksjoner som fanges opp på de tradisjonelle testene. Å prøve noe annet ble derfor redningen for oss.

De generelle rådene gjorde heller ikke meg særlig godt. Jeg utviklet bl.a. svangerskapsdiabetes. Fordøyelsen har vært et stort problem og blodsukkersvingningene har til tider vært svært plagsomme i tillegg til en drøss med andre helseplager. Både fysisk og psykisk. Far i huset hadde sine helseutfordringer, så hele familien slet egentlig på det generelle kostholdet.

Vi er ikke de eneste. Mange opplever at de ikke klarer å gå ned i vekt eller de har mange helseplager og opplever betydelig bedring med å gjøre noen justeringer.

Så det generelle retningslinjene er ikke nødvendigvis det beste for alle. En del blir faktisk direkte syke. Mesteparten av de lidelsene vi sliter med i vårt moderne samfunn som overvekt, diabetes 2 og inflammasjonslidelser av ymse slag, Alzheimer, demens og flere kreftformer blir stadig oftere relatert til kosthold og livsstil.

En stor del av disse følger faktisk de generelle retningslinjene. De trener og gjør alt de kan, men kommer likevel ingen vei. Det kan da være veldig smart å prøve andre metoder. Det er flere veier som fører til mål.

Nedsatt toleranse for karbohydrater er en faktor det snakkes lite om. Toleransen for karbohydrater endrer seg med bl.a. alder, sykdom, medisiner, dårlig søvn, stress, lav aktivitet og overvekt. Vi tåler ikke det samme. Og mange tåler heller ikke nødvendigvis det samme som de tålte tidligere.

Bakteriefloraen endres også over tid. Ubalanse i bakteriefloraen i tarmen blir satt i sammenheng med stadig flere lidelser. Det er også en viktig årsak til at stadig flere utvikler forskjellige matintoleranser. Matreaksjoner handler om langt mer enn allergi og cøliaki.

Det er derfor gode grunner til at ikke alle tåler brød, ris og pasta like godt.

Mange klarer å nøste opp i disse ubalansene på egenhånd og gjør noen justeringer. Mange opplever å bli betydelig bedre. De gjør det eneste fornuftige. De lytter til kroppen, er åpne for nyere forskning, for så å prøve nye veier.

Det må da være mye smartere enn å fortsette med matvarer som tydelig medfører ubehag og sykdom.

Det forskes på kosthold og helse over hele verden, og all respekt for de som tør innrømme at det de tidligere har trodd på viste seg å være feil. Som bl.a professor Tim Noakes i Sør Afrika og Dr. Gary Fettke i Australia. Det som er synd er at disse legene som har forsket i en årrekke og som gjør alt de kan for å finne metoder som fungerer bedre enn de tradisjonelle, blir stoppet av myndighetene.

Selv om ingen av pasientene deres har klaget. Pasientene blir friske og er fornøyde, men det er av mindre betydning. Hvor blir det av nysgjerrigheten? Hvor blir det av ydmykheten for nyere tanker? Anbefaler å ta en titt på dietdoctor.com. Her finner dere foredrag, intervjuer og filmer som viser litt av de erfaringene og forskningen som ligger bak.

Hvor farlige kan det være å redusere inntaket av karbohydrater når folk blir friske?

I andre kulturer og i andre tider klarte de seg utmerket uten bl.a. kornprodukter.

Det er ingen som sier at alternativet til brød kun er majones og bacon, selv om det dessverre ofte blir fremstilt slik. Low carb er ikke no carb, men en reduksjon av karbohydrater og en økning av sunt fett (Low carb healthy fat - definisjnonen til dr Gary Fattke)

Vi har heldigvis et valg. Vi kan velge å lytte til disse nytenkende legene og forskerne

Eller vi kan velge å la være . Å heller fortsette som før. Men beveger vi oss da framover?

Er det å bedre å ta en pille eller kanskje fem enn å endre kostholdet tilbake til slik de spiste for 10-15 tusen år siden, og disse lidelsene vi sliter med i dag omtrent var fraværende? Det er egentlig et paradoks at det er mindre frykt for medisiner enn for å endre kostholdet. Selv om dødsfall av riktig foreskrevet medisiner står rimelig høyt på lista over dødsfall, også i Norge. (les gjerne boka Pillebefinnende av Geeelmuyden)

Hva er egentlig farligst? Medisiner er for all del viktig, men kanskje andre tilnærminger bør være et førstevalg?

