Slik får du bedre kontroll på blodsukkeret

Er du følsom for karbohydrater? Noen kan spise så mye brød og karbohydrater de vil uten å legge på seg et gram, mens andre legger på seg av å lukte på en bolle.

Inntak av karbohydrater øker produksjonen av insulin, som er et hormon som sørger for å få sukker fra blodet og inn i cellene. Det er samtidig et fettlagringshormon som i tillegg trigger inflammasjon og smerte. Følsomheten for denne prosessen er individuell, men alle har godt av å få bedre kontroll over blodsukkeret og insulinproduksjonen.

Jo mer karbohydrater du spiser jo mer insulin må kroppen produsere for å klare å regulere blodsukkeret ditt.

Et lavere karbohydratinntak er derfor å foretrekke for de aller fleste og spesielt hvis du allerede har en helseutfordring. Du forebygger samtidig de fleste livsstilslidelser.

I Norge har brød, ris og pasta en sentral plass i kostholdet og inntaket av karbohydrater blir ofte alt for høyt. Også fruktjuice har den samme innvirkningen på blodsukkeret, og med å drikke fruktjuice flere ganger daglig blir blodsukkerpåvirkningen rimelig stor.

Jo mer følsom du er for karbohydrater jo mer har du igjen for å redusere inntaket av disse karbohydratene. .

Hvis du har hyppig behov for mat, har lett for å legge på deg, har celluliter, kviser, er trøtt og slakk og stort søtsug har du høyst sannsynlig dårlig toleranse for karbohydrater og for høy insulinproduksjon. Jo lettere du har for å legge på deg og jo vanskeligere det er for å kvitte seg med de ekstra kiloene, jo mer følsom er du.

Et redusert inntak av karbohydrater regulerer insulinproduksjonen og kan gi en stor helsemessig gevinst.

Bedre energinivå, mer stabilt humør, økt konsentrasjon og bedre vektregulering er umiddelbare effekter, samtidig som sykdomsprosesser kan stabiliseres, evt reverseres.

1. Øk inntaket av grønnsaker, bær, sunt fett og proteiner

2. Reduser inntaket av ”raske” karbohydrater

3. Komplekse karbohydrater tar noe lenger tid før de omdannes til sukker enn de "raske", men disse vil også medføre en økt insulinproduksjon. For de mest sensitive vil også disse kunne by på problemer og bør reduseres

4. Reduser inntaket av dårlig fett og "junk food

5. "Øk samtidig aktivitetsnivået

For mange er vekten den store motivasjonen til kostendring. Med å redusere inntaket av karbohydrater vil de fleste oppleve at vektreduksjonen går lettere. Hvis du samtidig øker aktivitetsnivået, går det ofte enda bedre.

Økt aktivitet bedrer følsomheten for insulin, og den hormonelle effekten er trolig den viktigste med økt aktivitet, ikke forbrenning av kalorier som vi tidligere har trodd.

En kombinasjon av et ”lavkarbokosthold” kombinert med økt fysisk aktivitet er godt utgangspunkt for regulering av vekt og bedre helse. Det er faktisk mer fornuftig dersom vektøkning er målet. Å øke vekten med kun unyttig fettvev som mange gjør ved å velge mer raske karbohydrater og annen usunn mat har ingen helseverdi. Betennelsesprosessen er jo der uansett og er definitivt ikke ønskelg.

Velg heller mer av sunn, ren mat med høyt næringsinnhold, evt spis hyppigere.

For mange er det nok med en justering, men de som er ekstra sensitive må som regel gå mer grundig til verks. Individuelle matintoleranser kan også gjøre det vanskeligere for enkelte. Ta derfor egne reaksjoner på alvor.

Følsomheten for karbohydrater endres også over tid. Rundt 25 års-alder vil mange erfare at de begynner å legge lettere på seg, selv om de spiser og trener som før.

I overgangsalderen blir denne effekten ytterligere forsterket, både for kvinner og for menn. En ytterligere innstramming av karbohydrater kan dermed ha god effekt.

Når inntaket av karbohydrater reduseres og inntaket av sunt fett økes må også inntaket av grønnsaker økes. Fett er helt avhengig av at det er nok antioksydanter tilgjengelig for at det skal ende som helsefremmende sluttprodukt.

Et lavkarbokosthold betyr ikke nødvendigvis fråtsing i bacon og majones som mange tror. Ta en titt på bildet til Lavkarbobloggen.no. Det ser da både sunt og godt ut. Hovedforskjellen til den ordinære matpyramiden er egentlig mengden kornprodukter og mengden fett. Basisen er faktisk grønnsaker, ikke bacon, majones og smør som mange tror.

Det er mye bedre å ta tak i blodsukkersvingningene på et tidlig tidspunkt enn å vente til du har fått et alvorlig helseproblem.

Hvis ubalansen får utvikle seg er det ikke usannsynlig at velstandsvalken etterhvert vil utvikle seg til ytterligere vektøkning, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, og etterhvert også diabetes type 2. Betennelses- og smertetilstander er også ofte resultatet.

Stadig yngre rammes av diabetes type 2. Også hjerneslag rammer stadig yngre og disse utfordringene er det største helseproblemet i Norge i alle ledd i helsevesenet.

Det er ikke noe poeng å la det gå så langt.

Forebygging burde være en fordel for den enkelte, men også fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Gevinsten med bedre helse og økt livskvalitet er en stor bonus.

Forebygging er undervurdert.

De beste ønsker om en bedre helse!

Mette