Motstand mot mulighetene!


Jeg leste nylig et blogginnlegg til Pål Jåbekk.

http://www.kostnytt.no/autoimmune-sykdommer-livsstil/

Pål Jåbekk virker som en særdeles kunnskapsrik mann, som kommer med mange gode innspill.


Formuleringene hans er på ingen måte bastante. I dette innlegget legger han vekt på at også autoimmune lidelser kan påvirkes av kostholdet.

Rådene han gir er etter min mening fornuftige, og er relatert til nyere forskning.

Det som forundrer meg er alle de negative reaksjonene som står i kommentarfeltet.

Bl.a. at Pål Jåbekk har lite kompetanse. Jeg lurer på hvilken kompetanse de som kommer med disse påstandene har, for å komme med slike uttalelser.

Det andre som forundrer meg stort at det virker som om mange har så sterk motstand mot å ta imot viten som ansvarliggjør dem selv.


Det er jo egentlig helt fantastisk at kostholdet kan brukes terapeutisk. Tenk at det er mulig å spise seg bedre av autoimmune sykdommer. Tenk at en liten endring i kosthold kan forbedre livskvaliteten med å få kontroll på en rekke plager og lidelser.

I Jåbekks innlegg står det IKKE at alle blir friske, men at du KAN bli bedre. Likevel hiver mange seg på kritikkbølgen og dømmer rådene nord og ned.

Jeg tror at motviljen til å ta imot ny viten bl.a. kan henge sammen med motviljen til å innrømme feil. For hvis Pål Jåbekk har rett, som jeg tror han har, må vi samtidig innrømme at vi tidligere har tatt feil. Den innrømmelsen sitter dypt.


Men verden går framover. Også innen ernæring.

Stadig nye forskningsresultater beskriver sammenhengen mellom dårlig bakterieflora og utvikling av sykdom og matens innvirkning på kroppens hormoner. Begge deler påvirker hele kroppen og gir oss dermed et hav av muligheter.

Jeg er så enig med Pål Jåbekk i at bakteriefloraen trolig kan ha betydning også i forhold til autoimmune lidelser. Hvorfor skulle akkurat den lidelsen holdes utenfor, når alt annet påvirkes?

Jeg tror også at motviljen mot at vi selv er ansvarlige for egen helse er stor. Det er selvsagt mange faktorer som spiller inn på helsa, men livsstilen betyr nok mye som Pål Jåbekk nevner i sitt innlegg.


Selv om vi har ansvar for egen helse, betyr ikke det at vi selv er skyld i våre egne lidelser, men at vi har påvirkningsmuligheter.


Hvorfor ikke ta imot denne innsikten og gripe mulighetene fremfor å møte dem med motstand?

Hvis du ikke blir bedre kan muligens utviklingen begrenses.

Det kan neppe være negativt.

Pål løfter ikke pekefingen, han deler muligheter.


Vi kan velge å høre på ham eller la være, men ingen trenger føle seg angrepet.

Verden går framover, også innen ernæring og å åpne opp for mulighetene er langt mer optimistisk enn å holde fast ved gamle overbevisninger.



Ha en strålende dag :)