De som velger å følge med og de som velger å prøve nye tilnærminger, er dessverre de som ofte kritiseres og latterliggjøres. Av de som ikke har satt seg inn i hva dette går ut på og som ikke har kjennskap til hvilken effekt de enkelte har oppnådd.

Det er for mange likevel best å holde seg til det gamle, og det er selvsagt deres valg, men jeg anbefaler likevel å vise litt åpenhet og nysgjerrighet.

De aller fleste som redusere inntaket av karbohydrater opplever at helsen blir bedre, vekten reduseres uten ubehag, sykdommer reverseres uten at det er noe problem å følge dette kostholdet over tid. Nettopp fordi sulten uteblir og fordi maten smaker kjempegodt. De fleste opplever betydelig mer stabilt blodsukker noe som gir utslag i mer stabile hormoner, mindre inflammasjon, mer stabilt humør, bedre konsentrasjon og utholdenhet og ikke minst mindre sult. De fleste kan gå lenger uten "påfyll", noe som gjør at de føler større ro, og at det totale matinntaket går ned. Uten ubehag, uten "oksehunger" og søtsug.

Så hva er egentlig så farlig?

Husk at low carb ikke er no carb, og det er mange varianter innen temaet. For noen er en reduskjon nok for å få betydelig helseforbedring, mens andre bør gå lenger. Her er det individuelle forskjeller.

De som prøver disse justeringene er selvsagt ikke dumme. Og ingen ville fortsatt hvis de ikke merket en forbedring i helsa. Det er vel det som bør være det overordna målet?

I Norge har vi 30 00 fedmeoperasjoner pr år, der vi opererer bort friske organer, før et lavkarbokosthold testes ut. Med all den risiko og komplikasjoner operasjoner medfører, skulle en tro at operasjon var langt farligere. Vi har også et stadig høyere antall diabetes 2 pasienter som blir anbefalt medisiner for å dempe blodsukkerstigning. Mange klinikker rundt om i verden regulerer blodsukkeret med å redusere inntaket av karbohydrater i stedet.

Hva er egentlig farligst?

På John Hopkins hospital har de behandlet epilepsi med lavkarbokosthold i over 100 år. De unngår å sette barn på sterke medisiner som gir et hav av bivirkninger og de unngår å operere i hjernene til disse barna.

Hvordan kan det å endre kosten være farligere? ( jmf filmen: First do no harm)

På universitetssykehuset i Würzburg bruker de ketogent kosthold som et supplement til behandlingen av kreft.

Teoriene er at kreftcelle kun kan leve på glucose og uten glucose kan heller ikke kreftcellene leve. Flere har fått kurert sin kreft. Hva har vi å tape på å prøve?

Selvsagt er ikke kostendring svaret på alt, men det kan være verdt å prøve før en går til mer drastiske tiltak.

Eric Westman, Andreas Eenfeldt, David Unwind, Steve Phinney, Tim Noakes og Jason Fung er bare noen av de legene som har mange års erfaring i denne tilnærmingen. De driver klinikker og sykehus og har etterhvert behandlet tusenvis av pasienter med lavkarbokosthold. Pasientene slipper medisiner, vekt reduseres, alle målbare parametre blir bedre og sykdommer reverseres. Og ikke minst, pasientene blir fornøyde, og fortsetter med dette kostholdet.

Hvor farlig kan det være?

Jeg har i voksen alder tatt ernæringsutdannelse ( Institutt for optimal næring, Danmark, nå Center for ernæring og terapi) og jobbet med klienter i 15 år.

Mange av mine klienter har fulgt de generelle retningslinjene, men de er likevel dårlige.

Når de prøver andre justeringer blir de fleste bedre. Det er mange justeringer som kan være gunstige innen kosthold, og alle trenger ikke gå på lavkarbokost, men de fleste har godt av en reduksjon. Særlig av de "raske" karbohydratene.

Jeg har i tillegg brukt mye tid på å dykke grundig ned i forskningen.

