Paradigmeskifte

Overvekt er en av vår tids største helseutfordringer. I tillegg mener nesten halvparten av oss vi reagerer negativt på ulike matvarer. Vi har en situasjon med ”epidemier” av nye lidelser hvor trolig kosthold og livsstil spiller en sentral rolle. Vi er dermed nødt til å ta inn over oss at ikke alle rådene som har vært retningsgivende gjennom mange år er de beste for oss.

Mange utfordringer kan riktignok unngås ved å følge statens velkjente ernæringsråd, som å spise mer fisk og grønnsaker. Det kan derimot se ut som noen av rådene bør justeres for en stor del av oss, blant annet anbefalingen av mengen karbohydrater. Anbefalingene fra statens ernæringsråd er at 50-60% av energi inntaket bør komme fra karbohydrater. Når vi vet at mesteparten av karbohydratene blir omdannet til sukker og oppfører seg som sukker i kroppen er trolig 50- 60 % karbohydrater altfor høyt. Store blodsukkersvingninger med økt produksjon av insulin, påfølgende insulinresistens og diabetes type 2 er ofte resultatet. Det kan dermed se ut som om en reduksjon av karbohydratinntaket er det vi bør rette fokus mot fremover. Vi har også ulik toleranse for karbohydrater. Den varierer i forhold til bl.a. aktivitetsnivå, alder, sykdom, medisinbruk og kosthold.

Anbefalingene bør trolig være på omtrent halvparten, altså max 30 %. Det er gode holdepunkter for at inntaket av sunt fett, både umettet og mettet, grønnsaker og sunne proteinkilder, gjerne vegetabilske, bør økes på bekostning av karbohydratene. De karbohydratene vi velger bør være ”langsomme” med høyt fiberinnhold.

Det er nok holdepunkter for at dette vil kunne gi en stor helsemessig gevinst, både som behandling og forebygging av sykdom.

Det er egentlig ganske logisk at vi heller bør velge et kosthold som gjør at vi unngår insulinresistens og alle helseplagene det kan føre til, i stedet for å spise for mye karbohydrater og vente med tiltak når diabetes type 2 og andre sykdommer er et faktum.

Sukker er sammensatt av sukrose og fruktose og det kan se ut som om det er fruktosedelen i sukkeret som skaper mest helseproblemer. Fruktosens innvirkning på stoffskiftet, tarmfloraen og leveren er dermed en alvorlig trussel som gjør at all mat som inneholder fruktose (også rent sukker) er særdeles uheldig og bør utelates. Fruktose er i dag tilsatt i en mengde produkter for å gi søtsmak. Disse produktene bør vi unngå. På grunn av innholdet av fiber og antioksidanter i frukt, ser fruktose i naturlig form ikke ut til å ha samme negative effekt som tilsatt fruktose. Inntaket av frukt bør likevel ikke overdrives. Et par frukter pr dag er en god rettesnor.

Betydningen av en dårlig bakterieflora i tarmen får stadig større interesse i forhold til forståelsen av utvikling av flere sykdommer. Den vil trolig også kunne få betydning i forhold til forebygging og behandling av sykdom i framtiden.

For at fordøyelsessystemet skal kunne fungere optimalt må også individuelle matreaksjoner tas hensyn til. Det nytter derfor ikke å gi råd som skal være de samme for alle. Stadig inntak av matvarer som medfører negative raksjoner vil kunne påvirke tarmens funksjon og den enkeltes helse. Individuelle reaksjoner må derfor tas på alvor for å kunne få gjort noe med den totale helsetilstanden.

Sentrale kostråd:

  1. Kutt ut sukker/ fruktose

  2. Kutt ut brus, juice og andre leskedrikker

  3. Spis max. 2 frukt pr. dag

  4. Spis mer grønnsaker

  5. Spis mer fisk

  6. Få i deg nok omega 3 (fisk, vilt, linfrø, tilskudd)

  7. Spis sjømat, egg og kjøtt (helst fra lykkelige dyr)

  8. Velg økologisk der det er mulig (både mat og drikke, også vin)

  9. Drikk vann

Samtidig med en kostendring er økt aktivitetsnivå en viktig faktor. Den viktigste effekten av økt aktivitet er trolig økt følsomhet for insulin og ikke forbrenning av kalorier som vi tidligere har trodd. Dermed bremse utviklingen av insulinresistens.

Du vil samtidig få de andre gode effektene av trening som bedre blodgjennomstrømning, økt muskelutvikling, bedre energinivå, bedre humør og ikke minst økt livskvalitet. Effekten av økt aktivitet vil også bedres ved at blodsukkernivået stabiliseres.

Det er ikke fettet vi skal bekymre oss over. Det er selvsagt vesentlig at du velger fett av god kvalitet som gir kroppen de beste forutsetningene. Kombinert med mye grønnsaker i alle regnbuens farger og sunne proteinkilder, blir det et balansert måltid.

De 3 første punktene på lista står ikke i kostholdslærebøkene, da de er såpass nye. De blir likevel pr. dags dato tatt med i undervisningen ved bl.a. Høgskolen Stord/ Haugesund, av Jan Helge Halleraker, lege og førstelektor. Rådene er forsåvidt ikke nye, de var også sentrale under ernæringsterapiutdannelsen ved Institutt for Optimal Næring, i 2001-2004. Dengang var rådene kontroversielle, men nå begynner disse rådene å bli mer akseptert.

Vi velger alle selv, men dersom du fremdeles strever etter å ha fulgt de ”gamle” kostrådene er det kanskje på tide å endre kurs. Kanskje kan disse justeringene være mer hensiktsmessige for deg.

Fordi vår forståelse for sykdomsutvikling er i endring, står vi trolig foran et paradigmeskifte, der nyere forskning bør tas mer hensyn til. Det er nok holdepunkter for at det ivertfall er verdt et forsøk.

De beste ønsker om en god helse!

Hilsen Mette