Vår bakvendte verden


Noe som forundrer meg stort er at mange er så lite interesserte i hva de selv spiser, og hvordan kosten egentlig påvirker deres helse, men blander seg samtidig veldig inn i hva andre spiser.

Vi lever i et land med et hav av valgmuligheter og det bør jo være opp til hver enkelt hva vi velger å spise. Slik er det definitivt ikke.

Hvis du f.eks velger bort noen råvarer fordi du ikke liker dem, eller fordi du har en allergi eller cøliaki, så er det helt akseptert.

Men hvis du velger å utelate en råvare fordi du får migrene eller magesmerter, men ikke har fått påvist dette på en blodprøve, så blir du ofte sett på som en særing.

Hvis du velger salat og vann fremfor halvt horn med skinke og cola, så får du spørsmål om du går på diett.

Hvis du utelater noen råvarer bare fordi du ønsker å gi kroppen de beste forutsetninger, ha en bedre hverdag og samtidig forebygge sykdom, så er du også en særing.

Mange mener at det ikke er nødvendig å gjøre noen tiltak før de har fått påvist en sykdom. Det er helt opp til dem, men hvorfor blande seg inn i hva andre gjør?

Du skal helst spise som alle andre, hvis ikke er du sett på med et skjevt blikk, og det blir gjerne også kommentert.

Det ser ut til at en stor del mener at vi alle bør spise etter lystprinsippet, stikke hode i sanden for hva vi utsetter oss for og ta sykdommene hvis de kommer. Utvikling av sykdom handler derimot ikke kun om uflaks.

De fleste livsstilsykdommer skyldes betennelsestilstander i kroppen der kostholdet spiller en vesentlig rolle, og de starter lenge før diagnosene er et faktum. De starter faktisk allerede mens vi er barn. Er det ikke mer hensiktsmessig å ta skikkelig grep før disse lidelsene er et faktum?

Som et lite eksperiment kan vi jo ta en titt på vår foreldregenerasjon, de som nå har passert 80. Ja, de haroppnådd høy alder, men mange av dem har alvorlige helseplager.

De jeg kjenner har fulgt de anvisningene som er gitt av myndighetene.

De har faktisk vært veldig flinke i så måte.

De har spist magert, har valgt margariner fremfor smør, og spist masse grovt brød. Om det har vært bra for dem kan diskuteres. Noen av dem har riktignok oppnådd høy alder, men ikke alle. Og de som har blitt gamle har en lang liste over sykdommer, og de sliter virkelig. Ikke bare av sykdommer, men av bivirkninger av mange ulike medisiner. Det ser lite kjekt ut å bli gammel, og jeg for min del ønsker ikke å følge i deres fotspor.

Hvorfor skal jeg gjøre som dem og ende opp med for høyt blodtrykk, for høyt kolesterol, overvekt, flere hjerteinfarkt og hjerneslag, revmatiske smerter, urinsyregikt, ryggsmerter og for ikke å snakke om demens? Og samtidig ende opp med medisiner for alle disse lidelsene som i tillegg medfører et hav av bivirkninger.

Jeg sliter med en alvorlig smertelidelse etter en skade for over 15 år siden, som preger livet mitt i stor grad. Å legge forholdene best mulig til rette for at kroppen skal fungere så optimalt som mulig, har derfor blitt et viktig satsningsområde.

Jeg har derfor valgt å ta en 3-årig dansk ernæringsstudie med oppdaterte råd, har fulgt nøye med i forskningen og testet ut stadig nye råd. Mye har skjedd.

Av effekt kan nevnes:

Mye bedre og mer jevnt energinivå

Mindre verk i muskler og ledd

Mindre hodepine

Bedre vektkontroll

Bedre hud

Bedre søvn

Bedre og mer jevnt humør

Mye mindre sultfølelse. Kan gå lenger uten å bli desperat sulten

Alle blodprøver er strålende

De viktigste endringene jeg har gjort med kostholdet er:

Redusert inntaket av karbohydrater til et minimum.

Byttet vanlig brød med litt glutenfritt lavkarbobrød (proteinbrød), frøbasert knekkebrød, egg og grønnsaker.

Generelt mye mindre brødmat

Generelt mer grønnsaker og bær

Mer fett i form av gode oljer, pesto, makrell i tomat, kokosmelk, kokosa (kokosfett)

Utelatt de matvarene som gir meg negative reaksjoner som melk, gluten, sukker og gjær.

Jeg har egentlig et mer spennende kosthold enn noen gang og koser meg med masse god mat. Hvis jeg, i tillegg til bedre helse kan forebygge alle de lidelsene den eldre generasjonen sliter med så vil det være en god bonus.

Jeg har ingen garantier, men har ingenting å tape. Poenget er ikke å fremheve at jeg har vært flink på noen måte, men jeg har tatt et valg.

Det merkelige er at jeg får mange reaksjoner på dette valget. Mange synes det er bare tull, siden jeg er slank i utgangspunktet. Hvorfor skal jeg tenke på kostholdet når jeg allerede er slank, er et vanlig spørsmål.

Kanskje det er fordi jeg har gjort de endringene jeg har gjort at jeg er slank, og slipper å kave med å holde vekta i sjakk? Men ”lavkarbo” handler jo om mye mer enn vekt. For meg er helseaspektet det aller viktigste. Hvorfor i all verden skal jeg spise matvarer som gjør meg dårlig?

Og alt det fettet, det er jo farlig får jeg ofte høre. Lavkarbokosthold betyr ikke nødvendigvis mye fett.

Jeg hiver absolutt ikke innpå med masse fett og har aldri gjort det. Jeg stabiliserer riktignok smootien og sorbéten min med kokosmelk, lager sjokolade av mørk sjokolade og kokosfett og har oljedressinger, pesto og aioli til salaten. Det er ikke verre enn det.

Kroppen min fungerer mye bedre enn før, og likevel så er det mange som ikke skjønner hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Selv de eldre som sliter skikkelig med alle sykdommene sine, har vanskelig for å forstå hvorfor jeg gjør som jeg gjør. De har jo spist vanlig norsk kosthold i alle år. Ja nettopp!

Jeg skal ikke prakke noe på noen, men jeg skjønner ikke hvorfor andre skal ha så sterke meninger angående mine valg som definitivt har forbedret min helse og livskvalitet.

Hvis jeg i tillegg kan forhindre å få de vanlige livsstilslidelsene så burde jo det være positivt.

Likevel er mitt kosthold ofte kilde til diskusjoner og mange meninger.

Det er egentlig en bakvendt verden.

Uansett, hva jeg velger å spise er mitt valg som er basert på kunnskaper og erfaringer som jeg har tilegnet meg i løpet av ernæringsstudier, 20 år som ernærgingsterapeut og egenerfaring.

For meg er dette forsøket verdt og jeg har ingenting å tape.

De beste ønsker om en god helse!

Hilsen Mette