Mest forskning fra andre land, for vi henger dessverre litt etter her i gamlelandet, selv om det absolutt er fagfolk her også som våger å gå nye veier. Som bl.a Fedon Lindberg, Erik og Sofie Hexeberg, Geir Flatabø, Karl L. Reichelt. Bare for å neve noen.

Det som er synd er at de som prøver nye metoder blir stoppet, også her i Norge.

Men hvorfor skal vi ikke prøve nye metoder når de tradisjonelle ikke fungerer tilfredsstillende?

Mange i min omgangskrets strever med overvekt, diabetes 2, smertelidelser, betennelsestilstander, hjerte/ karlidelser og tar mange medisiner. Men å prøve ut et lavkarbokosthold i stedet, nei det anses for altfor farlig. Det er desverre våre helsemyndigheter som skaper denne frykten. Det foreligger etterhvert mye forskning som viser at andre metoder faktisk kan fungere langt bedre enn de vi holder fast på.

Selvsagt er det opp til hver enkelt hva de vil gjøre, men ha respekt for dem som velger å gå nye veier. Ikke minst for de som tenker nytt og baner nye veier. Det er de som fører oss framover.

Daglig hører jeg kommentarer om at lavkarbo er farlig.

Men hvis jeg setter opp et kosthold bestående av økologiske grønnsaker, kjøtt fra dyr som lever i det fri, fisk, fugl, egg, bær, kjerner, nøtter, frø, olivenolje og avokado. Så er vi egentlig i mål.

Det eneste som er utelatt er brød, pasta, ris og potet.

Og all "junk-food", snop og brus da.

Hvilke næringsstoffer er det egentlig som mangler?

Kan dette virkelig være farlig?

Det er ikke nødvendig å spise brød, boller, ris og pasta.

Jeg har kartlagt mitt kosthold grundig, og det er stappfullt av fiber, vitaminer, mineraler sporstoffer, proteiner og sunt fett. Jeg får i meg alle nødvendige næringsstoffer og alle prøver er fine. Kroppen får definitivt det den trenger og jeg har det betydelig bedre enn tidligere, da jeg fulgte de generelle retningslinjene. Det er enda en stykke til jeg er i mål, men å gå tilbake til å spise brød, ris og pasta er definitivt ikke veien.

Små utskeielser gir tydelig signal om at dette ikke er bra for meg.

Et lavkarbokosthold viser seg faktisk å gi bedre vektreduksjon, demper inflammasjon, gir bedre blodverdier, bedre blodsukker, bedre metthetsfølelse, mindre søthunger og bedre helse på alle vis for svært mange. Lidelser som vi tidligere har trodd var kroniske viser seg å være reversible. Det er da virkelig positivt.

Et lavkarbokosthold er ikke nødvendigvis det beste for alle, men det er heller ikke de generelle retningslinjene..

Poenget er at vi er forskjellige og har ulike behov.

Vi må ikke være så redde for å gå nye veier. Den sterke økning i helseplager som vi sliter med i den vestlige verden er definitivt ikke en mangel på medisiner, selv om legemiddelindustrien gjerne vil ha oss til å tro nettopp det.

Er det ikke bedre at vi gjør noen justeringer som gjør at vi holder oss friskere lenger og unngår å utvikle sykdom?

De som gjør nettopp det er ivertfall ikke dumme. Snarere tvert imot.

Hilsen Mette

Ref:

1. Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study

2-Latterliggjort og utfrosset sukkerforskning

2. BMJ 2013;347:f6340

2. BMJ 2015;351:h3978

3. BMJ 2016;353:i1246

4. Saturated Fat Finally Vindicated in Long Buried Study

5. Association of Dietary, Circulating, and Supplement Fatty Acids With Coronary Risk: A Systematic Review and Meta-analysis

6. Evidence from randomised controlled trials did not support the introduction of dietary fat guidelines in 1977 and 1983: a systematic review and meta-analysis

7. Dietary fat guidelines have no evidence base: where next for public health nutritional advice?

8. Circulation. 1969; 40: II-1-II-63

9. TIME May 13, 2014

10. Am J Clin Nutr May 1998 vol. 67 no. 5 828-836

11. Authority Nutrition December 2015

12. JAMA. 1988;260(13):1917-1921

13. Am J Clin Nutr March 2010 vol. 91 no. 3 502-509

14. Det store bedraget om kolesterol

15. Ketogent kosthold mot kreft